UD mangler fortsatt bistandsstyring

Riksrevisjonen har kontrollert ti prosjekter i Afghanistan med en samlet utbetaling på 362 millioner kroner i 2010. Det tilsvarer to tredjedeler av de totale tilskuddene til prosjekter i Afghanistan det året.

– Det er åpenbart at det er svakheter og manglende styring av bistandsmidler som gis til Afghanistan, sier riksrevisor Jørgen Kosmo, som savner at det gjøres gode nok risikovurdering på forhånd.

– I land med dårlig infrastruktur og korrupsjon er faren for tap av bistandsmidler stor. Utenriksdepartementet er blitt betydelig bedre de siste årene, men har fortsatt en lang vei å gå, sier Kosmo.

Kontrollen avdekket manglende dokumentasjon av saksbehandlingen for mange av prosjektene i Afghanistan.

Beslutningsdokumentene for flere av avtalene var mangelfulle, og det finnes lite dokumentasjon på gjennomganger av regnskap og rapporter, gjennomføring av planlagte møter, organisasjonsgjennomganger og eksterne evalueringer av tilskuddsmottakere.

Samtidig merker revisjonen seg at det er vanskelig å se om det har vært en god vurdering av hvilke resultater som har blitt oppnådd før det har blitt inngått nye avtaler.

Riksrevisjonen fant svakheter i mål- og resultatrapporteringen. Det blir rapportert på aktiviteter i stedet for mål og resultater, og det er mangelfull avviksrapportering.

For enkelte av prosjektene har det ikke vært gjort tilfredsstilende risikovurderinger, spesielt ikke av intern risiko og økonomiske misligheter.

Afghanistan er rangert som den nest mest korrupte landet i verden av Transparency International.

Lover bedring

Utenriksdepartementet erkjenner i et tilsvar at det har vært mangelfull dokumentasjon på flere programmer og prosjekter, og lover bot og bedring. Ambassadeansatte har fått flere kurs, bistandsteamet er reorganisert, og kontakten med relevante fagmiljøer i Norad og Utenriksdepartementet er styrket.

Utenriksdepartementet understreker at tiltak for å redusere risiko står sentralt i forvaltningen av de norske midlene.

Departementet viser også til at de seks frivillige organisasjonene ambassaden har inngått strategiske partnerskapsavtaler med har lang fartstid i Afghanistan og vurderes som å ha gode forvaltningsrutiner og fokus på resultatoppnåelse: Afghanistankomiteen, Kirkens Nødhjelp, Flyktninghjelpen, Aga Khan Foundation, Danish Committee for Aid to Afghan Refugees og ACTED.

En stadig større andel av norske bistandsmidler går gjennom Verdensbankens Afghanistan Reconstruction Trust Fund, som vurderes som å ha gode kontroll- og forvaltningsrutiner, sier departementet .

Dårlig prosentregning

Det er også blir ført revisjon av norsk bistand til Den globale vaksinealliansen (Gavi). Der slår Riksrevisjonen fast at ”det ikke er noen klar sammenheng mellom målene som er lagt fram for Stortinget og rapporteringen av måloppnåelse” . Regnekyndigheten til Utenriksdepartementet trekkes også i tvil:

”Gavi har som målsetting å bidra til at prisene på vaksiner går ned over tid. Departementet beregnet at vaksineprisene  siden starten i 2001 hadde falt med 35 prosent…Revisjonen viste at ut fra reell kurs ville prisreduksjonen kun ligge på ca 15,5 prosent i denne perioden.

Manglende kontroll

Videre har Riksrevisjonen sett på UDs forvaltning av tilskudd til ikke-norske frivillige organisasjoner som arbeider med humanitær bistand samt freds, forsoning og demokratitiltak. UD har en avtale om konsultentbistand fra Norconsult for å gjøre gjennomganger som departementet selv ikke har kapasitet til. Men revisjonen viser manglende kontroll i 10 av 15 tilfeller, og skriver at det var vanskelig å vurdere om resultater var nådd.

Revisjonen bemerker at ”tre av mottakerorganisasjonene hadde vesentlige problemer relatert til finansiell styring og i en av disse var det avdekket omfattende korrupsjon”.