Slik reagerer bistands-Norge

Lurer du på hvordan norske organisasjoner reagerer på statsbudsjettet? Her finner du uttalelser fra åtte forskjellige aktører. Saken oppdateres.

REDD BARNA:

Redd Barna synes det er gledelig at statsbudsjettet øker bevilgningene til globale helseinitiativ. Men mener det legges for lite penger på bordet for å styrke helsevesenet i utviklingsland og rekruttere helsearbeidere.

- Regjeringen må styrke helsevesenet i land med høy barne- og mødredødelighet for å sikre tilgang til helsearbeidere for fattige kvinner og barn. Bevilgninger til dette arbeidet må trappes opp for å nå Tusenårsmålene om redusert barne- og mødredødelighet, og sikre kvinner og barn grunnleggende rettigheter, sier Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna.

Statsbudsjettet 2012 understreker behovet for å satse på utdanning i konfliktberørte og sårbare stater.

- Dette er positivt. I tillegg må Norge øke sin støtte til utdanning gjennom sin humanitære bistand. Når statsbudsjettet for 2012 flagger en økning på det humanitære bidraget med 183 millioner kroner til totalt 2,2 milliarder, er det bekymringsverdig at utdanning ikke er nevnt. Norge var pådriver for en resolusjon i FNs Generalforsamling om barns rett til utdanning i krisesituasjoner, og bør følge opp dette med støtte gjennom humanitær bistand. Utdanning er en underfinansiert sektor i nødhjelpsresponser, sier Tove R. Wang.

STRØMMESTIFTELSEN:

Strømmestiftelsen er tilfreds med at bistandsbudsjettet øker. - For Strømmestiftelsen er det vel så viktig hva pengene går til og at de skaper utviklng - enn hvor stor prosent av BNI bevilgningene er, sier generalsekretær Øyvid Aadland.

Likevel mener Strømmestiftelsen det er skuffende å registrere at det ikke er en reell økning i støtte til sivilt samfunn.

- Dette bare understreker en utvikling vi har sett gjennom flere av de siste statsbudsjettene. At regjeringen har økt bevilgningen til sivilt samfunn med 40 millioner kroner dekker knapt opp inflasjon og prisstigning, mener Aadland som mener dette er med og svekker helthetsinntrykket av bistandsbudsjettet.

Forum for utvikling og miljø (ForUM): 

Regjeringen foreslår å øke budsjettet med 44,4 millioner kroner for å styrke arbeidet for fremme av menneskerettigheter.  - Dette er viktig. Å fremme menneskerettigheter er elementært i arbeidet for økonomisk rettferdighet, samt å styrke politiske og sosiale forhold i sør.

ForUM er positiv til at regjeringen vil styrke eierskapsforvaltningen, slik at  det legges til rette for bedre oppfølging av statens forventninger til selskapenes arbeid med samfunnsansvar. 

- Men økningen på fem millioner er knapp.Dette speiler ikke regjeringens forventinger om statlig eide selskaper skal være fremst på samfunnsansvar, sier Enge.

 Det statlige investeringsfondet for næringslivsutvikling i utviklingsland, Norfund, får like store overføringer i år som i fjor, nærmere 800 millioner kroner.

- Dette er store penger, og vi vet at Norfund investerer en del av disse midlene i skatteparadis, samtidig som regjeringen på annet hold jobber for å hindre kapitalflukt fra utviklingsland nettopp til slike paradis. Dette må det bli slutt på, sier Enge.

Kirkens Nødhjelp:

Kirkens Nødhjelp er fornøyd med forslaget til statsbudsjettet for 2012.  - Regjeringen skal ha ros for å opprettholde et bistandsbudsjett på omtrent en prosent. Likevel slår vi fast at norske kommuner fortsatt er den største mottaker av norsk bistand gjennom støtte til flyktningtiltak i Norge. Kirkens Nødhjelp mener imidlertid at flyktningtiltak og klimafinansiering bør komme i tillegg til én-prosenten, sier Sommerfeldt.

For første gang legger regjeringen også frem en rapport for Stortinget om samstemtheten i norsk politikk for utvikling i fattige land.

-  En viktig milepæl i arbeidet for en mer sammenhengende utviklingspolitikk for global fattigdomsbekjempelse og bærekraftig vekst er oppnådd. Likevel bærer denne rapporteringen preg av mye selvskryt, samtidig som at viktige politikkområder er utelatt, sier Sommerfeldt.

Flyktninghjelpen

Regjeringens økning av de humanitære bevilgninger er positive, men ikke tilstrekkelig. Videre skjemmes et godt bistandsbudsjett av at den arabiske våren ikke gis den nødvendige støtte og at Afghanistan ikke får økt bistand, mener Flyktninghjelpen.

- Mange land gjennomgår en kritisk humanitær situasjon som resultat av krig, konflikt, klimaendringer og fattigdom. Flyktninghjelpen er derfor kritisk til den svake økningen i bevilgningen til humanitær bistand, fordi vi ser en vesentlig økning av antall personer som rammes av katastrofer. Økningen til humanitære forhold burde derfor vært større, sier Elisabeth Rasmusson, generalsekretær i Flyktninghjelpen

Flyktninghjelpen mener også at det er beklagelig at bistanden til Midtøsten ikke økes.

- Flyktninghjelpen har tatt til orde for at Europa burde ha samme tilnærming til omvetningene i Midtøsten som en hadde til murens fall i Europa. På same måte som til Øst-Europa burde de arabiske revolusjoner blitt sterkere støttet med stor bistand på alle nivåer, sier Rasmusson.

Store deler av Afghanistan er i en akutt humanitær krise. Naturkatastrofer og væpnet konflikt rammer befolkningen hardt.

