Rwanda truer med å trekke seg fra FN-operasjoner

Rwanda truer med å trekke tilbake sine bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner dersom rapporten offentliggjøres.

Den 545-siders rapporten beskriver hundrevis av overgrep begått av rwandiske styrker mot hutuflyktninger i Den demokratiske republikken Kongo, og stiller spørsmål om Rwanda kan være skyldig i folkemord.

Rwandas regjering reagerer kraftig på påstandene, etter at avisene Le Monde og New York Times har sitert uferdige versjoner av rapporten. I et brev til FNs generalsekretær Ban Ki-Moon tidligere denne måneden truer Rwandas utenriksminister Louise Mushikiwabo med å trekke Rwandas bidrag til FN-operasjoner, dersom rapporten blir publisert eller lekket til media.

Rwanda er en av USAs viktigste afrikanske allierte, og bidrar med 3500 soldater til FN-operasjonen i Darfur i Sudan. Dette bidraget er i hovedsak betalt av USA.

Folkemord og krig

Over 800.000 mennesker mistet livet under folkemordet i 1994, hovedsakelig tutsier og moderate hutuer. Folkemordet tok slutt da den tutsidominerte opprørsgruppen RPA tok makten. To millioner hutuer flyktet over grensen til DR Kongo i frykt for represalier. Sammen med dem flyktet de ansvarlige for folkemordet; restene av Rwandas væpnede styrker og den hutuekstremistiske organisasjonen Interahamwe.

FN og det internasjonale samfunnet hadde forhold seg passive mens folkemordet pågikk. Nå rykket de inn med massiv nødhjelp. Flyktningene slo seg ned i leire like over grensen til DR Kongo. Samtidig kunne folkemorderne utnytte situasjonen til å omgruppere seg og bruke flyktningleirene som base for nye angrep, både i Rwanda og i Kongo.

Situasjonen varte helt fram til Rwanda til slutt angrep leirene i 1996. Kort tid senere begynte rwandesiske tropper og kongolesiske opprørere å marsjere sør- og vestover mot Kinshasa for å styrte diktatoren Mobutu sese Seko. Dette ble kalt den første kongokrigen, raskt fulgt av den andre kongokrigen, som varte fram til 2003 og på sitt meste involverte åtte afrikanske land og en lang rekke væpnede grupper.

Et folkemord nummer to?

Nå mener FN at rwandesiske styrker, og den allierte kongolesiske gruppen AFDL, skal ha begått "systematiske angrep" mot hutuflyktninger i løpet av krigsårene, da hundretusener av hutuer flyktet gjennom landet etter å ha blitt jaget fra flyktningleirene i Øst-Kongo.

Rapporten slår fast at både hutuer både fra Rwanda, Burundi og Kongo ble drept. Ingen forsøk ble gjort for å skille sivile fra militære. I enkelte tilfeller ble hutuflyktninger lokket av rwandiske styrker og deres kongolesiske allierte med løfter om at de ville bli sendt tilbake til Rwanda, for så å bli slaktet ned.

- Det ble sagt at det krigere fra FAR (Rwandas væpnede styrker, som var delaktige i folkemordet) gjemte seg bak flyktningbefolkningen, sier Pascal Kambale til New York Times. Han er en kjent kongolesisk menneskerettighetsadvokat og en av dem som har bidratt til FN-rapporten.

- Sannheten er at angriperne gikk løs på både rwandiske hutuer og kongolesiske hutuer. Hele familier ble drept, hele landsbyer ble brent. I mitt syn er dette den mest grusomme forbrytelsen som hendte i løpet av disse ti årene.

Anklager mot "de snille"

Timothy Longman, direktør for African Studies Center ved Boston University, sier til New York Times at disse hendelsene lenge har blitt viet lite oppmerksomhet.

- Årsaken er at de går imot fortellingen om RPF som "de snille" som stoppet folkemordet i Rwanda, mener han.

Rapporten antyder at massakrene kan være grunnlag for en anklage om folkemord. Samtidig skal FNs generalsekretær Ban Ki-Moon være skeptisk til å bruke dette ordet i den endelige rapporten. Dette later til å være noe av grunnen til at arbeidet med rapporten har blitt forsinket.