Sultkatastrofe i skyggen av lavkarbo-dietter

Medieanalysen tar for seg den norske mediedekningen av ti humanitære kriser det siste året. Analysen er utført av Retriever Norge på oppdrag fra Leger uten grenser.

–  I felt ser vi en klar sammenheng mellom mediedekning, politisk oppmerksomhet og hvor mye hjelp folk får. Færre dør når flere vet, sier Lindis Hurum, kommunikasjonssjef i Leger uten grenser.

I fjor sommer ble det lansert en liste over ti glemte kriser og mediene har blitt overvåket siden for å se hvilken dekning disse krisene har fått. Bistandsaktuelt omtalte saken.

• Her får du hele oversikten over de glemte krisene

Sensasjonelle vinklinger

- Hva er den største utfordringen med å få mediene til å omtale katastrofene?

- Det er mange utfordringer, men som rapporten konkluderte med virker det som om media kun har plass til én krise om gangen. Journalistene løper etter den samme krisa, gjerne på jakt etter den mest sensasjonelle vinklingen. Vi skulle ønske mediene turte å gå sine egne veier og dekker flere humanitære kriser uten at vi trenger å lage en liste om dem, sier Hurum.

Underernæring mest omtalt av krisene

Lavkarbo-dietten har skapt reneste hysteriet og ble omtalt i så mange som 4883 saker i perioden. Det er dobbelt så mange ganger som underernæring – den ellers mest omtalte krisen. Ekstrem barnedødelighet, medisinmangel og flyktningstrømmer er blant de andre krisene som er med på den dystre listen. Det er situasjonen i Somalia, som har ført til det FN mener er den verste sultkatastrofen på 60 år som har ført til mange av oppslagene. Men katastrofer kan altså ikke måle seg med norske kosthold-diskusjoner og om vi skal eller ikke skal spise bacon og godt smør til frokost.

- Sultkatastrofen på Afrikas horn ble først dekket når FN valgte å kalle den nettopp det, og i tillegg la til "den største noensinne". Hungersnød oppstår ikke over natten og mange hadde varslet om dette i mange måneder uten at noen skrev om det. Først når den fikk et sensasjonspreg ble det overskrifter og da av alle samtidig, kommenterer Hurum.

Dette er krisene som  fikk mest mediedekning, antall oppslag i parentes:

• 195 millioner barn er underernærte (1938)
•  Ekstrem barnedødelighet i Somalia (959)
•  Kronisk krise i Kongo (762)
• Vaksinemangel koster liv (377)
• Over tre millioner på flukt i Colombia (203)
• 5000 dør av tuberkulose hver dag (144)
• Ni millioner i kø for hivmedisiner (121)
• 350.000 på flukt i Den sentralafrikanske republikk (70)
• Papirløse rohingya-flyktninger i Bangladesh (42)
• Glemte sykdommer tar 100.000 liv hvert år (26).

DR Kongo har blant annet fått såpass mye omtale på grunn av de dødsdømte nordmennene som sitter fengslet i Kinshasa.

Dette er de viktigste funnene i rapporten:

• Det er en sammenheng mellom mediedekning og nordmenns kjennskap til humanitære kriser. Norske medier har dermed en avgjørende rolle som samfunnsopplyser.
• De ti «glemte krisene» fikk forsvinnende lite medieoppmerksomhet sammenlignet med andre store nyhetssaker.
• Medieomtalen av de ti glemte krisene er ikke spredt jevnt utover året, men hoper seg opp på visse tidspunkt. Det indikerer en flokkmentalitet når det gjelder hvilke kriser som blir dekket, og tyder på at mediene har en tendens til å dekke samme kriser i samme tidsrom.
• Når medieoppmerksomheten rundt én krise øker, dempes gjerne oppmerksomheten rundt andre. Det er gjerne bare én, eller i høyden to kriser som får medieomtale på likt. Det kan tyde på at det bare er plass til én katastrofe av gangen i mediebildet.
• 45 prosent av nordmenn mener norske medier ikke dekker humanitære kriser på en tilstrekkelig god måte.
• 67 prosent av nordmenn oppgir at personlige bilder/historier og film fra krisen er viktigst for at de skal fatte interesse og engasjere seg i den.

 

NB: Retriver presiserer at datamaterialet sparsommelig og perioden relativt kort, noe som gjør at det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner. Oppsummeringen er derfor først og fremst ses på som innspill til en offentlig debatt snarere enn vitenskapelige funn.