Skuffet over FN‑nei

Norges tidligere utviklingsminister er nå sjef for FNs fredsbevarende operasjon i Sør-Sudan. I løpet av høsten håper FN og Frafjord Johnson at man får på plass en styrke på om lag 7000 soldater og 900 politifolk i landet.

Det var FNs forespørsel til denne operasjonen Norge sa nei til i begynnelsen av september i år. For øyeblikket ser det ut til at heller ingen andre vestlige land er villige til å bidra med soldater. Frafjord Johnson er skuffet.

– Stort behov

– Generelt skulle jeg ønske at vestlige regjeringer prioriterte bidrag til FN-operasjoner høyere. Det gjelder også Norge. Det er ikke bare politisk viktig, men også operasjonelt, sier hun. – Det arbeidet jeg for i mitt tidligere politiske liv – og det mener jeg fortsatt.

Ifølge Frafjord Johnson er det store sikkerhetsutfordringer i Sør-Sudan og hvordan de blir håndtert kan avgjøre det nye landets fremtid.

– Vi har behov for styrker med høy kvalitet. Vi har mandat til å forsvare sivile som er i fare. Det innebærer at vi må ha styrker som har evne og vilje til å gjøre dette. Norge ble derfor bedt om å stille med en bataljon (850 soldater, red. anm.), sier hun.

Den tidligere KrF-statsråden håper fortsatt at Norge holder døren åpen for å bidra med ingeniørtropper som det også er stort behov for. Men hun er ikke veldig optimistisk.

– Dersom Norge skulle bidra med styrker i ett land i Afrika, eller i verden for den del, er Sør-Sudan det opplagte valget. Her har Norge en helt unik posisjon og her er norske FN-styrker mest ønsket. Med et nei til Sør-Sudan kan man konstatere at det er lite sannsynlig at det blir noe FN-bidrag fra norsk side i inneværende stortingsperiode. Det er synd, sier hun.

Ønsket økte FN-bidrag

I den rødgrønne regjeringens politiske plattform, Soria Moria-erklæringen 1 og 2, går det tydelig fram at regjeringen har som mål å øke deltakelsen i FN-operasjoner. Talsmenn for både Arbeiderpartiet og SV har også en rekke ganger markert at de ønsker å styrke støtten til FN og FNs fredsbevarende operasjoner. Særlig SV har ønsket å redusere norske Nato-bidrag til fordel for FN.

I Soria Moria 1, fra desember 2005, heter det blant annet: «Regjeringen vil trappe opp den norske sivile og militære deltakelsen i FNs fredsbevarende arbeid, med særlig vekt på Afrika.»

Siden den gang har imidlertid Nato-operasjonen i Afghanistan vært det totalt dominerende internasjonale oppdraget for Forsvaret, både personellmessig og økonomisk.

Færre nordmenn

Norges nei til FN-soldater i Sør-Sudan var det tjuende avslaget Norge har gitt FN siden den rød-grønne regjeringen overtok høsten 2005. Det viser ferske tall Bistandsaktuelt har fått fra Forsvarsdepartementet. Norge har blant annet sagt nei til å stille med soldater til Liberia, observatører og feltsykehus til Elfenbenskysten, styrker til DR Kongo, maritime bidrag til Libanon, feltsykehus til Haiti og Somalia, ingeniørtropper til Haiti og brønnborelag til Darfur.

Norge har likevel bidratt i fire FN-operasjoner og har blant annet sendt et feltsykehus med personell til Tsjad og MTB-båter til Libanon. Tilsammen har FN omlag 98 000 personer som deltar i 15 ulike internasjonale fredsbevarende operasjoner. Tross regjeringens mål om å bidra med flere FN-soldater var det i august i år, ifølge FN, kun 50 nordmenn blant disse.

Det er om lag 20 færre enn for seks år siden. Danmark, som i likhet med Norge bidrar med soldater i Afghanistan, har til sammenligning 170 personer som deltar i fredsbevarende operasjoner.

«Tung belastning»

Seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet Asgeir Spange Brekke skriver på e-post til Bistandsaktuelt at et eventuelt bidrag til Sør-Sudan måtte kommet fra den delen av Forsvaret som allerede er mest belastet. Han understreker at det norske Forsvaret har vært utsatt for en tung belastning i Afghanistan og at Norge til enhver tid har over 650 personer som deltar i internasjonale operasjoner. Han poengterer også at personellbidrag kun er en del av Norges bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner.

«Norge arbeider med både policyutvikling, kapasitetsutbygging og trening for å forbedre FNs fredsbevarende operasjoner», skriver Brekke.

 

- - - - - - - - - - - - - -

Soria Moria-løftene

«Regjeringen vil trappe opp den norske sivile og militære deltakelsen i FNs freds­bevarende arbeid, med særlig vekt på Afrika  »
Soria Moria I, 13. oktober 2005

«Når det gjelder bidrag til internasjonale operasjoner vil regjeringen prioritere deltakelse i FN-ledede fredsoperasjoner »
Soria Moria II, 7. oktober 2009

- - - - - - - - - - - - - -

FN-operasjoner

I alt 98 000 uniformert personell fra 114 land deltar i FNs 15 freds­bevarende operasjoner.

Nepal, Bangladesh, India, Nigeria og Pakistan bidrar med flest soldater.

- - - - - - - - - - - - - -

– Stor forskjell på retorikk og virkelighet

– Vi har selvfølgelig lagte merke til den betydelige forskjellen det er mellom regjeringens retorikk i forhold til deltagelse i FNs fredsbevarende operasjoner og i hvilken grad Norge faktisk bidrar med personell, sier Høyres Ine Marie Eriksen Søreide til Bistandsaktuelt.

Eriksen Søreide leder utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget og understreker overfor Bistandsaktuelt at Høyre mener regjeringens priori­tering er riktig.  

– Vi har et lite forsvar som har vært utsatt for stor slitasje. For oss er det ikke noe mål å ha flest mulig norske føtter på bakken, vi må se etter andre måter å bidra på, sier Eriksen Søreide.

Hun påpeker imidlertid at det er uheldig at Norge har lite erfaring med moderne og komplekse FN-operasjoner fordi Norge har bidratt lite til FN-operasjoner de siste årene.

Fremskrittspartiets Morten Høglund er heller ikke bekymret over et synkende antall nordmenn i FNs blå hjelmer.

– Dette er et mye større problem for regjeringen enn for Frp. Norge har på det sivile plan lang erfaring i fredsarbeid og konfliktløsning i Sudan og Sør-Sudan. Vi er derfor i utgangspunktet positive til at Norge deltar i fredsbevarende operasjoner i landet gjennom FN. Men det må ses i sammenheng med en eventuell nedtrapping fra norsk side i Afghanistan, sier han.

Parlamentarisk leder i KrF, Hans Olav Syversen, beklager at Norge ikke bidrar med soldater i Sør-Sudan.

– Vi skjønner selvfølgelig at Forsvaret har vært utsatt for stor slitasje, men dette dreier seg også om politisk vilje. Når Norge sier nei til Sør-Sudan, hvor vi har så lange tradisjoner, viser det at FNs fredsbevarende operasjoner ikke prioriteres særlig høyt, sier Syversen.