- Den alvorlige situasjonen tilsier en  opptrapping av bistand til landet, og det må det være et fortsatt fokus på forpliktelsen om å bruke minst like mye ressurser på humanitær hjelp, gjenoppbygging og utvikling som på militær innsats. Dette oppfylles ikke, sier Rasmusson.

Regjeringen foreslår å bevilge 27 milliarder kroner til norsk utviklingssamarbeid i 2011. Forslaget innebærer at bistandsbudsjettet vil utgjøre 1 prosent av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) for 2012.

-  Det er viktig og riktig at Norge som et av verdens rikeste land går foran med et godt eksempel og holder det totale bistandsbudsjettet på en prosent av BNI,  sier Rasmusson

Care:

- Vi trenger budsjettlinjer som gjør det mulig å reagere raskere når kriser utvikler seg mot katastrofer, sier Torild Skogsholm, generalsekretær i CARE.

I budsjettet for 2012 sier regjeringen at den foreslår å øke bevilgningen til klimatilpasning og forebygging av naturkatastrofer med om lag 160 millioner kroner. CARE håper dette er begynnelsen på en større opptrapping av ett oversett, men svært viktig, bistandsområde.

- Vi er svært glade over at regjeringen ser ut til å ha innsett at de har prioritert forebygging for lavt, sier Skogsholm.

CARE og andre bistandsorganisasjoner har lenge etterlyst et større fokus på forebygging. Forebyggende tiltak mot naturkatastrofer som tørke og flom, redder flere liv og er billigere enn nødhjelp. Likevel, påpeker CARE, venter de fleste bistandsgivere til katastrofene er erklært før de åpner lommebøkene.

- Helst skulle vi sett at midlene var øremerket forebygging. Istedenfor å akseptere den kontinuerlige syklus av kriser og innsamlingskampanjer, må vi gjøre alt vi kan gjøre for at utsatte mennesker skal slippe å oppleve sult, sier Skogsholm.

PLAN:

Plan Norge savner en helhetlig tilnærming til hvordan Norge kan styrke barns rettigheter internasjonalt, både i statsbudsjettet og i den fremlagte rapporten om samstemt politikk for utvikling.

Plan er fornøyd med at støtten til sivilt samfunn økes i statsbudsjettet, og at innsatsen for å holde myndighetene i mottakerlandene ansvarlige dermed styrkes.

– Det er særlig gledelig at Plan har fått gjennomslag for kravet om at barns rett til deltakelse skal være et mål for denne bevilgningen, sier generalsekretær i Plan Norge Helen Bjørnøy.

Barns rettigheter vies imidlertid liten plass i omtalen av norsk innsats for menneskerettigheter, og barn er knapt nevnt i omtalen av Norges bilaterale bistand. En evaluering av norsk bistand til barns rettigheter som ble lagt frem tidligere i år anbefalte å integrere hensynet til barns rettigheter i all norsk politikk.

– Plan mener evalueringen bør følges opp med en ny strategi for arbeidet for barns rettigheter, og det er skuffende at regjeringen ikke benytter anledningen til å varsle en slik oppfølging, sier Bjørnøy.

Rapporten om samstemt utviklingspolitikk går gjennom flere viktige temaer der norsk politikk må bli mer samstemt, men selv om det gis positive signaler på enkelte områder, gis det få konkrete løfter om endring. Plan savner også en drøfting av Norges rolle i utviklingen av internasjonale menneskerettigheter.

– Regjeringens passivitet i internasjonale prosesser for å styrke menneskerettighetene de siste årene nevnes ikke i rapporten. Norges manglende støtte til en klagemekanisme for barnekonvensjonen er et særlig alvorlig eksempel på dette, sier Helen Bjørnøy.

Plan savner også en klarere prioritering arbeid for funksjonshemmedes rettigheter og av innsatsen mot vold mot barn.

– Vi regner med at det er en ren forglemmelse at bekjempelse av diskriminering av funksjonshemmede ikke lenger nevnes som mål for norsk menneskerettighetspolitikk, og at statsbudsjettet ikke sier noe om videre støtte til FNs spesialrepresentant for vold mot barn, avslutter Helen Bjørnøy.

FOKUS - Forum for kvinner og utvikling:

- Kvinnesatsingen i utviklingsbudsjettet står ikke økonomisk i stil med hvordan man verbalt i statsbudsjettet og internasjonalt skryter av egen innsats for kvinner og likestilling. sier daglig leder Gro Lindstad.

Regjeringen fremhever fem hovedpilarer i utenriks- og utviklingspolitikken. Kvinner og likestilling er en av disse, og de fire andre skal også ha kvinne- og likestillingsaspektet innarbeidet. Økonomisk er kvinne- og likestillings pilaren den svakeste, og det er for 2012 ikke gjort noe synlig for å styrke dette arbeidet, mener FOKUS.

- Samtidig som det er stor enighet om at oppnåelsen av FNs Tusenårsmål ikke kan skje uten en kraftig satsing på kvinner, fortsetter den norske regjeringen å underbudsjettere. 70 prosent av verdens 1,3 milliarder fattigste er kvinner. I 40 prosent av de fattigste familiene er det kvinner som har hovedansvar for familiens inntekt. Tusenårsmålene har som mål å være oppfylt innen 2015 og for å få til dette må regjeringen i sin utviklingssatsing vise andre takter enn de vi har sett til nå. Ord må omsettes til handling, mener Lindstad.

FOKUS mener regjeringen viderefører brudd på Kyotoprotokollen ved å øremerke en del av kvinnebevilgningen i utenriksbudsjettet til klima og miljø.

- I Kyotoprotokollen, som Norge har underskrevet, står det at midler til klima og miljø skal tilføres som friske midler og ikke tas av eksisterende poster, skriver FOKUS i en pressemelding.