Slik blir bistanden i Danmark

Utviklings-og bistandspolitikken var stort sett fraværende i den danske valgkampen frem mot stortingsvalget som 15 september resulterte i regjeringsskifte og at Danmark fikk sin første kvinnelige statsminister. Det har formodentlig heller ikke vært blant de største utfordringene da Sosialdemokratene, Sosialistisk Folkeparti og sentrumspartiet De radikale venstre i løpet av 17 dager forhandlet regjeringsgrunnlaget på Crown Plaza Hotel utenfor København.

Blant de tre regjeringspartiene har det nemlig lenge vært enighet om hovedtrekkene i fremtidig dansk utviklingspolitikk. Helt sentralt i enigheten står ambisjonen om at landets utviklingsbudsjett igjen skal utgjøre en prosent av bruttonasjonalinntekten, etter å svingt mellom 0,7 og 0,9 prosent under den nylig avgåtte borgerlige regjeringen. I en tid hvor den politiske debatten i stor grad dreier seg om økonomisk krise og manglende vekst, har de tre partiene likevel valgt å ikke sette en endelig dato, men snarere antydet at denne økningen vil skje ’over en årrekke’.

Nytt nettverk

I tillegg vil de tre partiene ta intiativ til etableringen av et ’G0,7’nettverk av land som gir mer enn 0,7 prosent av sin bruttonasjonalinntekt i utviklingshjelp. Meningen er at nettverket i blant annet FNs regi skal jobbe mot at flere land forplikter seg til å gi 0,7 prosent eller mer i bistand.

Samtidig er det enighet om å styrke det utviklings-og bistandspolitiske arbeidet innen EU. Den nyinnsatte regjeringen vil jobbe for å redusere landbruksstøtten, slik at det blir enklere for utviklingslandene å få tilgang til markedet, samt sikre en bedre sammenheng mellom saksfeltene som henger sammen med internasjonal utviklings-og bistandspolitikk. Via både EU og WTO vil regjeringen styrke fri internasjonale handel, så den kommer ’hele verdensøkonomien – ikke minst de fattigste landene – til gode’, som det heter i regjeringsgrunnlaget.

To budsjetter

Fattigdomsbekjempelse og rettigheter, da særlig kvinnenes, presenteres som omdreiningspunktet i den nye regjeringens politikk. Geografisk vil det fremdeles være størst fokus på det afrikanske kontinentet.

Til forskjell fra tidligere har den nye regjeringen valgt å operere med to bistandspolitiske busjetter. Det største av dem vil gå til fattigdomsorientert bistand, mens det andre blant annet vil brukes på stabilisering og gjenoppbygging av konfliktområder og feilslåtte land. Det er en konsekvens av de senere årtiers sammensmelting mellom sikkerhetspolitikk og utviklingspolitikk, og et forsøk på å gi bedre oversikt over hva bistandsmidlene brukes til, mener Henrik Julius Nielsen, som forsker på utviklingspolitikk ved Dansk Institutt for Internasjonale Studier (DIIS).

Fordeling

Det har vært en del frustrasjon omkring sammensmeltingen av den bistandsmessige og den sikkerhetspolitiske innsats de senere år, der man har vært i en situasjon der man har mistet oversikten over hvor mye som gikk til hva. Jeg ser det som et forsøk på å skille disse innsatsområdene og på å fastholde fattigdomsfokuset, som har blitt skjøvet litt i bakgrunnen i senere år, sier han

Det fremgår ikke av regjeringsgrunnlaget hvordan den prosentvise fordelingen mellom de to budsjettene kommer til å se ut.

Minister fra miljøet

Statsministeren, den sosialdemokratiske Helle Thorning-Schmidt, har utpekt den 45-årige Christian Friis Bach som utviklingsminister. Han er nyvalgt stortingsrepresentant for Det radikale venstre og betraktes av flere eksperter som den av regjeringens i alt 23 ministre har størst kjennskap til sitt område. Han har i årevis vært en markant stemme i den bistandspolitiske debatten, blant annet som leder for utviklingsorganisasjonen Mellemfolkeligt Samvirke og som internasjonal leder for Folkekirkens Nødhjælp. Han har en doktorgrad i internasjonal økonomi og var frem til sin ministerutnevnelse førsteamanuensis ved Københavns Universitet. Han har også skrevet flere bøker om utvikling-og bistandspolitikk.

- Jeg tror at det er en generell optimisme knyttet til utnevnelsen av Christian Friis Bach, nettopp fordi hans synspunkter på det utviklingspolitiske har sitt utspring i mange års forskning og praktisk arbeide innen feltet, sier DIIS-forsker Henrik Nielsen.