Hopp til innhold

torsdag 24. mai 2012Bistandsaktuelt forside

Pengemangel hemmer FN-målene

Resultatene etter ti år med global innsats for å nå FNs tusenårsmål innen 2015 er ujevne. I innspurten velger FN å fokusere på suksessene. Men bistandsveksten har stoppet opp.

  • Tips en venn
  • Skriv ut
MDG1

Stadig flere jenter går nå på skole rundt i verden, men de mest utsatte gruppene faller fortsatt utenfor. Foto: UN Photo

Tusenårsmålene

• Tusenårsmålene er et resultat av mange toppmøter som fant sted i regi av FN på 90-tallet, og inneholder åtte hovedmål samt en rekke delmål for bekjempelse av fattigdommen. De ble vedtatt på det store Tusenårstoppmøtet i 2000.

• De fleste av målene skal innfris innen 2015, mens enkelte har kortere eller lengre frister for innfrielse. 

•Hovedmålene er: Utrydde ekstrem fattigdom og sult. Sikre utdanning for alle. Styrke kvinners stilling. Redusere barnedødeligheten. Redusere svangerskapsrelatert dødelighet. Stoppe spredning av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer. Sikre miljømessig bærekraftig ­utvikling. Bygge et globalt ­partnerskap for utvikling.

 Pengemangel gjør at FNs tusenårsmål om utdanning for alle innen 2015 neppe vil kunne nås. Det samme gjelder også andre områder.

– Tusenårsmålene har allerede løftet millioner av mennesker ut av fattigdom, reddet barns liv, og sikret deres skolegang, FNs generalsekretær Ban Ki-moon da han torsdag lanserte FNs tusenårsmålsrapport for 2011.

Mødredødeligheten er redusert, kvinners muligheter er styrket, flere har tilgang til rent drikkevann, og millioner er reddet fra dødelige sykdommer.

Samtidig innrømmer Ban at de mest sårbare gruppene fortsatt ikke blir nådd.

– Det vil også bli en utfordring å beskytte de mest sårbare mot de ødeleggende konsekvensene av kriser som konflikter, naturkatastrofer og stigninger i prisene på mat og energi, sier FNs generalsekretær. Han påpeker at å nå Tusenårsmålene vil kreve rettferdig og inkluderende økonomisk vekst.

– En vekst som vil muliggjøre utvikling for alle, spesielt de fattige og marginaliserte. Fra i dag og frem til 2015 må vi sørge for at løfter som er blitt gitt, blir til løfter som holdes, sier Ban.

Selv om Ban slår an en optimistisk tone er det lite sannsynlig at de fleste av Tusenårsmålene vil bli nådd innen 2015 i store deler av verden.

Utfordringene

  • Selv om det igjen er økonomisk framgang mange steder sliter de fleste land med å skaffe nok jobber.
  • 16 prosent av innbyggerne i utviklingsland legger seg sultne, slik har det vært i flere år.
  • I 2009 var nærmere en fjerdedel av barn i utviklingsland undervektige. 
  • Barn fra de fattigste familiene i utviklingsland har dobbelt så stor sjanse for å dø før femårsdagen, i forhold til barn fra rike familier.
  • Å være fattig, kvinne eller boende i et konfliktområde øker sjansen for at et barn ikke begynner på skolen, viser rapporten. På verdensbasis bor 42 prosent av barna som ikke er innrullert i skolen i fattige land rammet.
  • Over 2,6 milliarder mennesker mangler fortsatt tilgang til skikkelige sanitære forhold. Nær to tredjedeler av menneskene som kun har tilgang på åpne sanitære løsninger bor i Sør-Asia: Ingen betydelig fremgang er gjort mellom 1995 og 2008. Dette medfører en betydelig helserisiko.

–  For å sette fart på arbeidet med å nå tusenårsmålene, er det nødvendig å inkludere alle befolkningsgrupper i godene som følger med økonomisk vekst. Det er særlig viktig at kvinner og minoriteter blir en del av løsningen, sier Jakob Simonsen, direktør for FNs utviklingsprogram UNDPs nordiske kontor.

Bistandsstagnasjon

FN mener at flere av målene kan fortsatt nås med målrettet innsats. Problemet er at bistanden vil neppe øke noe særlig de nærmeste årene.

Aldri før er det gitt så mye bistand. I 2010 ble det utdelt over 128 milliarder dollar i bistand, men FN-rapporten konstaterer at man må ”forvente magrere år framover”.

Allerede i fjor skrev FNs generalsekretær Ban Ki-moon at ”utsiktene for ikke å oppnå Tusenårsmålene på grunn av manglende støtte er meget reell. Det vil være et uakseptabelt nederlag, både moralsk og praktisk.”

Ved åpningen av høynivåmøtet til FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) denne uken sa visegeneralsekretær Asha Rose Migiro at mangel på penger gjør at arbeidet med utdanning for alle i løpet av de neste fire årene har stoppet opp.

Behov for milliarder

Det er behov for nærmere 90 milliarder kroner i året de nærmeste årene for å kunne dekke utdanningsbehovene i lavinntektslandene. Givere bevilget kun i underkant av 28 milliarder i 2008. UNESCO regner med at 73 millioner barn vil stå uten skolegang innen 2015.

– Selv om vi har sett stor fremgang internasjonalt i forhold til at barn får tilbud om grunnskolegang, ser vi at store behov fremdeles står udekket. Av 67 millioner barn som ikke får skolegang, lever 28 millioner i land preget av kriser og konflikt. Utdanning er den viktigste enkeltinvesteringen for et barns liv. I områder og land med høyrisiko må en særlig sørge for at retten til utdanning blir opprettholdt og inkludert i den internasjonale humanitære krisehjelpen, sa Redd Barnas Tove R. Wang på . 

Innen helse sitter pengeløftene mer løs.  På giverkonferansen til vaksinealliansen GAVI i juni ble det gitt løfter som var større enn forventet. Dersom pengeløftene innfris vil alliansen kunne vaksinere ytterligere 250 millioner barn innen 2015.

FN-rapporten trekker fra disse framgangene:

  •  Innen 2015 vil den globale fattigdommen ha falt til under 15 prosent, som er langt under det opprinnelige målet. Dette er takket være den økonomiske veksten i land som Kina, India og Brasil. 
  • Flere av verdens fattigste land har gjort fremskritt innenfor utdanning. Burundi, Rwanda, Madagaskar, Samoa, São Tomé og Príncipe, Togo og Tanzania har oppnådd, eller nærmer seg målet for universell grunnskole.
  • Antall dødsfall blant barn under fem år ble redusert fra 12,4 millioner i 1990 til 8,1 millioner i 2009. Dette betyr at nærmere 12000 færre barn dør hver dag, mye er takket være innsatsen mot meslinger.
  •  Antall malariadødsfall har sunket med 20 prosent på verdensbasis, fra nærmere 985 000 i 2000 til 781 000 i 2009.
  • Antall nye hiv-infeksjoner har sunket jevnt. I 2009 ble 2,6 millioner smittet med hiv. Dette er en nedgang på 21 prosent, siden 1997.
  • 13 ganger så mange mennesker fikk antiretroviral behandling mot hiv/aids i 2009 i forhold til i 2004, takket være økt finansiering og utvidete nøkkelprogrammer.
  •  Nærmere 1,1 milliard flere bybeboere, og 723 millioner på landsbygdene, har mellom 1990 og 2008 fått tilgang til rent drikkevann.

 

 

Publisert: 07.07.2011

Skriv en kommentar

Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.