Det virker lenge siden Afrika ble utropt til «håpløshetens kontinent», slik tidsskriftet The Economist gjorde ved århundreskiftet. Nå hylles Afrika av investorer som «verdens neste store suksesshistorie», slik tidsskriftet McKinsey Quarterly nylig skrev.
På 2000-tallet har økonomien vokst med fem prosent i året, dobbelt så raskt som i tiåret før. En rekke afrikanske land har gjennomført reformer for å lokke til seg investorer.
I 2009 gikk investeringene over hele verden ned som følge av finanskrisa. Mens utenlandsinvesteringer i utviklede land falt med 44 prosent i 2009, falt de bare med 24 prosent i utviklingsland og 19 prosent i Afrika.

Borte fra radaren

Kjell Roland, direktør for det statlige investeringsfondet for utviklingsland, Norfund, mener det siste tiåret har vært «det beste for det afrikanske kontinentet siden kolonitida».
– Afrika har vært av radaren for de fleste, men investeringene har vokst kraftig. Den beste illustrasjonen på kontinentets suksess er at det vokser fram en betydelig middelklasse og et marked for konsumvarer, sier Roland.
Finanskrisen har vist at investorer må tenke nytt når det gjelder landrisiko. Veksten i verdensøkonomien er i ferd med å forskyves permanent bort fra OECD-landene, mener Norfund-direktøren.
– Finansmarkedene har sterkt undervurdert risikoen ved å investere i rike land og overvurdert risikoen i Afrika. Særlig gjør land i Øst-Afrika det bra, land som har vært tradisjonelle mottakere av norsk bistand. Stabile regimer og en fornuftig økonomisk politikk har lagt til rette for det. Dermed investerer også flere av de rike i sine egne land, i stedet for å sende pengene ut, sier han.

Det nye Kina?

– Afrika er der Brasil og Kina var for femten-tjue år siden, med utvikling av stabile regimer, velferdssystemer, og en voksende middelklasse, mener Nordeas produktsjef Torolv Herstad.
Nordea er blant de eneste i Norge som tilbyr aksjefond som investerer i Afrika til sine kunder. Siden fondet startet opp midt i finanskrisa for halvannet år siden har investeringene kastet av seg 26,3 prosent.
For noen år siden var det populært å snakke om «framvoksende markeder»; land som India, Kina, Russland og Brasil, som gjennom hurtig økonomisk vekst var i ferd med å forandre både seg selv og verden. Nå er «new frontier markets» det nye motebegrepet.
– Vi investerer mye i finanssektoren, i råmaterialer og telekommunikasjon. Både finans og telekom henger tett sammen med utviklingen av middelklassen og levestandarden generelt. Når man begynner å få velfungerende markeder skal husholdninger ta opp lån, ha sparekontoer, skaffe seg mobiltelefoner og så videre, forklarer Herstad.

400 millioner fattige. Det er den ene historien. Men side om side med alle de nye mobiltelefonene, sparekontoene og aksjeinvesteringene lever fremdeles halvparten av befolkningen for under 1,25 dollar om dagen. Samtidig spiser en raskt økende befolkning mye av den økonomiske veksten. Selv om prosentandelen som lever i absolutt fattigdom har gått ned, har antallet likevel økt – til nesten 400 millioner mennesker.

Fremdeles ikke nok

Dersom FNs tusenårsmål skal oppnås og infrastrukturen oppgraderes til å være på linje med resten av verden, vil Afrika kreve årlige investeringer på 93 millarder dollar over det neste tiåret, anslår African Economic Outlook, en rapport utarbeidet av OECD, UNECA og Den afrikanske utviklingsbanken.
Så interesserte er investorene ennå ikke, all halloien til tross. I 2008 var direkte utenlandsinvesteringer til Afrika 87 milliarder, det høyeste tallet noensinne. Samtidig går størstedelen av investeringene til gruve- og oljeindustrien i et begrenset antall land. Mens noen afrikanske land er investorenes yndlinger, er det andre de ikke vil ta i med ildtang.
I Nordeas afrikafond er for eksempel en tredjedel av kapitalen investert i Sør-Afrika, en forholdsvis avansert økonomi som egentlig er utenfor «new frontier»-klubben. De største aksjeplasseringene er ikke i Afrika i det hele tatt, men i de britiske selskapene Anglo American og BHP Billiton. Resten er investert i land som Egypt, Nigeria, Kenya og Zambia.
– Det er en forutsetning med en viss utvikling. Vi har tross alt ansvar for kundenes kapital. Skal vi investere, må vi vite at pengene er trygge, sier Herstad.

