Vil forske på klimatilpasning i Himalaya

For befolkningen i Himalaya og Sentral-Asia er klimaendringer ingen fjern realitet. Mens isbreene krymper, har økt usikkerhet og større fare for flom og tørke blitt en del av hverdagen.

I den norskstøttet forstudien "Too much, too little water, adaption to climate change in the Hindu Kush Himalayas and Central Asia", konkluderer forskerne med at det haster å finne måter å håndtere de dramatiske utfordringene for befolkningen i regionen på.

Det er et akutt behov for å styrke og utvikle nasjonale og flernasjonale strategier til hvordan regionen kan tilpasse seg klimaendringene, særlig når det kommer til sikring av mat og håndtering av tørke.

Fem års prosjekt

Forskerne bak forstudien, som ble ledet av CICERO (Senter for klimaforskning) UNEP GRID Arendal og det internasjonale forskningssenteret for fjellutvikling ICIMOD i Katmandu, ønsker nå å gjennomføre et fem år langt fullskala forskningsprosjekt om klimaforandringer og klimatilpasning, og håper norske myndigheter vil videreføre sin støtte til prosjektet.

– Under arbeidet med forstudien har vi skapt store forventninger i regionen. Det vil være svært skuffende for våre partnere dersom prosjektet ikke videreføres, sier Andreas Schildt, generaldirektør i ICIMOD, som tirsdag denne uken møtte representanter fra Norad og UD i Norge.

En av prosjektets fremgangsmåter har vært å bygge opp og styrke eksisterende samarbeidskanaler mellom lokale forskere i Nepal, India, Kina og Pakistan gjennom ICIMOD.

Flom og tørke

Selv om regionen ofte er rammet av flom, noe Pakistan for øyeblikket er et alarmerende eksempel på, er tørke også et stort problem, særlig i områder som Tibet.

Nepal, et land som er kjent for sine enorme vannressurser, har i perioder opplevd ekstrem tørke som har truet landets jordbruksproduksjon. Allerede i 2025 vil Pakistan oppleve stor mangel på vann, og for en region som produseres 25 prosent av verdens korn, kan små endringer i naturforholdene få stor betydning, ikke bare lokalt, men også internasjonalt.

Regionalt samarbeid

Gjennom en rekke arbeidsgrupper og konsultasjoner har ICIMOD brakt folk fra ulike deler av regionen sammen, slik at de kan finne felles løsninger, uten å bli forhindret av diplomatiske barrierer. Siden regionen er preget av tallrike politiske konflikter, og maktforhold mellom landene er svært skjevt, er denne typen samarbeid unikt.

– Vi fremmer regionalt samarbeid, ikke bare land-til-land-samarbeid, hvor land som India får alt for stor makt. Et bredt samarbeid er svært viktig, dersom vi skal klare å finne løsninger på de enorme utfordringene regionen står overfor, sier Schildt.

Han får støtte fra samarbeidspartneren Christian Nellemann i UNEP GRID Arendal.

– Den internasjonale strukturen i prosjektet har vært helt unik, og har utvilsomt styrket samarbeidet i regionene. I tillegg til konsultasjoner med forskere fra hele verden og alle landene i regionen, har prosjektet samarbeidet tett med frivillige organisasjoner helt ned på landsbynivå. Siden behovene i regionen er så akutte, er vi nødt til å få med oss alle involverte parter, dersom vi skal ha håp om å styrke regionens evne til å tilpasse seg klimaforandringene, sier han.

Stort behov

Selv om den institusjonelle, forskningsmessige og tekniske kapasiteten i regionen er svært varierende, er den, ifølge mulighetsstudien, tilstrekkelig til å gjennomføre et større forskningsprosjekt, dersom det får støtte fra flere internasjonale forskere og institusjoner. Klimaforhandlingene i København og bråket rundt den såkalte skrivefeilen i FNs klimarapport, hvor det sto at isbreene i Himalaya kan være borte i 2035, mens det egentlig skulle stått 2350, har vist at det er et stor behov for mer kunnskap om klimaendringenes langsiktige virkninger i regionene.

Det er enda ikke klart om Norge, som har støttet mulighetsstudien med 8,4 millioner kroner, vil bidra til videreføringen av prosjektet.

– Norge har støttet pilotprosjektet, som vi synes er veldig bra og viktig. Prosjektet har hatt en svært sentral rolle i å koordinere forskning og innsats på tvers av landegrensene i regionen, og har gitt viktige bidrag til FNs klimapanel. Om Norge vil videreføre støtten, avhenger av utfallet av de pågående budsjettforhandlingene, sier Marit Viktoria Håseth Pettersen, seniorrådgiver i seksjon for miljø og bærekraftig utvikling i Utenriksdepartementet.