Produktive risbønder mangler marked

De rundt 2000 bøndene i det 500 hektar store vanningsprosjektet Domasi i Machingadistriktet har 0,2 hektar hver. Der ventes de å produsere i gjennomsnitt 25 50-kilos sekker ris.

Når en reiser gjennom rismarkene er det tydelig at bøndene i området ikke kommer til å sulte. Det de trenger mest er tilgang til et marked for å selge risen.

Mange bønder har fortsatt ris fra fjorårets avling hjemme, i hovedsak fordi de mangler marked. Det er oppkjøpere som kan kjøpe, men bøndene i Domasi vannbrukerforening er blitt enige om ikke å selge til hvilke som helst oppkjøpere.

Denne enigheten har hjulpet dem. De siste fire årene har mange bønder tjent gode penger. De har bygd nye hus, gode etter malawisk standard. Noen kan kjøpe bil.

Thom Mwanje har en rismark på 0,2 hektar. Han har allerede bygd et hus med tre soverom og bølgeblikktak. Hans viktigste mål etter å ha solgt årets risavling er å kjøpe en bil.

– Jeg regner med å produsere over 30 sekker ris i år. Hver sekk vil bli solgt for rundt 50 dollar (300 kroner). Med 30 sekker forventer jeg dermed å tjene 1500 dollar, sier han.

Det er mange penger for bønder på landsbygda, der leveomkostningene er lave. De har verken strømregninger eller vannregninger.

- Vi må bare betale skolepenger for barna. Når noen selger ris for 1000 dollar er det en masse penger, sier 28 år gamle Rhodgers Salade.

Han dyrker både ris og mais. Etter tørken tidligere i år har risdyrkerne større sjanse for å unngå sult, sier han.

Bøndenes situasjon er ytterligere forbedret ved at organisasjonen African Institute for Corporate Citizenship (AICC) har hjulpet dem med lån på 60 til 80 dollar til å kjøpe kunstgjødsel og andre innsatsvarer. AICC støttes av en rekke organisasjoner, blant dem Norad.

Abdusalaam Bwanali har også satset på ris, etter å ha sett sine kolleger tjene gode penger på risdyrking. De fleste av hans venner har bygd seg nye hus for penger fra salg av ris, forteller han.

Bøndenes sammenslutning selger risen i store partier til oppkjøpsselskaper. Men det er problemer med å finne markeder som kan ta imot all risen.

Departementet for landbruk og matsikkerhet er tilfreds med at risbøndene har forbedret sine levekår. Førstesekretær Andrew Daudi, som nylig besøkte risprosjektet, sier han er imponert over risproduksjonen og hvordan bøndene nå kan bygge hus og kjøpe biler med inntekter fra jordbruk. Med endringer i klimamønsteret bør bøndene bruke moderne jordbruksmetoder, sier han, og legger til at regjeringen er forberedt på å hjelpe dem.

AICCs landleder Daisy Kambalame Kalima sier hennes organisasjon bestemte seg for å bistå bøndene fordi de manglet innsatsvarer.

- Dette er en måte å forbedre levekårene på landsbygda, sier hun.

Machingadistriktet har mer enn 250.000 hektar dyrkbar mark, men bare anslagsvis 10.000 hektar blir dyrket, ifølge landbruksdepartementet.

Jordbruk er den klart viktigste næringen i Malawi, med tobakk som viktigste salgsavling og mais som viktigste matavling. Ris er den nest viktigste salgsavlingen. Når nå flere og flere bønder dyrker ris, tror regjeringen det vil bedre bøndenes levekår.

Det er rundt seks risprosjekter i Malawi. Domasiprosjektet startet i 1972. Lokale bønder fikk opplæring av risbønder fra Taiwan, men regjeringen til president Bingu wa Mutharika droppet for få år siden samarbeidet med Taiwan, fordi de heller ville satse på Kina.