Samler næringslivet til kamp mot rettighetsbrudd

Til tross for at verdensøkonomien har blitt stadig mer global, har verden lenge manglet enhetlige retningslinjer for hvordan man skal håndterer utfordringer knyttet til næringslivets brudd på menneskerettighetene.  
Siden 2005 har FNs generalsekretærs spesialrepresentant for næringsliv og menneskerettigheter, John Ruggie, hatt i oppgave å klargjøre næringslivets menneskerettighetsansvar. Dette har blant annet ledet fram til rammeverket ”protect, respect and remedy”, som ble ferdig i 2008.

Møtte norsk næringsliv

Ondag møtte Ruggie representanter for næringslivet, organisasjonslivet og norske myndigheter på Litteraturhuset i Oslo. Han mener fragmentering har fått prege dette viktige samfunnsområde i alt for lang tid.
- Det har eksistert mange ulike initiativer, men ingen av dem har vært samstemte eller bygd på hverandre. Vi har klart å komme frem til et sett med felles og sammenhengende retningslinjer som alle de ulike aktørene kan samle seg om og følge, noe vi tror er svært viktig, sier Ruggie.

Tre pilarer

Rammeverket bygger på tre pilarer:
• Staters plikt til å beskytte befolkningen mot menneskerettighetsovergrep fra næringslivsaktører
• Næringslivets ansvar for å respektere menneskerettighetene
• Ofrenes rett til effektiv oppreisning for menneskerettighetsbrudd i kjølvannet av næringslivsaktiviteter
At det er staten som sitter med hovedansvaret for at befolkningen beskyttes mot menneskerettighetsovergrep, er ifølge Ruggie et viktig overordnet prinsipp.
- Vi forventer ikke at selskapene skal ta på seg statens oppgaver. Men selskapene har likevel et selvstendig ansvar for å respektere menneskerettighetene i alle landene de opererer i, sier han.

Godt mottatt

Siden retningslinjene ble presentert i 2008 har flere stater, selskaper og representanter fra sivilt samfunn tatt plattformen i bruk. Storbritannias parlamentariske komité bruker blant annet plattformen som grunnlag for granskninger av selskapers menneskerettighetsbrudd, og Stortingsmelding nr. 10 om næringslivets samfunnsansvar baserte seg på de nye retningslinjene.
Plattformen har også blitt godt mottatt av ledende internasjonale arbeidsgiverorganisasjoner og næringslivsaktører, og Amnesty International har uttalt at rammeverket er et viktig bidrag til menneskerettighetsarbeidet. Men selv om verden har kommet et steg videre, er det fortsatt langt fram til retningslinjene blir implementert i stor skala.

Staten er hovedproblemet

Siden maktforholdet og ansvarsfordeling mellom stater og selskaper ofte er tett sammenvevd, kan det være vanskelig å fastslå hvem som har ansvaret når menneskerettighetene brytes. Er det makthaverne – som har vedtatt landets regler, og tillatter at selskapene bryter menneskerettighetene, eller er det selskapene - som forholder seg til landets regler, selv om det medfører brudd på menneskerettighetene? Ruggie tror statene representerer de største utfordringene.
- Mange land oppfatter menneskerettigheter som en egen post på programmet, fristilt fra andre aktiviteter og oppgaver. Å få land til å inkorporere et menneskerettighetsperspektiv i alle sine aktiviteter, fra lovgivning til handel og investeringer, byr på formidable utfordringer. Det er nok her vi må legge det største trykket i tiden som kommer, sier han.  

- Prinsipp-pragmatisme

Siden 2008 har Ruggie arbeidet for at private selskaper, offentlige og frivillige organisasjoner og andre institusjoner skal inkorporere plattformen i sine egne regelverk.
Når Ruggies andre periode som spesialrepresentant går ut i 2011 vil han presentere et sett med retningsgivende prinsipper for hvordan man kan ta dette arbeidet videre. For Ruggie har det vært avgjørende at hans mandat baserer seg på ”prinsipp-pragmatisme”.
- Jeg vil forandre hvordan folk lever nå. Ikke vente i 50 år på at en avtale skal bli signert. Det viktigste for oss har vært å arbeide på en måte som skaper de største resultatene på kortest mulig tid, sier han.