Hopp til innhold

torsdag 24. mai 2012Bistandsaktuelt forside

Tøffe metoder i mordregionen

Statistikken viser at Mellom-Amerika er blant verdens mest voldsbelastede regioner. Siden år 2000 har antallet mord økt med nesten 90 prosent i denne regionen, og her myrdes en større andel av befolkningen enn i Colombia og Mexico.

  • Tips en venn
  • Skriv ut
El-Salvaro1

Noen organisasjoner mener politiet  bruker for tøffe metoder når de slår ned på kriminaliteten i Mellom-Amerika. Foto: Scanpix/AFP

Nylig avholdt Organization of American States (OEA) sitt årlige møte i El Salvador, der borgernes sikkerhet sto på dagsordenen. Betydningen av forebyggende arbeid og fattigdomsbekjempelse ble fremhevet, men frivillige organisasjoner i El Salvador mener myndighetene fokuserer på tøffere metoder.

For et år siden ble en buss angrepet av en kriminell gjeng i El Salvadors hovedstad San Salvador. Det var passasjerer i bussen da den ble brent. 14 personer døde. Etter denne hendelsen har militæret blitt en del av gatebildet i landet. Mange av hovedstadens innbyggere synes imidlertid dette er positivt.

– Jeg synes det er bra å ha militæret i gatene, for da kan jeg trygt ta bussen til jobben, sier Patricia Dubón, som underviser ved det nasjonale universitetet.

Ifølge regjeringen er antallet mord redusert noe den siste tiden, men El Salvador er fremdeles blant de mest voldspregede landene i verden. Og det gjelder også for de andre landene i Mellom-Amerika, som i det siste tiåret har opplevd en negativ voldsspiral. Fra 2000 til 2009 har antallet mord økt med cirka 90 prosent, ifølge statistikk fra OEA (www.alertaamerica.org). 17000 personer ble myrdet i 2009. Det er over 40 mord per 100 000 innbygger, og mer enn både i Colombia og Mexico.  En vanlig forklaring på de høye tallene er at flere narkotikakarteller skal ha flyttet til El Salvador etter at kampen mot narkotika ble intensivert i Colombia og Mexico.

Forebygging

I slutten av mai arrangerte OEA et toppmøte i San Salvador, der deltakerne diskuterte strategier for å få bukt med volden både i Nord- og Sør-Amerika. Mange av politikerne understreket betydningen av forebyggende tiltak, for eksempel oppretting av arbeidsplasser og tilbud om idrettsaktiviteter for ungdommen. Nicaraguas representant pekte på fattigdomsreduksjon som én strategi for å øke sikkerheten. Guatemalas representant sa at fattige, ofte analfabeter, blir utnyttet av organiserte kriminelle nettverk, og at dette er den største trusselen mot de demokratiske institusjonene i regionen. Hvor mye penger som i praksis går til forebyggende arbeid er vanskelig å si. Men det er mulig å si hvor mye som går til den sosiale sektoren. Ifølge de nyeste Social Panorama-rapportene fra FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia (Cepal) har samtlige land i Mellom-Amerika økt de sosiale utgiftene.  I El Salvador er sosiale utgifter økt fra 3 prosent av bruttonasjonalproduktet i år 2000 til 10 prosent i 2007. Per innbygger tilsvarer dette en økning fra USD 50 til USD 300.

Mye snakk

Frivillige organisasjoner i El Salvador hevder imidlertid at de ikke ser noe til forebyggende tiltak i praksis.

– Myndighetene satser ikke på forebyggende tiltak her i El Salvador. De er derimot veldig flinke til å snakke om det.

Det sier Antonio Rodrigues, prest som arbeider med forebyggende tiltak for organisasjonen Social Service (www.sspas.org.sv) i et av de vanskeligste områdene i San Salvador. Organisasjonen holder til i nærheten av stedet der bussen ble brent opp for et år siden. Han mener politikerne tvert i mot har innført en mye tøffere politikk.

– De har ansatt flere i politiet og militæret, vedtatt flere lover som forbyr gjenger, og økt straffen for mindreårige som begår lovbrudd.

I 2003 ble det innført en lov mot ungdomsgjenger og året etter en lov for bekjempelse av bestemte ulovlige grupper. Hensikten med begge lovene var å forby gategjenger i El Salvador. Tatoveringer og bruk av tegn og symboler for å kommunisere ble tolket som tegn på at noen tilhørte en forbudt gjeng.

Tøffe metoder

– Dette førte til at politiet begynte å jakte på gjengmedlemmer for å pynte på statistikken. De hadde rett til å anholde personer med tatoveringer, sier Carlos Rodrigues, ombud for forsvar for menneskerettigheter.

Senere ble det slått fast at lovene var grunnlovsstridige, men i fjor kom det en ny lov som igjen medførte forbud mot gjenger. Carlos Rodrigues mener de tøffe metodene fortsetter også med venstreregjeringen. Antonio Rodrigues er enig.

– Politiet begår større lovbrudd i jakten på kriminelle enn lovbruddene de kriminelle har begått, sier han.

– De sparker inn dørene hos folk midt på natten uten å ha ransakelsesordre. Politiet står bak store overgrep, fortsetter han.

Han håper at myndighetene bør samarbeide mer med de frivillige organisasjonene om forebyggende tiltak, men sier at det har vært lite samarbeid så langt.

– Staten sier én ting og gjør noe annet. De sier de vil satse på forebyggende tiltak, men de fortsetter med de tøffe metodene, sier Antonio Rodrigues.

Publisert: 06.07.2011

Sist endret: 05.07.2011

Skriv en kommentar

Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.