Global krise

Der de «framvoksende markedene» bygget seg opp på industriproduksjon av forbruksvarer, står olje, mineraler og jordbruk for 80 prosent av eksporten fra Afrika.Dette bildet er i ferd med å endre seg. To tredjedeler av veksten kommer fra andre sektorer enn råvarer, anslår McKinsey. Men i mellomtiden er råvarene utsatt for store prissvingninger. Da en delvis spekulasjonsdrevet råvareboom ble avløst av finanskrise og etterspørselssvikt i EU og USA, gikk det hardt utover mange afrikanske land, spesielt i det sørlige Afrika. 
Likevel har Afrika sluppet lettere unna enn mange andre regioner. Mens 80 prosent av landene i Afrika hadde økonomisk vekst i fjor, kunne bare én av ti OECD-land si det samme.
Afrikanske banker ble lite rammet, både på grunn av strenge reguleringer og fordi bankene i liten grad er integrert i det internasjonale finansmarkedet. Mange afrikanske land hadde sikret seg rom til å møte krisa med makroøkonomiske virkemidler. Bistandsgiverne opprettholdt et historisk høyt bistandsnivå, og mange afrikanske land har nytt godt av gjeldsslette og økt tilgang på lån fra Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken og Den afrikanske utviklingsbanken.

Vesten svekket

Samtidig har afrikanske aktører funnet nye eksportmarkeder og kilder til kapital i land som India og Kina.
– Kinas inntreden de siste ti årene er veldig viktig. De investerer i infrastruktur, bygger jernbaner, veier, alt Afrika trenger. Kina kommer til Afrika med viktige erfaringer fra sin egen nære historie. Samtidig har Kina en helt annet respekt for landenes selvbestemmelse. På godt og ondt har Kina blitt en rollemodell, mens Vesten som forbilde er svekket radikalt, mener Norfund-direktør Kjell Roland. 
Afrikas økonomi er ventet å ­vokse med 4,5 prosent i 2010 og 5,2 prosent i 2011, etter å ha lagt på seg 2,5 prosent i fjor. Veksten vil likevel ligge lavere enn i årene før finanskrisa. 

 

 

 

 

NHO i Uganda: – Nordmenn må overtales

KAMPALA (b-a): – Det er et stort potensial for bedrifter i dette området. Hvis du har de rette kontaktene, og en god forretningsidé, er det lett å gjøre forretninger her.
Christopher Ssewagudde er NHOs mann i Kampala, der det norske forretningssenteret snart åpner dørene. Senteret, som vokste ut av et prosjekt mellom UD og NHO, skal fungere som et støtteapparat for norske bedrifter som vil etablere seg i regionen. Her kan bedrifter i oppstartsfasen dele erfaringer og få hjelp til å finne veien rundt byråkratiet. NHO betaler kostnadene for senteret det første året, med støtte fra Norad. Deretter er det opp til bedriftene å føre prosjektet videre.
– Det har kommet færre bedrifter hit enn vi hadde ventet. Ting tar tid, innrømmer Ssewagudde.
Så langt er fem bedrifter til stede. De fleste av dem er småbedrifter med to-tre ansatte som fremdeles jakter på sine første kontrakter.
– Den største jobben ligger nok hos mine kolleger i Oslo. Å overbevise norske selskaper om å se ut over grensene er en jobb jeg ikke misunner dem, legger han til.