– Vanskeligere å være forfulgt av media enn av militære

Da Vilma Nuñez hørte hun skulle få Stieg Larsson-prisen i Sverige, visste hun knapt hvem han var. Nå har hun lest alle bøkene av den avdøde, svenske krimforfatteren, og dessuten lett frem informasjon om livet hans på Internett.

– Jeg kjenner meg igjen i hans engasjement for menneskerettigheter, og det har gjort meg svært takknemlig over å motta denne prisen, sa hun nesten tårøyd på et hotell midt i Stockholm, hvor hun ankom etter den lange flyturen fra Nicaraguas hovedstad Managua.

Vilma Nuñez har vært aktiv for menneskerettigheter helt siden slutten av 50-tallet. Da kjempet hun mot Somoza-diktaturet. Så rart det enn kan høres ut, mener hun at det var lettere da enn nå.

– Etter hvert som stadig flere ble fengslet og drept, ble det generert mye solidaritet, sa hun.

President Daniel Ortegas undertrykking er ikke så åpenlys, og derfor vanskeligere å sette ord på.

Forfulgt

Hun mener organisasjoner som arbeider for menneskerettigheter generelt og kvinners rettigheter spesielt, blir forfulgt av regjeringen. Hennes egen organisasjon, CENIDH – kjent for å ha innført kjønnsperspektivet i menneskerettighetsarbeidet, er en av dem som ifølge Vilma Nuñez har blitt rammet. – Regjeringen bruker verken politi eller militære, men i stedet de regjeringstro mediene.

Ortega-familien har kjøpt flere TV-kanaler, og dessuten finnes det flere radiokanaler og nettaviser som brukes til å sverte oss, sier hun.

– De sier vi ikke arbeider for menneskerettigheter, men at vi er politiske aktivister, agenter for imperialisme og betalt av CIA, fortsetter hun.

Hun tror regjeringen ble svært provosert av at hun fikk Stieg Larsson-prisen. Like før hun dro til Sverige ble det nemlig publisert en artikkel der det stod at hun skulle reise for å konspirere med Sverige mot Nicaragua.

– Det er som psykologisk tortur, sier hun.

Motdemonstrasjoner

I tillegg mener hun at det har blitt vanskeligere å gjennomføre demonstrasjoner. Det er ikke forbudt, men ofte organiseres det motdemonstrasjoner, og Vilma Nuñez er overbevist om at presidenten står bak.

– Han bruker en organisasjon som kalles Citizen Power Council (CPC), "Rådet for medborgermakt". Det er sivile personer som er organisert av presidentens kone og som samles til motdemonstrasjoner. Noen av medlemmene er selvsagt tilhengere av regjeringen. Andre er offentlig ansatte som ikke vil miste jobben.

Når vi anmelder dem sier regjeringen at de bare er vanlige mennesker som vil bekjempe det de føler er urettferdig.

Vilma Nuñez mener også at den nåværende regjeringen har forvansket kontakten med myndighetene. I tre år nå har CENIDH ikke hatt lov til å besøke fengsler – noe som er avgjørende for å kunne utarbeide menneskerettighetsrapporter.

Hun sier de offentlige tjenestene er blitt koblet til presidenten og at folk i dag ikke lenger ser dem som noe de har rett til.

– Da revolusjonen kom, begynte folk å hevde at de hadde rettigheter, for eksempel rett til utdanning og sykehus. Nå sier folk at dette er goder de får av president Ortega.

Abort

En av Vilma Nuñez' viktigste saker er å endre totalforbudet mot abort som presidenten innførte i 2006. Det har blant annet ført til det ble anlagt sak mot aktivister som hjalp en 9 år gammel jente som ble gravid etter voldtekt. Hvor mange kvinner som dør som følge av illegale aborter er vanskelig å fastslå.

– Det finnes ingen pålitelig statistikk over hvor mange kvinner som dør av abort i Nicaragua, sier Vilma Nuñez.

– Mange av våre frivillige rapporterer at kvinner som dør etter abort, får dødsårsaken registrert som noe annet, fortsetter hun.

Vilma Nuñez' organisasjon har forsøkt å få loven endret via både politiske og juridiske kanaler. Det er blitt drevet lobbyvirksomhet mot parlamentet, og den nye loven er klaget inn for landets høyeste domstol og den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen. Men til tross for at Nicaragua har blitt anbefalt å endre loven, har ingenting skjedd. Tvert imot ser det ut til at flere politikere stiller seg bak den.

– Abort har aldri vært en valgkampsak i Nicaragua, men under valget i år erklærte hver eneste kandidat at de var imot terapeutisk abort, sier Vilma Nuñez.

Hun tror det blir vanskelig å oppnå forandring nå.

– Vi kommer til å fortsette å kjempe, men det er ikke sannsynlig at det skjer en endring på kort sikt, sier hun.