Verden produserer nok mat til å mette ti milliarder mennesker. Problemet er å få maten ut til de som trenger den mest. – For å unngå nye sultkatastrofer må vi handle nå, sier generalsekretær i Norges Røde Kors, Åsne Havnelid.
I Somalia legger kvinner og barn på flukt for å komme til steder hvor det finnes mat.
Gjennom dramatiske bilder fra Afrikas Horn konfronteres verden med sult og menneskelig lidelse. Det som utspiller seg var en varslet katastrofe. Og nå sier en ny rapport fra Røde Kors, ”World Disaster Report 2011”, at matsikkerheten har nådd et lavt nivå i flere land. Matkrisene står med andre ord i kø.
- Verdens fattige lever med en alvorlig trussel for skyhøye matvarepriser og brutale globale markeder, sier Bekele Geleta, generalsekretær i det Internasjonale Røde Kors Forbundet.
En ny runde med inflasjon og høye prishopp på basisvarer som ris, mais, hvete, olje, sugger og salt rammer de aller fattigste. Millioner av mennesker, inkludert mennesker på Afrikas Horn, går når hardere tider i møte og står i fare for akutt sult og underernæring. Dette er et av hovedbudskapene i rapporten som lanseres over hele verden i dag.
- Den dramatiske situasjonen på Afrikas Horn var lenge varslet. Mer skulle vært gjort for å unngå det som har utviklet seg til å bli den verste hungersnøden verden har sett på flere tiår. Nå ser vi at det bygger seg opp nye matkriser i flere sårbare land og områder, og vi må handle raskt for å forhindre nye humanitære katastrofer, sier Havnelid.
Les tidligere artikler om katastrofen på Afrikas Horn:
World Disaster Report 2011 fokuserer på sult og feilernæring. Verdens matvarepriser er tilbake på det rekordhøye nivået fra kriseåret i 2008.
- Vi har en global matkrise, heter det i rapporten.
Dette er fakta om matsituasjonen i verden:
• En milliard mennesker får ikke nok mat. Fattige mennesker som allerede bruker opp mot 80 prosent av inntekten sin på mat rammes hardest.
• FNs mat og jordbruksorganisasjonen (FAO) melder at matvareprisene steg med 30 prosent i siste halvdel av 2010.
• 60 prosent av barna i det sørlige Afrika er blodfattige som følge av underernæring.
• 68 milliarder dollar, som tilsvarer 374 milliarder kroner, ble brukt på matkuponger til 40 millioner sultne amerikanere i 2010.
• Samtidig som en milliard mennesker sliter med sult og underernæring er rundt 1.5 milliarder mennesker overvektige. Dette medfører alvorlige helseproblemer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og andre livsstilsykdommer.
• 10 millioner hektar fruktbar jord forsvinner hvert år på grunn av tørke eller mangel på vann.
• 30 prosent av alle råvarer kastes årlig.
• 9 millioner barn dør hvert år før fylte fem år. En tredjedel av disse kommer som følge av eller som en del av underernæring. Majoriteten på grunn av kronisk sult - ikke på grunn av plutselige matkriser.
• Hvert år blir rundt 13 millioner spebarn født med lav fødselsvekt.
• Høye og varierende matvarepriser skaper uro verden over. I Mosambik ble 13 mennesker drept i sammenstøt grunnet økte matvare- og drivstoffpriser. Dette var en av årsakene til “den arabiske våren”
• FNs første tusenårsmål, som har som mål å utrydde ekstrem fattigdom og sult, vil trolig ikke bli møtt i mange land.
160 prosent stort prishopp
Også økonomiske utfordringer gjør at investorer ser på alternative måter å tjene penger på og dette kan igjen skade matproduksjonen.
- Global finans og spekulasjoner i markedet kan ha en farlig påvirkning på verdens matvarepriser, sier Geleta og legger til at mat ofte blir kjøpt opp av store internasjonale selskap og lagret i påvente av mulig høyere profitt senere.
- Det er uakseptabelt at investorer i London eller New York kan bestemme om en far i et land som India skal ha råd til å brødfø sin familie.
Ifølge det Kenyanske nasjonalbyrået (The Kenya National Bureau of Statistics) har prisen på en sekk med 90 kilo mais nå steget fra 16 amerikanske dollar i juni 2010 til 44 amerikanske dollar i juli 2011. Dette er en økning på 160 prosent. For de fattigste er dette katastrofalt – og dette er ikke det eneste eksemplet. World Disaster Report understreker at statene må ta ansvar for å sikre grunnleggende endring.
- Det er viktig at også den norske regjeringen bruker sine kanaler gjennom FN og andre aktører for å øve innflytelse på de statene hvor den humanitære situasjonen knyttet til matmangel er verst. Politisk vilje er en forutsetning for at humanitære organisasjoner skal lykkes i sitt forebyggende arbeid, sier Åsne Havnelid.
Her kan matkriser bli til katastrofer ifølge ”World Disaster Report 2011”:
PAKISTAN: Politisk uro, flom og sviktende avlinger gjør matsikkerheten kritisk mange steder – spesielt når matvareprisene stiger.
Pakistan, som i fjor ble hardt rammet av hundreårsflom er igjen rammet. Nå handler det om å skaffe en varig tilgang til mat for de som er rammet. Landet hadde ikke ressurser til å møte forårets katastrofe – og enda var det mange som ikke hadde flyttet hjem til landsbyene. At millioner igjen er rammet av voldsomme vannmasser er en stor utfordring,
- I Pakistan risikerer nå rundt halvparten av befolkningen alvorlig matmangel. Dette utgjør nesten 90 millioner mennesker. Hvis vi klarer å gjøre noe nå kan vi unngå en større humanitær krise, sier Havnelid.
AFGHANISTAN: Også i Afghanistan er befolkningen hardt rammet av tørke, væpnet konflikt og politisk uro, samtidig som matutdeling stedvis har bidratt til at lokalbefolkningen ikke i samme grad bruker de tradisjonelle metodene for å håndtere tørke.
- Vi mener matkrisen i Afghanistan er underkommunisert, sier Havnelid.
NORD-KOREA: At verden produserer nok mat til å mette ti milliarder mennesker hjelper lite i Nord- Korea. Ifølge Verdens matvareprogram og FAO lever så mye som seks millioner mennesker med en usikker tilgang til mat. For internasjonale hjelpeorganisasjoner er det svært vanskelig å få tilgang.
TANZANIA: Det meldes om tørke og sviktende avlinger i nordlige deler av landet.
Les Havnelids debatt innlegg Nødhjelp er ingen varig løsning
Publisert: 22.09.2011
Skriv en kommentar
Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.