Seminar-jakten

«Kompetansebygging» har vært blant de aller flotteste honnørordene i internasjonal bistand de siste par-tre tiårene. Milliarder av kroner har blitt bevilget av Norge og andre bistandsgivere for å styrke mottakerlandenes evne til selv å ta seg av sentrale myndighetsoppgaver.

På alle nivåer – fra topp til bunn – har leger, lærere, økonomer, ingeniører og toppbyråkrater stått i kø for å reise på seminarer, konferanser, kurs og feltbesøk. Alle ønsker å supplere en beskjeden statlig lønn med fete godtgjørelser. Men topplederne håver inn mye mer enn andre.

Blant bistandsgivere, opposisjonspolitikere, akademikere og i deler av pressen i Øst-Afrika er det økende kritikk av frynsegodene som tilfaller toppsjiktet av politikere og byråkrater. På toppmøtet om internasjonal bistand i Busan nylig advarte britenes tidligere statsminister Tony Blair mot ukulturen.

– Å bygge kapasitet er ikke å organisere opplæringsseminarer for statsansatte.  Det er det samme som å snakke og ikke gjøre noe. Fokus må være på hvordan toppfolk bruker tiden. En god administrasjon må bygges rundt den som tar avgjørelsene, sa Blair.

Feil fokus

Norges ambassadør i Tanzania, Ingunn Klepsvik bekrefter at godtgjørelser og frynsegoder har vært et tema i budsjettstøttedialogen i landet. – Denne typen godtgjørelser påfører landet store utgifter, og det kan være en uheldig måte å kompensere folk på når lønnen er lav. Det kan lett føre til feil fokus. Interessen for å delta på seminarer og konferanser kan gå på bekostning av oppgavene man skal løse på egen arbeidsplass, sier Klepsvik.

Hun mener at giverne må ta sin del av skylden for å ha innført «per diem»-kulturen i landet. Det skjedde tidlig på 1970-tallet. Ifølge ambassadøren var en av hensiktene å sikre at fagfolk ble i landet.

Reise- og seminarkostnader var også et viktig tema i avsløringen av korrupsjon og misligheter i det norskstøttede naturressursprogrammet i Tanzania som Aftenposten nylig omtalte, og det er snakk om betydelige summer. Anslagsvis 50-70 prosent av 300 millioner kroner som Norge støttet Naturressurs- og turismedepartementet med i årene 2003-07 ble brukt til hoteller, kurs og seminarer, herunder store beløp i «per diem» for statsansatte.

Uteblir

I det fattige landet er alle enige om at «per diem»-kulturen har fått utvikle seg altfor langt, særlig blant politikere og statsansatte. Flere kilder forteller til Bistandsaktuelts utsendte om deltakere som uteblir eller drar fra seminarer, kurs og pressekonferanser dersom det ikke gis frynsegoder eller reisestøtte.

Arrangørene av seminarer kan være både statlige tanzanianske institusjoner, lokale organisasjoner, FN og bilaterale givere. I alle tilfeller er det bistandspenger involvert. Rundt 29 prosent av det tanzanianske statsbudsjettet er finansiert av utenlandsk bistand.

Føler seg presset

– Skal vi få tjenestemenn ute i distriktene til å møte fram, er vi nødt til å betale dem på en eller annen måte. Skjer opplæringen på deres eget hjemsted, er vi i hvert fall nødt til å spandere lunsj. Er det utenfor, er vi nødt til å gi «per diem», forteller lederen av det statlige programmet for eiendoms- og næringsregistrering Ladislaus Salema.

Han mener at det er på høy tid å rydde opp i «et skjevt system» der statstjenestemenn tjener mer på å dra på seminarer og kurs enn på å utføre sine vanlige jobbplikter.

– Dette er et stort problem, som betyr store utgifter for alle deler av statsapparatet, fastslår den kjente økonomen og samfunnsforskeren Samuel Wangwe.

Stor utgift

Utgiftene har økt kraftig det siste tiåret. I 2009-10 tilsvarte beløpet som går til ulike godtgjørelser 59 prosent av totale statlige lønninger og pensjoner, ifølge organisasjonsnettverket Policy Forum.

Professor Wangwe, som er en av landets fremste økonomer, mener at utbetalinger av romslige reise-, natt- og kostgodtgjørelser er helt feil måte å motivere folk til å skaffe seg kunnskap og kompetanse. – Ikke betal folk for å møte opp på et seminar. Gi dem gjerne gratis lunsj, men reisen til og fra bør være deres eget bidrag, oppfordrer han.

For kursing av folk i hovedstaden mener han at selve kurset også bør finne sted nær deres egen arbeidsplass, slik at staten skal slippe utgifter til reisestøtte.

