Skepsis til Høyre-forslag

– Vi får mer ut av pengene hvis bistanden konsentreres geografisk og tematisk, sier Peter S. Gitmark, som er stortingsrepresentant og bistandspolitisk talsperson for partiet. Målet er mest mulig fattigdomsbekjempelse og demokratisk utvikling for minst mulig penger.

I hovedsak er det norske ikke-statlige organisasjoner som står for spredningen av norsk bistand på mange land. Men Gitmark er likevel ikke villig til «å fire på prinsippene». Han oppfordrer i stedet de frivillige organisasjonene til å skaffe seg en buffer slik at de kan tåle framtidige bortfall av statlige tilskudd.

Norges største opposisjonsparti vil konsentrere bistanden om Afrika. I tillegg kan partiet godta bistand til noen land i Asia som er viktige for Norge eller «der Norge har spilt en betydelig rolle». Sistnevnte betyr, ifølge Høyre, De palestinske områdene, Afghanistan og Pakistan. Latin-Amerika og mesteparten av Asia skal kuttes helt ut. Partiet gjentok dette budskapet under en debatt i Stortinget før jul.

Fokusert innsats 

Gitmark vil at organisasjonene skal spille en større rolle i bistanden. Samtidig vil han at de i større grad bør måles på resultatene de oppnår, og mener de bør ha en buffer slik at de kan tåle bortfall av statlige tilskudd.

– I mange av landene vi gir lite bistand til er det hovedsakelig ikke-statlige organisasjoner som driver bistanden. De vil rammes når man kutter ut disse landene, men totalt vil det bli mer penger tilgjengelig for den ikke-statlige bistanden, lover Høyrepolitikeren.

Rettighetskamp

Organisasjonene møter uttalelsene med skepsis.

– Å starte debatten med antall land blir for oss å starte i feil ende. I stedet må man analysere politisk og økonomisk makt i regionene vi satser, for så å se om Norge kan gjøre noen forskjell, sier Monica Sydgård, leder for politikk og samfunn i Redd Barna.

Hun understreker at norske organisasjoner ikke skal drive bistand verken for å tilfredstille de norske myndighetene eller de frivillige organisasjonene. Hensikten med bistanden er derimot å sørge for at befolkningen i utviklingsland får innfridd sine grunnleggende rettigheter.

Vil ha avklaring  

Anne Marie Helland, leder i utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp, er kritiske til hvordan Høyre vil prioritere bistanden.

– Høyre har uttalt at de er sterkt kritiske til etiopiske myndigheter og det samarbeidet miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har igangsatt der. Begrunnelsen er at de mener at demokratiutviklingen går i feil retning. Mener partiet at vi skal kutte alle samarbeidskanalene til Etiopia, eller bare stat-til-stat-bistanden? Det er viktig at Høyre avklarer hvem som skal holde udemokratiske regimer ansvarlig hvis ikke det sivile samfunnet er sentral i denne oppgaven, sier Helland.

Hun spør samtidig hva det innebærer at organisasjonene i større grad skal måles etter resultatene de oppnår.

– En slik tilnærming står i fare for å vri klokka tilbake mot såkalt tjenesteleveranse-bistand, fordi slike mål lettere kan formuleres i kvantitative former (antall skoler bygget, antall vaksiner satt). Demokratisering eller menneskerettigheter er mye mer krevende å måle (og dermed å oppnå), men til gjengjeld meget viktige, advarer Helland.