Solheim venter folkets støtte

– Jeg tror heldigvis det er bred enighet i Norge om støtte til internasjonal fattigdomsbekjempelse og arbeidet for miljø. Det gjelder både befolkningen generelt og blant partiene på Stortinget. Det er bare Fremskrittspartiet som har et annet syn på dette, sier han.

Solheim viser blant annet til gledelige meningsmålinger der folk flest slutter opp om å gi norsk bistand, på tross av at det har vært stor oppmerksomhet om korrupsjon i fattige land.

– Dette budsjettet har en klar retning. Vi gjennomfører det som var tanken da vi smeltet sammen utviklingsministeren og miljøvernministeren til én statsrådspost. Vi bevilger penger til økt bevaring av regnskog, økt støtte til befolkningsgrupper som lever i og av regnskogen, en betydelig satsing på fornybare energikilder og en økt satsing på tilpasning til klimaendringer. Den totale økningen av budsjettet, på rundt 800 millioner kroner ekstra, kommer nesten i sin helhet på disse postene, sier Solheim.

Miljø- og utviklingsministeren lover samtidig at satsingen på tradisjonelle bistandstiltak som helse og utdanning vil bli opprettholdt.

–   Du frykter ikke kritikk fra frivillige organisasjoner for at bistandens andel av forventet verdiskaping (brutto nasjonalinntekt) synker, fra 1,02 til 1 prosent?

–  Man må være tallmagiker av ypperste klasse om man orker å bruke tida si på det. Budsjettet øker i år med rundt 800 millioner kroner og det har økt med rundt 10 mrd. kroner mens jeg har vært minister. Dette er realiteten, det er penger som brukes. De frivillige organisasjonene får også mer, og de kan dessuten glede seg over en høy norsk kronekurs når de skal veksle inn disse pengene i annen valuta.

–   Dere signaliserer en økt satsing på å bevare regnskogen i Kongo?

– Vi er svært klar over at verdens nest største gjenværende regnskog befinner seg i Afrika, i Kongo, og har ønsket å bidra til å bevare den. Samtidig er utfordringene store. Alle vet at dette er et enormt landområde, og at det er fattig land med store korrupsjonsproblemer og med en svært svak stat. Her tror jeg vi primært må jobbe gjennom multilaterale kanaler og ikke satse så mye på norske kanaler. Det kan bli FN, Verdensbanken og vi kan samarbeide med Storbritannia.

–  Det har vært skrevet en del om at mye regnskogspenger blir stående på ulike kontoer, uten å bli utbetalt. Nå skal dere putte enda mer penger inn i dette?

–  Utfordringen her har særlig vært i Brasil. Men samtidig som penger har blitt stående på konto, har den miljømessige gevinsten, paradoksalt nok, allerede blitt oppnådd i form av redusert avskoging. Problemet i Brasil har vært treghet i systemet i landets egen utviklingsbank. Under FNs generalforsamling hadde jeg møter med landets miljøvernminister, og jeg har inntrykk av at de tar utfordringen på alvor og vil gjøre noe med det.