Hopp til innhold

torsdag 24. mai 2012Bistandsaktuelt forside

Subsidier rammet av korrupsjon i Malawi

Et program for å sikre fattige bønder i Malawi subsidiert gjødsel og såkorn er rammet av korrupsjon og organisert kriminalitet, ifølge en fersk studie.

  • Tips en venn
  • Skriv ut

Da president Bingu wa Mutharika begynte sin første presidentperiode i 2004 var kampen mot korrupsjon prioritert. Korrupsjonen frarøver landet utvikling, sa han.

Under hans første presidentperiode arresterte og dømte Anti-korrupsjonsbyrået (ACB) en rekke personer som var innblandet i korrupsjon under regjeringstiden til Mutharikas forgjenger, Bakili Muluzi, som også er siktet for korrupsjon.

Men nå blir også Mutharikas administrasjon beskyldt for korrupsjon. Richard Tambulasi ved Malawi-universitetet tegner et dystert bilde av situasjonen i sin siste undersøkelse av korrupsjonen i landet.  

Tambulasis studie har tittelen The public sector corruption and organised crime nexus: The case of the fertiliser subsidy programme in Malawi (Korrupsjon i offentlig sektor og båndene til organisert kriminalitet i programmet for subsidiert kunstgjødsel i Malawi). Den er blitt publisert i African Security Review. Tambulasi hevder i studien at det er direkte forbindelser mellom korrupsjon og organisert kriminalitet.

Smøring

– En grundig undersøkelse av Malawis program for subsidiert kunstgjødsel brukes for å demonstrere at korrupsjon ikke bare fører til framvekst av organiserte kriminelle grupper, men at den også virker som smøring for at disse gruppene skal fungere effektivt og overleve, sier han.

President Mutharika lanserte programmet for subsidiert kunstgjødsel og såkorn for fire år siden. Programmet får æren for å ha redusert sulten i landet. Programmet retter seg mot ”de mest sårbare”, og iverksettes årlig. Men det er blitt kritisert fra flere hold, også fra dem som er ment å programmets mottakere.

Infiltrasjon

– Gjødselprogrammet har ikke blitt spart for organisert kriminalitet, sier Tambulasi.

– Med korrupsjon som viktigste arbeidsredskap har organiserte kriminelle grupper infiltrert programmet for å skaffe seg både subsidiert kunstgjødsel og rabattkuponger. Nettverkene er en sammensatt gruppe mennesker som spenner fra landsbyledere, offentlige tjenestemenn, politikere, kupongtrykkere, forretningsfolk og lastebilsjåfører til utenlandske borgere som er med i organiserte kriminelle grupper.

President Mutharika har ved flere anledninger innrømmet at “det er noen skruppelløse forretningsfolk som er involvert i tyveri av subsidiert kunstgjødsel og såkorn”. Han har også advart landsbyledere og alle offentlige tjenestemenn som er navngitt i rapporten, og sagt at de vil bli ”innhentet av loven”.

Et sjokk

–  Korrupsjonsnettverkene i subsidieprogrammet er så sammensatte og velorganiserte at selv politiet har vedgått at saken er et ”mysterium” og ”et sjokk for oss”, sier Tambulasi.

Det er tre typer organiserte kriminelle grupper som er involvert i gjødseltyderiene, skriver han i sin rapport: De som stjeler selve kunstgjødselen, de som stjeler rabattkuponger, og de som bruker falske kuponger som de enten selger eller bruker til å skaffe seg gjødsel til redusert pris.

Tambulasi hevder videre at enkelte offentlige tjenestemenn står i hemmelig ledtog med kriminelle, og at tjenestemennene får provisjon fra den stjålne kunstgjødselen og såkornet.

Mustafa Hussein, politisk kommentator ved Chancellor College, støtter Tambulasis funn. Selv om subsidieprogrammet har klart å redusere sulten i Malawi, er det blitt utfordret fra mange kanter.

– Mange bønder i Malawi har hatt nytte av programmet, til tross for påstått korrupsjon innen programmet, sier Hussein.

