Palestina ligger i Chile

Flere palestinere i Chile har fortsatt boliger i Palestina, og noen drømmer om palestinsk pass.

Hasna Al-Marzuk åpner døra iført jeans og et rødt skaut som dekker håret. Hun ønsker velkommen på spansk og vinker oss inn i den knøttlille stua. Hun kom til Chile for to år siden sammen med 112 andre palestinske flyktninger som tidligerebodde i flyktningleirer i Irak.

- Da vi kom ut av flyet sto det en masse chilenske palestinere på flyplassen og viftet med palestinske flagg, minnes hun.

- Og da vi kom til boligområdet hadde de stengt av hele gata og laget folkefest for oss.

Det var de chilenske palestinerne som feiret flyktningenes ankomst. Chile har nemlig den største palestinske kolonien utenfor den arabiske verden. Man regner med at det er om lag 200.000 mennesker av palestinsk herkomst i Chile. Palestinas ambassadør May Kaileh hevder de er over 300.000.

De første palestinerne kom til Chile på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, mens Det osmanske riket hersket over Palestina. Ingen vet egentlig hvorfor de reiste helt til Chile. Kanskje var det fordi migrasjonsreglene ikke var så strenge.

Opprettelsen av staten Israel i 1948 og seksdagerskrigen i 1967 skapte nye migrasjonsbølger. Da var Chile et naturlig reisemål for alle som allerede hadde slektninger der.

Hasna Al-Marzuk hørte om palestinerne i Chile for første gang i flyktningleiren i Irak. Hun fikk lyst til å reise dit, minnes hun.

- I begynnelsen kom palestinerne med klær til oss, og når de kjente at det var kaldt i leiligheten ordnet de med varmeovn. Selv om de ikke kunne arabisk kom de hjem til meg og fulgte meg ut for å handle mat, forteller hun.

Men de er ikke virkelige palestinere, sier hun.

- De ser ut som chilenere.

Ishag El Masou, som kom til Chile for nesten 50 år siden, forteller at de fleste av de chilenske palestinerne er kristne, fordi de eller deres forfedre kom fra Betlehemsområdet. Ingen bar slør, og de var mer ”open minded” enn de nye flyktningene, forteller han. Å være palestiner i Chile handler først og fremst om arabisk mat, musikk og det palestinske fotballaget.

- I motsetning til jødene har vi ingen tro som forener oss. Det gjør at vi ikke organiserer oss for å få politisk innflytelse, sier han.

Selv føler han seg mer som palestiner enn som chilener, til tross for at han har bodd i Chile det meste av livet. Siste gang han besøkte Palestina var for to år siden.

- Jeg har et jordstykke der, som jeg ville se til. Men nå ligger det bak et nytt sjekkpunkt, så jeg kan ikke ta meg fram dit, forteller han.

Palestinas ambassadør May Kaileh forteller at det er mange som er i samme situasjon som Ishag El Masous.

- Mange har slektninger eller hus i Palestina, og de spør om retten til å vende tilbake. De ber om palestinsk statsborgerskap, men ifølge Osloavtalen kan vi ikke gi dem det, sier hun.

- I fredsprosessen er spørsmålet om de palestinske flyktningene et av hovedpunktene i forhandlingene. Vi mener palestinerne i Chile har samme rett som andre til å vende tilbake, sier hun.

Ishag El Masou håper på palestinsk statsborgerskap. Han sier det er viktig å få en anerkjennelse. For den yngre generasjonen er ikke det like viktig.

- Jeg følte meg som en innvandrer da jeg besøkte Palestina for to år siden, forteller Nicole Saffie. Hennes besteforeldre bodde i Palestina.

Hun besøkte huset i Betlehem, der hennes farfar en gang bodde. Og hun forsøkte å snakke arabisk med mennesker hun møtte.

- Jeg snakker ikke særlig godt arabisk, for jeg har lært meg det som voksen. Min far snakket aldri arabisk med meg, forklarer hun.

Hun føler seg både som chilener og palestiner, sier hun. Det påvirker også hennes syn på konflikten mellom Israel og palestinerne. Nicole Saffie har vært med i et fredsprosjekt der palestinske og jødiske ungdommer treffes for å dempe konflikten mellom gruppene, og hun har flere jødiske venner. For henne er konflikten langt borte.

- Konflikten i Palestina er nær når noe skjer, som da Israel invaderte Gaza. Men her i Chile er vi, både palestinere og jøder, først og fremst chilenere, sier hun.