Hopp til innhold

lørdag 19. april 2014Bistandsaktuelt forsideaward

Tror utviklingsministeren blir overflødig

Både høyresiden og tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet Vidar Helgesen ser positivt på forslaget om å kutte ut utviklingsministeren.

Utv-min-2

Hva blir rollen til en framtidig utenriksminister i Norge? Og går utviklingsminister-epoken mot slutten?

– Jeg synes begrunnelsen for dette er veldig riktig. De ulike politikkområdene henger så mye sammen med ting som sorterer under utenriksministeren at dette er et godt begrunnet forslag, sier Vidar Helgesen, tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet for Høyre, og siden 2006  generalsekretær i International Institute for Democracy and Electoral Assistance.

Les tidligere sak: Vi fjerne utviklingsministerposten

Det er forskerne Henrik Thune og Leiv Lunde som i den nye boka ”Hva Norge kan være i verden”, hevder at norsk bistandspolitikk er i ferd med å miste sin relevans.

Virkemidler

De argumenterer for at norsk bistandspolitikk derfor bør erstattes av en ny globaliseringspolitikk og at utviklingsministerposten fjernes.

–Det grunnleggende på utviklingsområdet blir å få til økonomisk vekst.  Vi tror at det kunne gi en bedre helhet om utenriksministeren har ansvaret, sier Lunde.

Statssekretær i UD fra 2001 til 2005, Vidar Helgesen, bifaller forslaget:

–Jeg tror at hvis man ser på utviklingsagendaen og hva som skaper utvikling, så er det jo allerede sånn at bistand ikke er det viktigste. Trenden er at bistand blir mindre og mindre viktig, mens  handel og investeringer blir mer viktig. Dette krever virkemidler som ligger mye mer på den utenrikspolitiske siden, enn på den tradisjonelle bistandssiden, sier Helgesen til Bistandsaktuelt.

Skrikende behov

– Men det jeg savner i argumentasjonen fra Lunde og Thune er en påpekning av at nasjonal politikk i utviklingsland blir viktigere og viktigere.

– Dermed blir institusjonsutvikling  og demokratiske prosesser veldig mye mer sentralt for et lands utvikling. Det er jo kvaliteten på nasjonale politiske prosesser som til syvende og sist avgjør et lands utvikling, sier eksstatssekretæren.

Han mener også det er et ”skrikende behov for mer koordinering”  av utenrikspolitikken, slik forfatterne av ”Hva Norge kan være i verden” tar til orde for. De kritiserer regjeringen for ikke å prioritere tøft nok, og at utenrikspolitikken svekkes av kniving mellom de forskjellige statsrådene i regjeringen.

Grov forenkling

Leder av tankesmien Civita og tidligere statsråd for Høyre, Kristin Clemet, ser for seg at utviklingsministeren med tiden blir overflødig.

–Den viktigste grunnen er at bistand blir mindre viktig. Landene blir rikere, og det er andre politikkområder enn klassisk bistand som kan bidra vel så mye til utvikling.

Enkelte hevder det er bra med en egen minister som taler de fattiges sak, siden andre statsråder taler norske interessers sak.

–Det mener jeg er en grov forenkling. Norsk politikk er at vi ikke skiller mellom interesser og verdier, sier Clemet videre.

Hun var som minister selv svært aktiv på bistandssiden når det gjaldt utdanning, og aktiv i Europa på sitt felt.

– Jeg opplevde at det var bare jeg selv og vi i departementet som kunne drive dette fremover. Det reflekterer et generelt samordningsproblem i regjeringen. Det er et stor behov for økt samordning, heller en sterkere styring fra statsministerens kontor, sier Clemet.

De blå positive

På Stortinget mener de blå partiene det er mye positivt i forslagene i Lunde og Thunes nye bok.

– Jeg deler mange av innvendingene mot den oppstykkingen som er i dag, sier Peter Gitmark i Høyre. Han understreker at det blir partileder Erna Solberg som tar stilling til statsrådposter etter en eventuell valgseier i høst. 

–Utviklingspolitikken skal inkludere handel, utdanning , helse, næringsutvikling. Men utviklingsministeren har historisk – og også nå – i altfor stor grad vært en statsråd for utdeling av Norges bistandspenger, sier Gitmark,  som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen.

Bedre styring

– Jeg ser gode argumenter for hvorfor vi skal ha én utenriksminister som skal være sjef for hele UD. Men dersom man har en utviklingsminister som evner og får mulighet til å gjøre utviklingspolitikken mer enhetlig, så mener jeg den kan bestå, sier Gitmark .

– Jeg er helt enig i at utenrikspolitikken må styres bedre og gjøres mer helhetlig. Det viktigste er at ikke de ulike delene av politikken rammer hverandre eller slår hverandre  i hjel, sier Gitmark.

Jan Arild Ellingsen i Fremskrittspartiet tror èn sjef i UD kan ha noe for seg.

–Det vil redusere faren for faglig uenighet mellom statsråder, og man kan dermed få mer framdrift, noe som  vil være positivt.

Han tror likevel ikke antallet statsråder i Utenriksdepartementet vil bli en viktig sak for Frp.

–For oss dreier det seg om å bruke pengene på best mulig måte. Uavhengig av hvor mange statsråder det er, sier Ellingsen.

Vil beholde

I Leiv Lundes tidligere parti KrF, er det imidlertid motstand mot forslag om å fjerne utviklingsministerposten.

– Det er utrolig viktig med en helhetlig politikk, men det er et så stort og viktig område at det fortjener en egen minister, sier Kjell Arild Svendsen, som sitter som varamedlem i forsvars- og utenrikskomiteen.

Han er helt uenig i Lundes påstand om at norsk bistandspolitikk er i ferd med å miste sin relevans, men åpner likevel for økt oppmerksomhet om å skape økonomisk vekst.

­–Man må sette landene i stand til å arbeide seg ut av fattigdommen selv. Vi har for eksempel foreslått å bruke midler fra statens pensjonsfond til å investere i utviklingsland og bidra til vekst, sier Svendsen.

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Anne-Marie Helland, mener at Lunde/Thune-forslaget er «naivt og forenklet». På twitter skriver hun at det er «på tide å erkjenne at norske interesser og de fattiges interesser ikke alltid er sammenfallende.»

 

Publisert: 11.06.2013

Bistandsaktuelt ønsker å fremme saklig debatt. Alle innlegg må være under fullt navn. Anonyme innlegg vil bli fjernet.

comments powered by Disqus