Super-veileder i statsstyring

Afrika er fortsatt en viktig del av Tony Blairs liv. I et møte med pressen under toppmøtet om bistandseffektivitet i Busan i forrige uke understreket Blair at  det er riktig nå å debattere bistand - ikke fordi bistand er mislykket, men fordi Afrika er i endring.

– Demokratiet begynner å befeste seg. Du har regjeringer med store visjoner og befolkninger med store forventninger. Ofte har de fokus på prioriteringer. Jeg ser ofte gode statsråder som arbeider 18 timer om dagen, men folkene rundt dem har ikke kapasitet til å levere, sier Storbritannias mangeårige statsminister Tony Blair. Han er litt gråere i håret, men fortsatt med rødt slips og som alltid smilende til fotografene.

African Governance Initiative som han har grunnlagt er aktive i Liberia og Rwanda. Målet er å sette ledende folk i statsadministrasjonen i stand til å virkeliggjøre planer til beste for vanlige folk.

- En av de tingene jeg har lært etter at jeg gikk av som statsminister er at det er lettere å gi råd enn å fatte beslutninger, sier han.

Blair innrømmer at de første tre årene i statsministerboligen og på kontoret i nr. 10 Downing Street var ren voksen- opplæring. Det tok tid å lære hvordan planer skulle realiseres. Nå er det i Afrika han ser stort utviklingspotensial.

 Optimistisk

–  Vi er optimistiske på vegne av Afrika. Kontinentet tilbyr nå muligheter det var vanskelig å tenke seg for en generasjon siden. Kontinentet er i bevegelse.

Det siste tiåret har åtte økonomier i land sør for Sahara doblet seg i størrelse. Direkte utenlandske investeringer  er femdoblet siden 2000. Kina investerer mer i afrikansk infrastruktur enn Verdensbanken. Nasjonale skatteinntekter har økt mange steder, og bistandsavhengigheten er redusert.

– Demokrati sprer seg, og en ny generasjon afrikanske ledere vokser fram, sier Blair.

Framgangen, mener han, vil bare lykkes om vi får til både bedre styresett og riktig vekst.

Bedre styring

–  For å bli mer effektive til å levere goder til egen befolkning må ledere ha økt lederkapasitet og kunne ansvarliggjøres av velgerne. Åpenhet og innsyn er nødvendig for at befolkningen skal kunne kikke myndighetene i kortene, sier Blair.

Han etterlyser mer nytenkning og skarpere fokus fra givere, investeringsbankene og FN-systemet. Han ser for seg ett partnerskap for utvikling der både givere og mottakere av bistanden kan lære av hverandre. Slike tanker ble nedfelt i Busan-møtets sluttdokumentet som ble signert av alle de viktigste giverne og bistandsmottakerne.

– Det er fortsatt altfor mange givere som  blir en belastning for forvaltningen i mottakerlandene. Hva disse landene trenger er fokus på økonomisk utvikling og kvalitetsmessige gode investeringer. Det administrative, lovmessige og systemmessige grunnlaget må legges,  sier Blair.

Samtidig understreker han at uten satsing på elektrisitet vil det ikke bli utvikling i Afrika. Det er som å høre Erik Solheim snakke om programmet Energi+.

Ikke seminarer

– Men å bygge kapasitet er ikke å organisere treningsseminarer for statsansatte.  Det er det samme som å snakke og ikke gjøre noe. Fokus må være på hvordan toppfolk bruker tiden. En god administrasjon må bygges rundt den som tar avgjørelsene. Noen viser meg prioriteringslister med 150 punkter. Da vet jeg at ingen ting kommer til å bli gjort. Hvis du som leder kan få til 3 - 4 ting så er det bra, sier Blair.

Målet for Blair er å bidra til at Afrika kan gå fra bistandsavhengighet til reell uavhengighet.

– Kapasitetsbygging er noe Afrika ber om. De ønsker ikke å bli styrt eller evig hjulpet av utenlandske konsulenter.

Et av landene som bruker AGI er Rwanda. President Paul Kagame mener bistand ikke må betraktes som veldedighet, men som en "investering til gjensidig nytte".  Han mener hele bistandsvirkelighet må revurderes.

Nytenkning

– Gjennom årene er mer enn en billion dollar gitt i bistand til Afrika og kontinentet ble bare fattigere. De senere årene er det gjort noen få utenlandske investeringer. Flere afrikanske land opplever betydelig vekst. Det er klart at til tross for mye bistand har det ikke fått de ønskede resultatene. Samtidig får vi vekst med minimale investeringer, sier Kagame.

– Afrikanske land må bort fra vanetenkningen. I mitt land er det fortsatt folk som tror at andre skal komme og rydde opp i våre problemer. Det er å jobbe hardt og sammen som vil løfte Afrika. Det er godt styresett og ikke bistand som er avgjørende. Vi kan ikke ha det slik at andre styrer våre saker. Afrika må få orden i egne saker. Det er opp til oss. Vi gjør det vi kan og selv ønsker å gjøre, og kan da be andre om å være med dersom det trengs, sier Kagame til Bistandsaktuelt.

– Utvikling er ikke noe hokus pokus, fastslår han.