Taper milliarder på egne grenser

En lastebil med varer fra den sørafrikanske matvarekjeden  Shoprite kan trenge så mange som 1600 dokumenter og skjermaer for å krysse en grense det sørlige Afrika. Handelskvinner i byen Goma i det østlige DR Kongo kjøper varer i nabolandet Rwanda. De må ofte gi en stor andel til tollere og politimenn ved grensen. ”Ingen penger, ingen  passering,” sier maktmennene på grensen.

For noen uker siden vedtok Afrikas ledere en oppfordring om at hele Afrika burde være en frihandelssone for intern handel innen 2017.  Det er et arbeid som har gått tregt i mange ti år. Noen av regionen som i Øst-Afrika har allerede begynt å gjøre det lettere å krysse grenser med varer.

– Skjemaveldet og handelsbarrierer koster Afrika milliarder dollar og fratar regionen nye kilder for økonomisk vekst, sier Verdensbankens nye rapport,  De-Fragmenting Africa: Deepening Regional Trade Integration in Goods and Services.

Verdensbanken påpeker at selv om Afrika opplever stor økonomisk vekst er det lite handel mellom landene, og store muligheter går tapt. Det er både varer og tjenester som stoppes ved de utallige grenseovergangene.

– Afrika oppnår ikke fordelene av regional handel: Større markeder, utvikling av mer omfattende næringsliv, reduserte kostnader, økt produktivitet og redusert fattigdom, sier Obiageli "Oby" Ezekwesili, Verdensbankens visepresident for Afrika og tidligere oljeminister i Nigeria.

– Handelsbarrierer og andre hindringer rammer de fattige handelsfolkene hardest. De fleste av disse er kvinner. Afrikanske ledere må nå følge opp ønsker med handling og arbeide sammen for å samordne politikken, institusjoner og gjør investeringene som er nødvendig for å rive ned barrierene. Det vil kunne skape et dynamisk Afrikamarket med en milliard mennesker og en samlet økonomi på rundt to billiarder dollar, sier Ezekwesili.

To av landene som har gjort mye for å forenkle grensehandelen er Rwanda og Uganda. De merker økt handel og raskere tollbehandling. Verdensbanken har bidratt med råd i denne prosessen.