Flere hundre pastorer i Mexico har flyttet for å unngå å bli myrdet etter at de har nektet å betale til narkotikakartellene. Sosial utvikling er nødvendig for å stanse ungdomsrekruttering til bandene.
Myndighetene i Mexico bruker hæren i kampen mot narkobandene. Ofte er det krigslignende tilstander. Kirkeledere mener at regjeringen bør heller satse på å skaffe jobb og utdanning til ungdommer som ofte rekrutteres av de kriminelle. Foto: Scanpix
Arturo Farela, president for den nasjonale paraplyorganisasjonen for evangeliske kirker i Mexico, er selv blitt truet av narkobandene. Foto: Maria Pettersson
Selv katolske prester rammes av utpressing. Noen steder blir kveldsgudstjenester avlyst av hensyn til sikkerheten.
– Narkotikakartellene forfølger oss, sier Arturo Farela, president for den nasjonale paraplyorganisasjonen for evangeliske kirker i Mexico.
Han har selv blitt truet, og sier utpressing nå er i ferd med å bli en del av hverdagen til mexicanske pastorer. Mange kirker får jevnlig besøk av kriminelle ligaer som krever en månedlig sum basert på antallet sitteplasser i kirken. En pastor ble krevd for 5700 kroner i måneden fordi kirken hadde 500 sitteplasser. Noen pastorer betaler av redsel. Særskilt utsatt er sentre for rehabilitering av alkohol- og stoffmisbrukere, som blant annet hjelper tidligere kriminelle med å komme ut av avhengigheten. I juli i år ble 19 personer drept ved ett av sentrene i Ciudad Juarez.
Arturo Farela forteller at truslene begynte for omtrent fire år siden, og at situasjonen er blitt dramatisk forverret i løpet av de fire årene.
– Mange mexicanske pastorer har flyttet fra de hardest rammede statene i nord, og en del utenlandske pastorer har reist fra landet, sier han.
Selv den katolske kirken er rammet.
– Pengeutpressing av prester forekommer, sier Víctor René Rodríguez Gómez, generalsekretær for sammenslutningen for biskoper i Mexico, CEM.
I mange byer organiserer den katolske kirken nå sivilt vakthold i nabolaget om natten, og oppfordrer til anmeldelse av lovbrudd. Dessuten har biskopene i noen regioner bestemt at det ikke skal foregå aktiviteter uten for kirkens bygninger, ettersom det har forekommet trusler i forbindelse med religiøse sammenkomster i byer.
– I noen regioner har biskopene bestemt at de ikke holder gudstjenester om ettermiddagene. Dette dreier seg mest om sikkerheten til de som deltar på gudstjenestene, sier Víctor René Rodríguez Gómez.
Til og med noen evangeliske kirker har sluttet med kveldsaktiviteter.
– Vårt budskap er nøyaktig det samme som før, men likevel utsettes vi for mye en større risiko nå, sier Arturo Farela.
Til tross for dette har ikke kirken bedt politiet om hjelp.
– Vi ber Gud om hjelp, fortsetter han.
– Løsningen ligger ikke i at politiet låser inne ungdommene i fengsel eller dreper dem.
– Vi ønsker ungdommene velkommen til kirken og forteller dem at Gud har en plan for dem.
Han mener det er galt å legge hele ansvaret på de kriminelle.
– Det finnes tusenvis av ungdommer som verken studerer eller får skaffet seg arbeid, og dette gjør at de dras inn i organisert kriminalitet, sier han.
Noen mener at Mexico, på grunn av all voldskriminaliteten i landet, nå opplever den største trusselen mot demokratiet siden revolusjonen på begynnelsen av 1900-tallet. Den organiserte kriminaliteten har vokst enormt siden 1980-tallet, og de kriminelle har tilgang til våpen som finansieres av innenlandske og utenlandske markeder for illegale stoffer. I de siste årene har dessuten nye illegale aktiviteter som hvitvasking av penger, kidnapping og menneskehandel blitt benyttet. Samtidig har landet for øvrig hatt en relativ langsom utvikling. Og tall fra det nasjonale statistiske instituttet i Mexico viser at arbeidsløsheten har økt markant siden 1990-tallet.
President Felipe Calderón forsøker å bekjempe den organiserte kriminaliteten ved hjelp av hæren, men dette har ennå ikke ført til bedre sikkerhet for mexikanerne. I fjor uttrykte USA bekymring over den negative utviklingen i Mexico. Den katolske kirken skriver i en rapport at staten må gi ungdommene flere muligheter slik at de ikke lokkes inn i kriminelle miljøer. Artur Farela håper at staten vil skape flere utdanningsplasser og jobbmuligheter for ungdommene.
– Kidnappede personer som har sluppet fri, forteller at flere av kidnapperne ikke er eldre enn 15 år.
– Dette kan ikke bare være tenåringenes feil, sier han.
Publisert: 03.09.2010
Skriv en kommentar
Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.