Skattedirektoratene samarbeider om gruveskatt

I forrige uke undertegnet det norske Skattedirektoratet og og  Zambia Revenue Authority (ZRA) en intensjonsavtale om samarbeid. Håpet er at landet i større grad skal kunne håndheve en ny lov som ble vedtatt i april 2008, som skal sikre økte skatter fra gruveindustrien.
Den nye loven ble vedtatt etter sterkt press fra opinionsgrupper i Zambia. De mistenker at Zambia blir lurt av gruveselskapenes skattejurister. Av den grunn fikk landet for lite inntekter da kobberprisene var på sitt høyeste, mener kritikerne. I fjor suspenderte likevel den politiske ledelsen en av de viktigste nye gruveskattene, ressursrenteskatten, som en følge av finanskrisen. Det er foreløpig uvisst hvor lenge suspensjonen vil vare.
– Selv om det har vært noen endringer, ser vi fordelene med den nye loven. Vi har fått økte skatteinntekter, sier Priscilla Banda, direktør for avdelingen for store skatteytere  i ZRA.
Likevel utgjør inntektene fra gruveindustrien i underkant av fire prosent av statsbudsjettet, selv om landet er blant verdens ti største kobberprodusenter og den nest største kobolt-produsenten. Takket være mulighetene til å trekke investeringer fra på skatten er det kun to- tre av de ni store gruveselskapene som i det hele tatt betaler skatt til staten. Og det er kun ett gruveselskap som betaler bedriftsskatt.

Store volumer

– Med tiden vil nok alle selskapene betale skatt, og derfor er det klart at vi trenger mer kunnskap. Den største utfordringen er kompleksiteten og volumene i transaksjonene i gruvesektoren, sier Banda.
Den norske skattedirektøren mener at norsk ekspertise på beskatning av oljesektoren vil være nyttig for  Zambia.
– Den største utfordringen er på bedriftsnivå når man har å gjøre med multinasjonale selskaper. Det fordrer god revisjon og kunnskap om industrien, sier skattedirektør Svein Ragnar Kristensen.

Dårlig kapasitet

For tiden har det zambiske skattedirektoratet sju skatteinspektører som har spesialisert seg på mineralbeskatning. Antallet skal økes til 13 også på sikt til 18. Det er likevel småtterier i forhold til de hundretalls jurister og regnskapseksperter de store gruveselskapene kan trekke på.
Lederen i det zambiske gruvearbeiderforbundet Rayford Mbulu, mener at den nye skatteloven ikke har vært til gagn for landet så langt.
– Det vi har sett er at Zambia Revenue Authority ikke har klart å få gruveselskapene til å betale. De har for liten kapasitet til å kontrollere selskapene, mener han.
Det zambiske skattedirektoratet er nå i gang med første fase av en revisjon av de tre største gruveselskapene. Den er satt i gang med norsk støtte og har pågått i over ett år. Arbeidet så langt er vanskeliggjort av at de enkelte selskapene holder tilbake nødvendig informasjon om inntekter og utgifter, spesielt fra beslektede selskaper i utlandet. Det har lenge vært sterk mistanke om at noen av selskapene reduserer sine inntekter gjennom å underprise det de eksporterer, mens de øker utgiftspostene uforholdsvis mye.

Ønsker styrking

Selskapet First Quantum driver den lønnsomme Kansanshigruven helt nord i landet, og er den største skattebetaleren i landet. De mener det er viktig at utenlandske givere bidrar til å gjøre den zambiske staten mer effektiv.
– Vi hører stadig anklager mot gruveindustrien om at vi jukser med tall og driver med feilfakturering. Vårt selskap kontrolleres av to internasjonale revisjonsfirmaer og vi må stadig melde våre tall til børsen i Toronto hvor vi er registrert. Vi har en hel drøss med zambiske regnskapsførere som nok hadde varslet om vi brøt loven. Vi ser gjerne at skattemyndighetene styrkes og blir bedre til å revidere gruveselskapene slik at vi kan slippe udokumenterte anklager, sier direktør Bill Allen ved Kansanshi Mines.
I perioden april 2008 til ressursrenteskatten ble opphevet i begynnelsen av 2009 var det flere av selskapene som ikke betalte den nye skatten. De skylder trolig rundt 1,8 milliarder kroner. Det pågår nå kompliserte forhandlinger mellom staten og de store gruveselskapene i landet.

Kompetanse

Den nye fireårige avtalen mellom Norge og den zambiske skatteetaten innebærer at Skattedirektoratet bidrar med kompetanseoverføring etter innspill om behov fra zambisk side.
De to direktoratene skal samarbeide om regnskapskontroll, bedriftsanalyser og utvikling av data-systemer som gjør det lettere å hente fram skatteinformasjon. Samtidig skal Norge betale når etaten henter inn spisskompetanse fra andre land og for at rådgivere fra Det internasjonale pengefondet (IMF) knyttes til skatteetaten.
– Vi ser dette som en av de viktigste innsatsene Norge gjør i Zambia framover, sier ambassadør Tore Gjøs. Med økte skatteinntekter fra gruvesektoren vil Zambia på sikt kunne bli uavhengig av store bistandsoverføringer.
Den zambiske skattedirektøren Chriticles Mwansa mener samarbeidet kommer på et tidspunkt da forventningene til etaten øker.
– Vi må bli mer effektive og sikre at staten får inntekter fra gruvesektoren, sier han.