Universitetet sa stopp

På University of Dar es Salaam møter vi jusprofessor og korrupsjonsekspert Florens D.A.M. Luoga. Han forteller at universitetet har sluttet å utbetale godtgjørelser til ansatte som vil på kurs og seminarer.

– Tidligere utbetalte vi «per diem», men det førte til at folk jaktet på seminarer istedenfor å gjøre jobben sin, sier Luoga.

Ifølge professoren vedtok universitetsrådet å avvikle praksisen. Det har betydd betydelig reduserte utgifter til opplæring, og folk er oftere å se på jobb.

– Jeg må sikre at staben min gjør jobben sin. For hver gang vi ikke utbetaler slike godtgjørelser, så bedrer det holdningene hos de som får opplæring, fastslår han.

I et land der sykehusene mangler medisiner og der skriveblokk og blåpapir ennå er like mye i bruk som pc-er og kopimaskin, har politikernes og toppbyråkratenes godtgjørelser og frynsegoder blitt en for stor utgift på de statlige budsjettene.

Bistandsgiverne er opptatt av problematikken. Ifølge Norges ambassadør Ingunn Klepsvik har Tanzanias finansminister annonsert betydelige kutt i bevilgningene til «allowances» på neste års budsjett.

«Forræderi mot velgerne»

Men finansministeren har ikke full kontroll på alle landets politiske institusjoner. Dagen etter intervjuet med Klepsvik kan vi lese på førstesiden av avisen The Citizen at parlamentet i Dodoma har vedtatt å tredoble sine egne «sitting allowances», godtgjørelser de folkevalgte kan få ved å skrive seg på en liste ved møtenes begynnelse og slutt. Det skjedde til tross for stor oppmerksomhet rundt problematikken i mediene og knallhard kritikk fra opposisjonen.

– De folkevalgte burde forstå at det å ta imot godtgjørelser for frammøte er et forræderi mot velgerne. Landets økonomi er ikke i stand til å takle så store utbetalinger, sier opposisjonslederen Zitto Kabwe fra partiet Chadema til avisen The Citizen 29. november.

Kabwe har siden 8. juni i år nektet å motta «sitting allowances» i forbindelse med møter i parlamentet i Dodoma.

Hotell-stopp

I nabolandet Malawi har bistandsgiverne gått enda lenger i å stille detaljerte krav til myndighetene. Håpet er å redusere de økende statlige utgiftene til møter og seminarer.

I et brev til regjeringen sist måned skisserte givere flere innsparingstiltak. Brevet var undertegnet av til sammen 13 givere, blant dem Norge.

For å få ned kostnadene vil giverne at møter, kurs og seminarer heretter skal holdes i myndighetenes eller givernes møtelokaler. Det eneste unntaket skal være når det arrangeres spesielle høyprofilerte møter med særlig begrunnelse og godkjenning fra regjeringen.

Hotellbransjen i landet frykter konsekvensene hvis regjeringen gir etter for kravet. Regjeringen har nemlig allerede innført forbud mot å holde seminarer og møter på luksushotellene langs bredden av Lake Malawi-sjøen, etter press fra giverne. Mange hoteller har levd av slike giverfinansierte seminarer.

Samtidig har regjeringen sagt at «sitting allowances» (møtegodtgjørelser) ikke skal utbetales til deltakere som kommer fra samme område, by eller distrikt som der arrangementet blir holdt. I tillegg har landets president Bingu wa Mutharika innført begrensninger på utenlandsreiser som foretas av statsråder, departementsråder og andre høytstående statsansatte.

Bidrar til svindel

En ny rapport om korrupsjonen i Malawi viser samtidig at forfalskninger av reiseregninger er en særlig vanlig form for svindel med offentlige midler.

Også det hjemlige norske fagmiljøet er opptatt av problematikken rundt «allowances». Erfarne konsulenter fra Chr Michelsens institutt (CMI) i Bergen er i øyeblikket i ferd med å sluttføre en studie av de ulike ordningene rundt statlige godtgjørelser i Etiopia, Malawi og Tanzania. Rapporten er bestilt av Norads evalueringsavdeling og vil trolig foreligge i januar.

CMI har tidligere gjort to studier av effekter av «per diem» i helsesektoren i Malawi og Uganda. Studiene (se sidesak) konkluderer med at ordningen har mange negative effekter. Blant disse er økte kostnader, konflikter mellom ansatte, redusert effektivitet og økte muligheter for korrupsjon.

 

---

 

Småbønder krever gratis lunsj for å gå på seminar

Tendensen til å kreve betalt for å få opplæring har også nådd grasrota i Tanzania