Miljøfokus i rekordhøyt bistandsbudsjett

Bistandsbudsjettet for 2012 er en prosent av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI).  Det er en prosentvis nedgang fra årets budsjett, som utgjorde 1,02 prosent av BNI, og fra 2009, da bistand utgjorde 1,09 prosent.

– Jeg er stolt over nok et rekordhøyt budsjett for norsk utviklingssamarbeid. Men fattige land trenger også flere investeringer. Derfor styrker vi innsatsen for å koble bistandspenger til gode investeringer som skaper utvikling, sier miljø og utviklingsminister Erik Solheim.

     Mer om bistandsbudsjettet:  Skogen får mest

                                                         Solheim venter folkets støtte

                                                          Slik reagerer bistands-Norge

                                                          Kun flau ørkenbris over Nord-Afrika

                                                          - Overfladisk om samstemthet

Det totale bistandsbudsjettet øker med solide 2,9 prosent neste år – til rekordhøye 27, 8 mrd. kroner. I tillegg kommer effekten av sannsynlige innsparinger på lavere kostnader ved bosetting av flyktninger i Norge. Sistnevnte utgiftspost, som er godkjent internasjonalt som utviklingshjelp, er kuttet med 272 millioner kroner. Begge deler bidrar til at Solheim, Støre og Stoltenberg kan bruke mer på sine internasjonale hjertesaker neste år, som klima- og skogsatsingen, menneskerettigheter og helse.

Av de større programkategoriene er det globale ordninger som øker mest (+ 4,1 prosent). Multilateral bistand øker kun med 1 prosent, mens bilateral bistand øker med 1,3 prosent. På sistnevnte post, som utgjør den tradisjonelle stat-til-stat-bistanden er det kun Afrika som har fått økning (+ 2,2 pst.). Regjeringen mener at både Asia, Midtøsten og Nord-Afrika og Latin-Amerika bør klare seg med nullvekst og samme beløp som i fjor.

 

Fornybar energi og næringsliv: Utvikling av fornybar energi øker med 255 millioner kroner.

– For å få til utvikling i fattige land trenger folk strøm. Det er nøkkelen til utvikling. Skoleelever må ha leselys. Strøm må til for å oppbevare medisiner. Mangel på strøm gjør sårbare grupper ekstra sårbare. Energi er også en forutsetning for investeringer i framtidens næringsliv, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Omlag halvparten av Norfunds investeringer er i fornybar energi.

Norfunds posisjon i norsk bistand befestes med årets budsjettforslag. I fjor fikk Norfund en kjempeøkning. I år øker det årlige tilskuddet til investeringsfondets grunnfondskapital med 4 prosent og er nå oppe i hele 788 millioner kroner. Det er for eksempel 288 millioner kroner mer enn hele bistanden til Midtøsten og Nord-Afrika, og nesten 600 millioner kroner mer enn hele bistanden til Latin-Amerika.

Også fondets tapsavsetninger øker – i et urolig internasjonalt finansmarked – fra 243 til 263 millioner kroner. Norfund er Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland.

Klima- og skogsatsingen:  Denne posten har øker med 387 millioner kroner til totalt 2,6 milliarder kroner.

      Les mer: Skogen får mest

Klimatilpasning: Utvikling av klimarobust landbruk øker med 159 millioner kroner. Dette er en viktig signal til afrikanske land foran FNs klimamøte i Durban i november/ desember.

Humanitært arbeid: - Den globale økonomiske krisen rammer mennesker i nød hardt. Regjeringen øker derfor sitt humanitære bidrag med 183 millioner kroner til totalt 2,2 milliarder kroner i 2012, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. Norske bidrag kanaliseres hovedsakelig gjennom FN, Røde Kors og andre frivillige organisasjoner.

Menneskerettigheter: Regjeringen styrker arbeidet for demokrati og menneskerettigheter med 45 millioner kroner i statsbudsjettet for 2012.   Midlene vil gå til viktige norske satsinger som ytringsfrihet, menneskerettighetsforkjempere, valgobservasjon, oppbygning av demokrati og rettsstat i blant annet Midtøsten og Nord-Afrika. Totalt er det satt av 260 millioner kroner til menneskerettighetsarbeid.

Mindre til flyktninger: Innstramninger i flyktning- og asylpolitikken de siste årene er en av årsakene til at regjeringen nå kan fremlegge et bistandsbudsjett med solid vekst på flere områder. De anslåtte utgiftene til bosetting av flyktninger i Norge er nemlig kraftig redusert sammenlignet med fjoråret. Mens det var bevilget drøyt 1,8 milliarder kroner til dette formålet i årets salderte statsbudsjett, lyder forslaget for neste år på 1 mrd. 531 millioner kroner. Det representerer en utgiftsinnsparing for bistandsbudsjettet på 272 millioner kroner.

Utgiftsføringen av flyktningkostnader på bistandsbudsjettet har i en årrekke vært kritisert av frivillige organisasjoner, men er i tråd med internasjonale regler på området. De bokførte utgiftene utgjorde så sent som i 2010 hele 2 mrd. 27 millioner kroner. Nå er flyktningutgiftene altså anslått til å bli nesten 500 millioner kroner lavere i 2012 enn for to år siden.

Økt støtte til sivilt samfunn:  Regjeringen foreslår å øke potten til sivilt samfunn med 40 millioner kroner til 1,308 milliarder kroner på neste års budsjett. Samtidig foreslår Regjeringen å videreføre fjorårets bevilgning til utveksling gjennom fredskorpset med 135 millioner kroner.

Tilskuddet til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid om bistand og utvikling foreslås videreført på samme nivå som i fjor med 91 millioner kroner.

Administrasjon av bistanden:  Utgiftene til administrasjon av Norges internasjonale bistand øker med 3,1 prosent neste år og vil utgjøre rundt 1,4 mrd. kroner – rett under 5 prosent av det totale bistandsbudsjettet. Her er det Utenriksdepartementet som gradvis får en økende andel av administrasjonspengene på bekostning av Norad. Samtidig blir Norads rolle understreket i et eget kapittel om ”Kvalitetssikring og kontroll av tilskuddsmidler”

 

Forslaget sammenlignet med 2010:

Norge bidro med bilateral bistand til 113 land i 2010, ifølge norad.no.

Norsk bistand var i fjor på 27,7 milliarder kroner. Bistanden utgjorde dermed 1,1 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt i 2010.

Brasil var landet som fikk mest norsk bistand i 2010. Norges klima- og skogsatsing har plassert Brasil øverst som største mottakerland noensinne med 1,5 milliarder kroner. Nummer to og tre er ikke overraskende Tanzania og Afghanistan som fikk henholdsvis 749 og 726 millioner kroner i norsk bistand i 2010.