På landsbygda er det flere fattige bønder som aldri har fått støtte fra prosjektet, på grunn av en rekke faktorer. Noen fattige bønder er enten blitt utelukket fra listen over mottakere, eller enkelte landsbyledere har fjernet dem og satte inn andre i stedet. Ifølge programmet skal hver bonde som har rett til støtte få en rabattkupong enten på kunstgjødsel eller såkorn. I vekstsesongen i år kunne bøndene kjøpe en 50-kilos gjødselsekk for rundt 20 kroner, en tidel av den normale prisen. Regjeringen bruker årlig over 700 millioner kroner på programmet.

I mange deler av landet klager bøndene over at de ikke har mottatt rabattkupongene for å kjøpe billig kunstgjødsel, og beskylder offentlige tjenestemenn for å tuske dem til seg.

Gjødselrabatt til lærere

- Det er noen offentlig ansatte som lærere, ansatte ved jordbrukskontor og også noen landsbyledere som har mottatt rabattkupongene. Hvis du tror jeg lyver kan du se etter selv, sier en bonde som ikke vil bli navngitt. Han sto selv på lista over de som hadde rett til støtte, men hadde ikke fått noen rabattkupong.

Siden programmet startet i 2005 har flere personer blitt arrestert, blant dem landsbyledere, og noen av dem er stilt for retten. Men flere offentlige og politiske tjenestemenn er blitt avslørt med rabattkuponger uten at ACB har tatt rettslige skritt mot dem. Bob Khamisa, tidligere regjeringsmedlem og medlem av Mutharikas regjerende Demokratisk Framskrittsparti, hadde mer enn 100 rabattkuponger, uten at det har fått konsekvenser. Khamisa hevdet han hadde fått kupongene fra departementet for landbruk og matsikkerhet. President Mutharika leder departementet, og ministeren har ikke ansvar for å distribuere kupongene.

Enkelte landsbyledere har også vært i besittelse av subsidierte rabattkuponger, men politi og rettsvesen bare smilte til dem.

Mens politikere og landsbyledere høster frukter fra korrupsjonssyndikatet, lider fortsatt fattige malawiere.

Erica Maganga, assisterende førstesekretær i departementet for landbruk og matsikkerhet, sier myndighetene etterforsker alle anklager om tyveri og at ”alle dem som viser seg å være involvert i korrupsjon vil bli stilt for retten”.

Lederen for ACB, Alexius Nampota, som leder korrupsjonsetterforskningen mot tidligere president Muluzi, avviser beskyldninger om at de bare er ute etter småfisker og folk fra opposisjonspartiene.

Nampota har ved flere anledninger oppfordret folk til å komme fram med bevis mot alle som er involvert i korrupsjon.

Anti-korrupsjonsbyrået ACB ble etablert kort etter flerpartivalget i 1994, i Bakali Muluzis regjeringstid. Byrået er finansiert delvis av regjeringen og delvis av giverorganisasjoner som DFID og Norad.

Subsidieprogrammet er ventet å fortsette også neste vekstsesong. Vi vil få nye overskrifter om korrupte tjenestemenn, landsbyledere og forretningsfolk.

 

 

Publisert: 17.03.2010

Sist endret: 18.03.2010

Skriv en kommentar

Kommentarer (3)

Øyvind Eggen19.03.201010:58

fordeling

Jeg var med (som forsker) under flere uker av distribusjonsprosessen i ett distrikt i fjor høst. Det skjer selvsagt organiserte tyverier av typen som omtales i artikkelen (forresten er dette lovbrudd som normalt ville blitt kalt underslag eller tyveri, og ikke korrupsjon, om det hadde skjedd i Norge). Samtidig er det et enormt engasjement hos myndighetene for å hindre dette - mange av de jeg jobbet sammen med, ble anholdt og forhørt i dagevis fordi noen få hundre av 50.000 kuponger forsvant i det området der jeg jobbet. Det pågår nå rettssaker mot de som er mistenkt for disse tyveriene.

