USA kutter i bistanden

Det blir mer krevende å rettferdiggjøre økninger i bistandsbudsjettet når en rekke land nå er nødt til å stramme inn etter finanskrisen, sier nordmannen som leder OECDs utviklingsdirektorat Development Co-operation Directorate.

Den tidligere ambassadøren mener at diskusjonene i USA er et eksempel på at de som forvalter bistandspengene må kunne vise til resultater, dersom en skal kunne forsvare fortsatt høye overføringer.

Flertall for kutt

6 av 10 amerikanere er tilhengere av bistandskutt, ifølge en meningsmåling gjort på vegne av USA Today. Samtidig har det vært bred politisk enighet om at det har vært nødvendig å skjære ned på statens utgifter for å redusere det enorme amerikanske budsjettunderskuddet. Derfor er det heller ikke overraskende at budsjettforliket i USA, som demokratene og republikanerne kom til enighet om i april, innebærer reduksjoner i amerikansk bistand.

6,5 milliarder dollar kuttes fra Obamas budsjett for bistand og internasjonale programmer, skriver The Guardian. Det er mer enn Norges totale bistandsbudsjett. Støtten til både USAID, The Millennium Challenge Corporation og flere internasjonale organisasjoner blir redusert.

– Meningsmålinger viser at folk har en feiloppfatning om at bistand utgjør en stor andel av USAs budsjett, når det i virkeligheten beløper seg til under 1 prosent. Kutt i bistanden for å redusere budsjettunderskuddet er dermed en enkel stemmesanker, sier Harvard-professor Joseph Nye jr. om budsjettforliket.

Med økte investeringer er bistanden relativt sett blitt mindre viktig for utviklingslandenes kapitaltilgang. Likevel vil det være svært uheldig for enkelte fattige utviklingsland om andre store giverland nå følger i USAs fotspor, mener Lomøy.

– Jeg håper at vi ikke har sett toppen helt ennå, ettersom bistand fortsatt er nødvendig dersom vi skal nå tusenårsmålene, forklarer han.

OECD-landene ga til sammen 129 milliarder dollar i bistand i 2010, en økning på 6,5 prosent siden 2009. Men den sterke veksten i bistanden ser ifølge OECD ut til å være over. OECD-landenes bistand til utviklingsland vil vokse med beskjedne 2 prosent per år mellom 2011 og 2013, spår organisasjonen. Afrikanske land vil se den største endringen; Bistand til afrikanske land er ventet å vokse med 1 prosent per år de neste tre årene, sammenlignet med en gjennomsnittlig vekst på 13 prosent i forrige treårsperiode.

Brutte løfter

OECD mener tendensen er bekymringsverdig og kritiserer medlemslandene for ikke å utbetale midler som allerede er lovet. Tross økningen de siste årene, manglet det i 2010 fortsatt 19 milliarder dollar i bistand på å innfri løftene fra G8-møtet i Gleneagles, der verdens ledere gikk sammen for å bekjempe fattigdom.

I løpet av fem år har de rikeste landene knapt økt bistanden, og de er nå klare for store kutt de neste fem årene.

– Dette er kutt som vil koste liv, sa Kristy Hughes, Oxfams leder for politikk- og påvirkningsarbeid, etter at OECD hadde lagt fram statistikken for 2010.

Resultatkrav

Statistikken viser at bare Norge, Sverige, Danmark, Luxemburg og Nederland har nådd FN-målet om å gi 0,7 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNI) i bistand. Norge ga i fjor 27,7 milliarder kroner, tilsvarende 1 kroner og 10 øre av hver 100-lapp vi tjener her i landet.

Generalsekretær i Flyktninghjelpen Elisabeth Rasmusson leder den norske organisasjonen som mottok mest penger fra bistandsbudsjettet i fjor. Hun tror nordmenn ønsker å opprettholde et høyt bistandsnivå. Samtidig mener hun at kravene til bistandsorganisasjonene er skjerpet.

– Giverne er mer kritiske og hjelpeorganisasjoner er i økende grad avhengige av å produsere og vise resultater. Det er en god utvikling som sikrer at vi får en effektiv bistand, sier Rasmusson.