Tillitten til vestlige organisasjoner er på et lavnivå to år etter jordskjelvet som rammet Haiti.
En halv million mennesker lever ennå i midlertidige leire i Haiti. Foto: Vivian Paulsen / Norges Røde Kors
12.januar for to år siden kom meldingen om jordskjelv i den haitianske hovedstaden Port au Prince: 220 000 mennesker ble drept og byen jevnet med jorden. Gjenoppbyggingen har vært preget av kaos – og enda rydder folk i ruinene med bare hendene. Bare halvparten av bygningsrestene er ryddet bort.
- Haitianerne har fremdeles mye å gjøre for å komme se getter jordskjelvet I 2010, sa President Michel Martelly denne uken. Han innrømmet politiske tabber og begrunner det med at det ikke er lenge han har sittet i sentrum av maktens korridorer. Entertaineren var tidligere mest kjent for å synge karnevalsmusikk med parykk på hodet og bukser på knærne.
Av 1,5 millioner mennesker som søkte tilflukt i midlertidige leire etter jordskjelvet, bor fremdeles en halv million på samme stedet. Arbeidet etter gigantskjelvet har vært preget av nødhjelpskaos og forsinkelser. Vestlige bistandsorganisasjoner og FN har lav tillit i befolkningen, viser ny forskning. Aller nederst på tillitsskalaen kommer utenlandske bistandsorganisasjoner og landets FN-styrke, MINUSTHA.
– Svarene vi fikk gjennom spørreundersøkelser og feltarbeid i ulike landsbyer overrasket oss. Selv om mange utenlandske, ikke-statlige organisasjoner arbeidet med konfliktforebygging i nærmiljøet, var det nesten ingen i lokalbefolkningen som visste at de eksisterte, eller så på dem som en ressurs. Folk foretrakk å få hjelp fra sitt eget folk, og ta i bruk egne tradisjoner for konflikthåndtering, forteller den haitianske sosialantropologen Rachelle Doucet til Bistandsaktuelt. Sammen med sosiolog Alain Gilles deltar hun i et forskningsprosjekt finansiert av Utenriksdepartementet, som gjennomføres i et samarbeid mellom norske PRIO og universitetet i Quisqueya i Port-au-Prince.
Uakseptabelt
Generalsekretær i Norges Røde Kors er bekymret over situasjonen i Haiti. Hun var nylig på reise i de rammede områdene og slår fast at nødhjelpsfasen er over- og at bistandsorganisasjoner ikke kan ta ansvar for gjenoppbyggingen.
- Situasjonen på Haiti har stabilisert seg på et uakseptabelt nivå hvor folk har få muligheter. Folk trenger arbeid og utdanning for å bygge landet videre, forteller Havnelid og legger til:
- Haiti mangler infrastruktur, skoler, sykehus og andre offentlige institusjoner. Til tross for at en million mennesker har flyttet fra leirene som ble opprettet etter katastrofen – er det fremdeles en halv million som venter på å ta fatt på hverdagen igjen.
Havnelid etterlyser en nasjonal handlingsplan for å skape vekst og arbeidsplasser:
- Humanitære organisasjoner kan ikke være ansvarlig for å gjenoppbygge land etter katastrofer, men vi skal støtte myndighetene i dette arbeidet. Norske myndigheter bør kreve handlekraft av haitiske myndigheter og det internasjonale samfunn må stå ved sine løfter om å bidra med penger og ikke minst politisk støtte for å sikre gjenoppbygging og utvikling, påpeker Havnelid.
Publisert: 11.01.2012
Sist endret: 12.01.2012
Skriv en kommentar
Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.