Sivilt samfunn kontrollerer staten

På begynnelsen av 2000-tallet ble det oppdaget store underslag av offentlige midler i Maringá i Brasil. Til tross for at de involverte ble dømt, kom pengene ikke tilbake til staten.

-  De hadde stjålet 350 millioner kroner, og av disse pengene lyktes staten bare med å få tilbake litt over fire millioner.

Det sier Sir Carvalho, direktør for nettverket Observatorio Social, som fører tilsyn med offentlige utgifter.

- I Brasil er det vanlig å sette inn stjålne penger på kontoer i andres navn, og det gjør det vanskelig å få pengene tilbake selv om gjerningsmennene blir dømt, fortsetter han.

Dette førte til at han selv og andre ledende personer i byen, blant annet representanter for handelskamre, universitet, bedrifter, evangeliske kirker, den katolske kirke og til og med skattemyndighetene, bestemte seg for å opprette en organisasjon for å forhindre at dette skulle gjenta seg. Ingen av medlemmene var politikere, men alle ønsket å skape et etisk ansvarlig samfunn. Gjennom foredrag, teater og debattartikler gikk de ut med budskapet om at skattepenger er samfunnets viktigste middel for å oppnå sosial rettferdighet, og de hevdet at alle land kan oppfylle milleniumsmålene hvis de bare bruker skattepengene riktig. Samtidig begynte de å studere lover og regler for å finne ut hvordan de kunne hindre at skattepengene ble brukt på en uetisk måte.

-  Vi oppdaget at det er nesten umulig for staten å få tilbake stjålne penger.

-  Men vi oppdaget også at brasiliansk lov gir samfunnsborgerne rett til informasjon om offentlige innkjøp, og dermed begynte vi arbeidet med å lage en kontrollmekanisme.

Når det skal gjøres et innkjøp, undersøker vi for det første at dette er et innkjøp som er i samsvar med loven.  Deretter vurderer vi prisen. Hvis kommunen skal kjøpe inn biler, henter vi inn tilbud fra flere bilfirmaer for på denne måten å sjekke kommunens alternativer.

-  Slik unngår vi at staten betaler overpriser, sier Sir Carvalho.

Ved levering kontrollerer vi om alle bilene virkelig er kommet.

 Reduserte kostnader

Det høres for enkelt ut.  Maria Elisa Bernal ved FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia (Cepal), har fulgt med i utviklingen til observasjonsnettverket. Hun mener det er det gode ryktet til medlemmene i gruppen som har ført til at de har kunnet legge press på politikerne for å få tilgang til nødvendig materiale. I tillegg til opplysninger om innkjøp har de fått tilgang til opplysninger om kommunens utgifter.

-  De har blant annet funnet unødvendige reiser og mye privat bruk av mobiltelefoner. Deretter har de utøvet press for å få ned utgiftene.

Dette har ført til en reduksjon i utgiftene. I løpet av observasjonsnettverkets første ni måneder med kontroll, ble det spart inn litt over 32 millioner kroner takket være reduserte kostnader til blant annet medisiner, biler og skolemateriell.

-  Da disse resultatene ble lagt frem, var det flere andre byer som ville begynne med et observasjonsnettverk, forteller Carvalho.

I dag er virksomheten spredd til 52 byer i åtte forskjellige stater, og ifølge Carvalho fungerer det bra.

- I løpet av de tre årene vi har arbeidet, har staten spart 250 millioner kroner, sier han.

Denne summen utgjør forskjellen mellom det staten planla å betale for innkjøpene og det den endte opp med å betale. Disse resultatene har likevel ikke påvirket Brasils plassering på korrupsjonsindeksen, noe som kan forklares med at Brasil er et meget stort land, med over 4000 byer.

 Utvides til Colombia

Maria Elisa Bernal i Cepal er overbevist om at prosjektet til og med kan brukes i andre land. I høst er det planlagt et møte i Colombia for å undersøke mulighetene for oppstart av et observasjonsnettverk der.

-  Det kan hende at det ikke kan iverksettes på nøyaktig samme måte der. Det viktigste er hovedidéen, at det sivile samfunnet fører kontroll med staten.

Dette er noe ganske nytt i Latin-Amerika.

-  Å kontrollere politikerne på denne måten, er egentlig ikke vanlig i den brasilianske kulturen, sier Carvalho.

- Vi har alltid bare stemt på politikerne, men vi ble kloke av skade og har forstått at dette ikke er nok.

Maria Elisa Bernal mener at latinamerikanere ofte forsøker å ”løse” korrupsjonsproblemet med selv å unnlate å betale skatt.  Folk spør seg hvorfor de skal betale skatt hvis pengene går til de korrupte. Det som er spesielt med Observatorio Social, er at det sivile samfunnet tar tilbake makten over skattepengene i stedet for å unnlate å betale dem. At staten skulle kontrollere seg selv, anser Carvalho som en umulighet. Ifølge han investerer den brasilianske staten svært lite i den selvstendige delen av statsapparatet. Derimot har man 70 000 politiske stillinger.

- Det innebærer i praksis at vi har en politisk administrasjon i stedet for en teknisk, og det sier jo seg selv at administrasjonen da ikke kan kontrollere staten, sier han.

- Det er en oppgave for det sivile samfunnet.