Store framskritt tross manglende demokrati

I gjennomsnitt har framskrittet i verdens "menneskelige utvikling" vært på 41 prosent siden 1970 og 18 prosent siden 1990. Aller øverst på listen over "Top movers" finner vi et oljeland på den sørlige del av den arabiske halvøy – Oman, dernest Kina (2), Nepal (3) og India (4). Mer overraskende er det likevel at det kongestyrte Saudi-Arabia kommer på femteplass.

Dessuten er det tre nordafrikanske land på listen over de ti landene som har størst framgang de siste førti årene, henholdsvis Tunisia (7), Algerie (9) og Marokko (10). Verken disse tre eller Oman og Saudi-Arabia har et demokratisk styresett etter vestlig standard – og ingen av dem har vært store mottakere av vestlig bistand.

– Dette gir nok ny næring til en debatt om utviklingsmodeller, og det vil neppe bidra til å skape større etterspørsel etter en vestlig modell, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre i en kommentar.

– Men det er samtidig ikke belegg for å si at "autoritært er bra". Ingenting i materialet gir grunnlag for det, sier utviklingsdirektør i UNDP Olav Kjørven.

Ikke alt fanges opp

Den tidligere KrF-statssekretæren understreker også at det ikke er alle aspekter som fanges opp av UNDPs generelle utviklingsindeks. – Et land som Saudi-Arabia raser jo nedover når man ser på likestilling for kvinner. Men det er interessant at det er gjort såpass mye på utdanning og helse, sier han.

FN-indeksen for menneskelig utvikling er satt sammen av tre komponenter: inntekt, forventet levealder og utdanning. Noe overraskende ligger framskrittet for araberlandene langt over verdensgjennomsnittet i perioden 1970-2010 for ulike mål på helse og utdanning.

Andel av befolkningen som kan lese og skrive har økt med 149 prosent, andel som begynner på skole med 89 prosent og forventet levealder med 37 prosent). Mens det på disse sosiale indikatorene er det meget solid vekst, scorer de samme landene derimot lavere enn gjennomsnittet for inntektsvekst. Her har endringen vært på 66 prosent for araberlandene mot 184 prosent i gruppen utviklingsland og 126 prosent i gruppen utviklede land.

Verre i tre land

Bare tre land i verden har hatt en negativ "menneskelig utvikling" de siste førti årene. Det er de tre afrikanske landene Zimbabwe, DR Kongo og Zambia – med Zimbabwe nederst. Ifølge FN har befolkningen i disse landene det verre i dag enn de hadde det i 1970.

– Det er interessant å se på hvordan land med et likt utgangspunkt i 1970 har utviklet seg svært forskjellig. Mens det meste har gått galt i Zambia, med kollaps i kopperprisene, et alvorlig hiv/aids-problem og et sammenbrudd i offentlige institusjoner, har Tunisia hatt en svært positiv utvikling. Årsaken er at Tunisia har satset bevisst på utdanning for kvinner og helse, sier Kjørven.

Årsaken til Zimbabwes desiderte bunnplassering mener han ligger i at landets udemokratiske ledelse – med Robert Mugabe i spissen – har gjort en rekke politiske valg som har vært katastrofale for befolkningen.

Direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt stilte Jan Egeland stilte spørsmål til utenriksministeren om hvorfor nesten ingen av landene på listen over "Top movers" – med unntak av Nepal - hadde fått mye bistand fra Norden.

- Det at Norge ikke har satset sine ressurser i de landene som har hatt størst framgang betyr ikke nødvendigvis at vi har satset feil. Dette kan jo like mye være et valg om at vi ikke har satset der fordi vi anser at disse landene bør ha ressurser og være i stand til å hjelpe seg selv, kommenterte Støre.

Bistand har holdt land tilbake

Støre dristet seg likevel til å komme med en delvis bistandskritisk kommentar – på generelt grunnlag:

- Jeg tror jeg kan være så dristig å si at mye bistand kan ha bidratt til å holde land tilbake heller enn å ha fremmet utvikling. Men likevel vil jeg være så ubeskjeden å si at det er ikke en type bistand Norge i noen særlig grad har vært involvert i, sa Støre.

Leder i utenrikskomiteen Ine Marie Eriksen Søreide fra Høyre vektla på sin side at bistandsgivere måtte sørge for å plassere ansvaret der det hørte hjemme – hos den politiske ledelsen i mottakerlandene.

Årets Human Development fra FNs utviklingsprogram, som ble framlagt i Oslo torsdag, har tittelen "The Real Wealth of Nations: Pathways to Human Development".