Saken som Holden omtaler i en kommentar, handler antakelig om noe annet: Folk aksepterer ikke prinsippet om at bare ca. de 40 prosent "fattigste" i en landsby skal få subsidier. Det fins veldig sterke normer for likhet (kall det gjerne Janteloven), samtidig som det er veldig vanskelig å identifisere hvilke 40 prosent som er fattige. Misnøyen blir forsterket av at man mener de fattigste er fattige fordi de er late og drikker/røyker for mye, og man synes ikke de fortjener mer fra staten enn vanlige hardtarbeidende bønder. Slik subsidiene er innrettet, vil ofte de fattigste som får gjødsel, få bedre avlinger enn landsbyens rikeste som ikke har fått. Subsidiene oppfattes altså ikke bare som å bidra til fordeling, men til å snu opp ned på landsbyen. Følgelig blir myndighetenes målretting "sabotert" ved at man omfordeler lokalt straks etter at kupongene har ankommet landsbyen. I områdene der jeg gjorde feltarbeid fordelte man stort sett likt, bortsett fra at chiefen og 1-2 av hans assistenter fikk to sekker mot bare en hver for de andre, mens folk som hadde jobb fikk ofte ingenting. Noen steder fordelte man etter størrelsen på åkeren, altså litt mer til de rike "som trenger det mer" fordi de hadde større arealer å gjødsle.

Alle dissse alternative måter å fordele på, vil bli sett på som "gjødsel på avveier". Men det er ikke korrupsjon (som heller ikke Holden påstår). Det er rett og slett utslag av at man på landsbynivå velger en annen fordelingsnøkkel enn den myndighetene (etter påtrykk av donorene, som ønsker "fattigdomsorientering" og nekter på universelle subsidier) har bestemt.

Det foregår selvsagt også juks og favorisering av de mektigste også på landsbynivå, og det gikk mange rykter om slikt i det området der jeg jobbet, men det er unntak og ikke normalen. Af flere titalls landsbyer var det ett sted der jeg fant solide indikasjoner på at det hadde skjedd. I virkeligheten er det sjelden at chiefene har makt nok til å grabbe til seg mer enn litt ekstra til seg og sine venner uten at det blir protester. Ryktene går veldig fort om alle mulige forsøk på å grabbe til seg, og jeg har mistanke om at studien til Tambulasi er basert på noen slike rykter, som helt sikkert har utgangspunkt i reell korrupsjon, men som sier lite om utbredelsen.

Stein Holden, UMB19.03.201010:12

Subsidiert gjødsel på avveier i Malawi

På basis av en studie for NORAD i 6 distrikter i sentrale og sørlige deler av Malawi har vi estimert at ca. 34% av den subsidierte gjødsla ikke når landsbynivå på "riktig" måte, dvs. gjennom utdeling av kuponger. Om dette er representativt for landet så var nesten 1.5 millioner sekker gjødsel på avveier i 2008/09 sesongen da den kommersielle prisen var på ca.500 NKR pr sekk. Vi finner at denne forsvunne gjødsla i stor grad likevel når ut til landsbyene gjennom sekundærmarkeder for kuponger og gjødsel som folk kan kjøpe til priser som ligger mellom fullt subsidiert pris og den kommersielle prisen. Vi finner også at de administrativt fordelte kupongene som det er meningen skal nå de fattigste på landsbygda også har en tendens til å nå de som er mer velstående. F.eks. når de i mindre grad kvinnestyrte hushold enn mannsstyrte hushold og hushold med mer husdyr har større sannsynlighet for å få kuponger. En annen viktig effekt er at programmet ser ut til å avle mistro til lokale ledere, korrupsjon og konflikter på lokalsamfunnsnivå på grunn av at prossessene med fordeling av kuponger ikke er transparente. Vi har en ny rapport om dette som vil bli tilgjengelig neste uke.

Erling Berge, NTNU17.03.201012:39

Jordbruksteljinga 2007 er nekta publisert

Det er truleg eit samband mellom korrupsjonen i gjødselsubsidiesystemet og det faktum at Regjeringa nektar NSO å offentleggjere Jordbruksteljinga 2007. Jordbruksteljinga baserer seg på faktisk gjødselbruk og gir derfor lågare avlingsestimat enn departementet sine modellar som er basert på den fiktive utdelinga av subsidiar.