Hopp til innhold

torsdag 24. mai 2012Bistandsaktuelt forside

Utfordringer i kø for Nepals nye statsminister

Bare fire år er gått siden Nepal ble en republikk, men landet har allerede innsatt sin fjerde statsminister. Denne gang er det maoistenes leder Baburam Bhattarai som skal lede det politisk splittede landet.

  • Tips en venn
  • Skriv ut
viewImage

Baburam Bhattarai skal lede det politisk splittede Nepal. Foto: Baburam Bhattarai.com

Den nå 57-årige arkitekten, som ble kommunistisk politiker, ble valgt til landets øverste stilling av et flertall i parlamentet 28. august i år.

Bhattarais Unified Communist Party of Nepal (Maoist) er det største partiet i nasjonalforsamlingen. Det var seniorpartneren i den forrige koalisjonsregjeringen, som kollapset da statsminister Jhalanath Khanal søkte avskjed tidligere denne måneden etter å ha vedgått at han ikke har lyktes i å få noen bevegelse i fredsprosessen i landet.

Fredsprosessen startet i 2006 etter 10 år med et maoistisk opprør som krevde 15 000 menneskeliv. Det lyktes å få slutt på det 240 år gamle monarkiet og gjøre Nepal til en republikk. Men fortsatt gjenstår den delen av fredsprosessen som skal bestå i å integrere de maoistiske opprørssoldatene i de nasjonale militærstyrkene og utformingen av en ny grunnlov.

Store utfordringer venter

Selv om enkelte har stor tro på Bhattarai fordi de mener at han gjorde en svært god jobb som finansminister for tre år siden, kjenner den vel ansette akademikeren fra en avsidesliggende landsby godt til hvilke utfordringer som venter ham.

– Min førsteprioritet er å fullføre fredsprosessen. Jobb nummer to er å sikre nasjonal støtte for den nye grunnloven, sa han etter at han var tatt i ed.

Begge disse oppgavene har vært så vanskelige at samtlige av hans tre forgjengere har mislyktes og måttet trekke seg.

Maoistpartiets egen hær er en viktig del av problemkomplekset. De største partiene i Nepal har ikke vært i stand til å bli enige om hvordan de mer enn 19 000 tidligere maoistsoldatene som nå lever i midlertidige leire skal innlemmes i de nasjonale militære styrkene.

Det har også vært uenighet mellom partiene om helt grunnleggende deler av grunnloven, som hva slags styresett landet skal ha og hvordan den føderale strukturen i landet skal være.

Problemet for Bhattarai er at to store partier, Nepali Congress, som er det nest største partiet og Communistparty of Nepal (United Marxist Leninist), det tredje største, nå er i opposisjon.

Vanskelig å gjøre til lags

Og om det blir krevende å håndtere opposisjonen i utformingen av fredsprosessen, vil han heller ikke få det lett når han skal tilfredsstille koalisjonspartnerne sine, som er en allianse av fem partier som representerer slettelandet i det sørlige Nepal mot grensen til India.

– Disse partiene er kjent for å være svært krevende, og det vil bli en overmenneskelig oppgave å hele tiden gjøre dem til lags for å redde regjeringssamarbeidet, sier analytikeren Mumaram Khanal.

I tillegg til å måtte håndtere disse ulike politiske kreftene, står Bhattarai overfor en annen utfordring: sitt eget parti. Forholdet hans til partileder Prachanda har vært varierende, og han må dessuten kjempe med kompromissløse krefter i partiet. Disse kreftene i maoistpartiet har et anstrengt forhold til det mektige nabolandet India. Bhattarai, som gikk på universitetet i India, er derimot kjent for å være relativt fleksibel i sitt forhold til India. Partiene fra det sørlige Nepal, som har støttet ham, har et svært varmt forhold til New Delhi.

Publisert: 05.09.2011

Sist endret: 06.09.2011

Skriv en kommentar

Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.