Sykdomsspesifikke helseprogrammer, slik som programmer for vaksinering eller mot aids, kan undergrave muligheten til å bygge gode primærhelsetjenester i fattige land, advarer helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.
- Folk vil ha ett sted der de kan få de helsetjenestene de trenger. Dette er jo i tråd med den modellen som gjelder for den helsetjenesten vi har bygget i Norge, påpeker helsedirektør og nestleder i styret i WHO, Bjørn-Inge Larsen. Her sitter han sammen med WHO-direktør Margaret Chan.Foto: WHO
Direktøren i Helsedirektoratet, som også er nestleder i styret i Verdens helseorganisasjon (WHO), mener det er viktig at givere bidrar til fungerende helsesystem i utviklingsland.
- Det er slik at store deler av verdens befolkning ikke har en fungerende primærhelsetjeneste å gå til, sier Larsen.
Han understreker at folk trenger ett sted å henvende seg, ikke en rekke forskjellige programmer å forholde seg til.
”De mange vertikale programmene undergraver ofte muligheten til å bygge en god primærhelsetjeneste, både fordi helsepersonell rekrutteres fra primærhelsetjenesten til å jobbe i det enkelte program, men også fordi programmene bidrar til at ansvaret for å levere tjenester smuldrer opp”, skriver helsedirektøren i en kommentar på bistandsaktulet.no.
Han understreker at også de sykdomsspesifikke, eller såkalte vertikale programmene, kan bidra til å styrke primærhelsetjenestene, dersom de koordineres godt med det eksisterende tilbudet. Men det er ikke alltid tilfellet.
- Det WHO rapporterer til oss er at noen av de vertikale programmene ikke er flinke nok til å koordinere innsatsen med mottakerlandene og til å integreres i de nasjonale helsesystemene, sier Larsen.
Helsedirektøren påpeker at dette særlig gjelder i de aller fattigste landene, der det ikke nødvendigvis er noe velfungerende helsesystem som kan koordinere de forskjellige innsatsene.
WHO-direktør Margaret Chan har signalisert at hun i sin neste femårsperiode vil jobbe hardt for en styrking av de lokale helsesystemene og koordinering av helseprogrammene.
- En vil ikke se én doktor for hver enkelt sykdom en kan ha, påpekte hun enkelt da hun besøkte Oslo i forbindelse med at stortingsmeldingen om global helse ble lansert.
WHO registrerer med glede at stadig flere penger går til helsebistand. Men Larsen understreker samtidig i sin kommentar at WHOs andel er fallende. Det er særlig de sykdomsspesifikke eller vertikale programmene, slik som Norges satsing på vaksineprogrammet GAVI, som står for store deler av økningen.
Helsedirektørens råd er å bidra til å bygge opp sterke primærhelsetjenester.
”Uten en godt utbygd primærhelsetjeneste vil man ikke være i stand til å forebygge og behandle nye sykdommer, og man vil mangle tilstrekkelig statistikk og oversikt over totalbildet”, påpeker han i sin kommentar.
Han tror mangelen på raske resultater kan være grunnen til at giverland ofte heller velger sykdomspesifikke satsinger, fremfor å satse på generelle bidrag til lands helsesystemer.
- Det er ingen tvil om at når land bygger helsetjenester er det et langsiktig og tålmodighetskrevende arbeid, der resultater kommer på mange felt og dermed ikke er så lette å måle på en enkel måte. Dette kan det være vanskelig for giverland å forholde seg til, ettersom de er nødt til å kunne vise til konkrete resultater, sier Larsen.
Raskt legger han til at han ikke vil enkeltsatsingene til livs.
- Vi vil ikke komme i en situasjon der donorer skyves vekk fra helsefeltet. Vi vil at de skal bli på helseområdet, også om de helst vil koble pengene til enkeltsatsinger som de brenner for.
Publisert: 19.02.2012
Sist endret: 20.02.2012
Skriv en kommentar
Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.