Hopp til innhold

torsdag 27. november 2014Bistandsaktuelt forside

Slummens afroprenører

Ingen ville ha dem som bankkunder. De var lutfattige, bodde i Nairobis farligste slumområder eller på gata. Å gå sultne til sengs var mer en regel enn ett unntak. Men drømmene var der.

Da svenske Ingrid Munro først kom i kontakt med byens gatemødre gjorde de et voldsomt inntrykk. Den svenske arkitekten så bak fattigdommen; hun så at ressursene som ble brukt til å overleve rommet så mye, mye mer. Det samme gjaldt kvinnene i slummen.  Mikrofinans-institusjonen Jami Boora startet med 50 tiggere. Pengene som ble spart var krøllete, skitne og av liten valør. Men det var en start.

-  Målet var at disse menneskene en gang skulle bli en del av den formelle økonomien i landet. At de kunne gå til vanlige banker og faktisk få lån, sier Munro.

Behovene var enorme i nettverket som var formet. Om vilje og lysten til ett annet liv var stort, trengte medlemmene kunnskap om å drive forretning, om økonomi. Det har tatt mange år, men mange har fått ett nytt liv.

            Les også:

         Restaurantgründeren

        Skoopprøreren

        Krigsenker med bi-inntekt

        Framtiden er mobil

- De har fått en mulighet, men arbeidet, ja, det har de gjort selv. Det er de fattige som har gjort Jamii Bora til hva det er i dag, sier Ingrid Munro.

Mikrofinans er omstridt, men i Nairobis slumområder er det mange som har lykkes.

Bistandsaktuelt møtte noen av dem. Dette er deres suksesshistorier. Det har ikke vært lett, de grå dagene har vært mange. Men de har skapt noe som også har gitt andre muligheter.

afrop2 John Kailikia

Jeg kjører min egen bil.

”Mitt første lån var på 500 shillings. Det var mye penger den gangen. Forretningsideen min var å resirkulere papir. Med lånet kjøpte jeg papir fra gateguttene som samlet det inn. Ja, ikke bare papir, men alt som kan resirkuleres. Etter det var det skritt for skritt videre. Mange så hva jeg gjorde for å skape ett bedre liv. De så at det fungerte. Det gjorde at jeg rekrutterte mange til Jami Bora. Jeg utvidet, bygde en base i slummen. Ett skur. Forretningene vokste. Jeg trengte hjelp og skaffet andre litt arbeid.  I dag selger jeg skrapmetall, jeg har ti rom jeg leier ut. Barna mine går på skolen, det gjorde de ikke før. Selv pleide jeg å sitte i slummen og ikke gjøre noe. Nå er livet forandret. Jeg arbeider. Og jeg kjører min egen bil. I tillegg har jeg fem mennesker som arbeider for meg.” 

afro1 Claris Adhiambo

Jeg tigget på gaten i 15 år.

”Det er ikke alle som kan si at de har fått fra å være gatemor til forretningskvinne. Livet mitt har forandret seg siden jeg tok mitt første mikrofinanslån. I dag har jeg seks ansatte. Jeg har små butikker, jeg har rom jeg leier ut. Familien min klarer seg godt. Men jeg glemmer aldri at jeg var gravid med mitt siste barn da jeg levde på gaten. Neste er det college…Jeg trodde en gang at barna mine aldri ville få fullført skolen. Slik ble det heldigvis ikke. Hele tiden har jeg jobbet hardt for å komme dit jeg er nå. Og jeg kommer aldri til å glemme hvor jeg kom fra.

webBeatrice

Beatrice Ndugno

Endte i leir for internt fordrevne.

”Vi var gatekvinner, men vi endte som mennesker, ordentlige mennesker. Jeg startet med å selge brus fra det rommet familien leide i Mathare-slummen. Vi hadde alt i det rommet. Jeg bygde meg sakte men sikkert opp. Etter uroen ved forrige valg endte familien min i flyktningleir. Da vi omsider kom oss ut derifra fikk jeg ett nytt lån og startet helt på nytt igjen. Underveis har jeg tatt flere kurs i forretningsdrift for å lære hvordan ting skal gjøres på den riktige måten. I dag driver jeg et catering-firma som blant annet distribuerer mat til en skole. Vi trenger hjelp fra flere, så du kan si vi har skapt noe for andre også. Jeg har kommet langt. I dag bekymrer jeg meg ikke for om vi har mat å spise når kvelden kommer. Og jeg bor ikke i et skur lenger. Faktisk bor jeg som en ”mzungu” (hvit mann). Av og til kan jeg nesten ikke tro hvor langt jeg har kommet. ”

Les tidligere artikler om mikrofinans: 

 

Publisert: 08.03.2013

Bistandsaktuelt ønsker å fremme saklig debatt. Alle innlegg må være under fullt navn. Anonyme innlegg vil bli fjernet.

comments powered by Disqus