Hosea er leder av Tanzanias Prevention and Combatting of Corruption Bureau (PCCB). Han har også vært leder for det to år gamle antikorrupsjonssamarbeidet blant land i Øst-Afrika. Vi møter ham på kontoret hans i toppetasjen på nybygget der de mange ansatte i byrået holder hus.
– Bestikkelser er den mest utbredte formen for korrupsjon og har direkte konsekvenser i vanlige folks liv, sier han.
Bestikkelser er vanlig i valgkamp i Tanzania, men nå håper man at en ny lov vil begrense uvesenet. I mars i år ble den nye loven, Election Expenses Act, endelig signert av presidenten. Denne loven pålegger politikere å offentliggjøre hvor pengene til valgkamp kommer fra.
– Dette gir rom for å arrestere de som vil bestikke. I afrikansk tradisjon er det slik at dersom du gir en gave knyttes det forventninger til å få noe tilbake. Det skulle vært vennskap, men i valgkamp blir det til stemmekjøp.

Mange store saker

Korrupsjonsarbeidet i Tanzania har skutt fart de siste par årene i forbindelse med avsløringen av flere store politiske skandaler. En ny lov som kom i 2007 har bidratt sterkt til at arbeidet har hatt framgang.
– Tidligere var vi ikke synlige. Men nå, etter den nye loven, er jeg lovpålagt å rettsforfølge korrupte uansett hvem de er. Vi har derfor kunnet handle overfor regjeringen og dens apparat, sier sjefen for antikorrupsjonsarbeidet i Tanzania.

Avslørte storkorrupsjon

Juristen Hosea sikter til korrupsjonsskandaler fra 2008, blant dem den såkalte Richmond-saken som førte til at statsminister Edward Lowassa måtte gå og som involverte to tidligere ministre. I Tanzania har man hatt en institusjon for bekjempelse av korrupsjon siden 1975. Først i 2007, flere år forsinket, ble loven endret slik at arbeidet kunne bli mer effektivt.
 Antikorrupsjonssjefen selv innrømmer at det er først nå det går an å jobbe effektivt. Korrupsjonsbekjemperne i Tanzania har klart noe av det vanskeligste, nemlig å ta storfisker i stedet for å jobbe med småskalakorrupsjon. Med den nye loven ligger Tanzania langt fremme i å oppfylle FNs korrupsjonskonvensjon (UNCAC). Hosea etterlyser mer internasjonalt samarbeid for å bekjempe et annet stort problem.
– Pengeflukt til utlandet er et stort problem – det er her de største summene er, sier han.

Allikevel begrenset

Fremdeles lider antikorrupsjonsarbeidet i landet under begrensninger. Tanzania har sunket fra plass nummer 102 i 2008 til 126 plass i 2009 på Transparency Internationals korrupsjonsindeks som  måler befolkningens oppfatning av korrupsjon i landet.
I en ny rapport fra African Peer Review Mechanism står det at Tanzania har gjort fremskritt i arbeidet mot korrupsjon, men at om Tanzania skal få til å virkelig bekjempe korrupsjon må PCCB bli uavhengig av Statsadvokaten. Hosea er enig i dette. Selv er han utnevnt av myndighetene og sitter i en vanskelig posisjon. Også den nye loven har mangler.

Strafferabatt?

– Nå må vi ha tillatelse fra Riksadvokaten for å straffeforfølge. Vi burde vært uavhengige av dem. Nå tar det lang tid og det gir oss mindre troverdighet, sier han. I tillegg mener han at det hadde vært svært nyttig med strafferabatt for «småfisker», noe som kunne lede til oppklaring av de virkelig store sakene.
En annen stor utfordring er mangelen på institusjonelt samarbeid mellom ulike deler av det offentlige, mener han.
– Mange snakker, men vi setter oss ikke ned og blir enige om hva vi skal gjøre. Det mangler også politisk vilje. Vi er heldige fordi president Kikwete er klar i sine uttalelser om korrupsjon. Men jeg vil se mer enn dette. Jeg ønsker å se alle instanser jobbe sammen mot korrupsjon, sier han. 

Kan hemme opposisjonspartier

Om den nye loven om pengebruk i valgkamp vil hjelpe mot bestikkelser, vil den også kunne være et hinder for opposisjonen i valgkampen. Nå må politiske partier offentliggjøre hvor de får pengene sine fra og de må ha revisjon av regnskapene sine. Alt valgkampmateriell må være innkjøpt før valgkampen starter.
– Jeg mener at målet med loven er endret fra å hindre korrupsjon til å kontrollere opposisjonen, sier Wilbroad Slaa fra opposisjonspartiet Chadema.
– Regjeringspartiet har masse penger. Vi bruker mer tid på å skaffe penger, og det er ikke sikkert at vi får alt før valgkampen begynner, argumenterer han.
– Dessuten vil det bli færre som kommer til å gi oss midler når navnene offentliggjøres, mener Slaa.