Hopp til innhold

lørdag 25. oktober 2014Bistandsaktuelt forside

- Statoil må gjøre mer for folket

Kirkens Nødhjelp vil ha en offentlig kommisjon til å undersøke Statoils operasjoner i Afrika.

0035103 - FPSO Mondo in Angola - Photo Statoil (1)

Statoil betaler mer skatt i Angola enn hele Norges bistandsbudsjett. Her fra Gimboa-feltet utenfor kysten av Angola. Foto: Statoil

– Afrikanske ledere sier de ønsker investeringer. De støtter vi dem selvfølgelig i, men vi er opptatt av at fotavtrykket etter Statoil også skal komme folket til gode, sier Wenche Fone, leder for utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp.

I Angola, Statoils største utenlandsoperasjon, betalte det norske oljeselskapet like mye skatt i fjor som hele det norske bistandsbudsjettet på verdensbasis. I Tanzania har Statoil nylig gjort store gassfunn, og ventes å trappe opp virksomheten i årene framover. Men hva gjør den norske oljeselskapet med samfunnene der det opererer?

 – Det vet vi ikke nok om, mener Fone. Hun vil at regjeringen setter ned en kommisjon for å se nærmere på utenlandsoperasjonene til Statoil og andre statlige og halvstatlige selskaper.

– Utviklingsminister Heikki Holmås la nylig fram en fordelingsmelding som sier at Norge ikke skal gi stat-til-stat-bistand til autoritære regimer. Da er det heller ingen grunn til at norske myndighter ikke skal være like påpasselige med hvor statseiede selskaper opptrer, mener Fone.

Hun mener det bør stilles ekstra strenge krav til arbeidet med samfunnsansvar i land med omfattende korrupsjon og fattigdom, som Angola.

– Statoil opererer i land der det er grove brudd på menneskerettighetene og omfattende korrupsjon. Statoil sier selv at de har nulltoleranse for korrupsjon. Vi mener det er hehov for å gjøre mer enn i dag, og spør spør om det er mulig å operere i land som Angola uten å bli en del av systemet.

Kjempedilemma

Kirkens Nødhjelp har engasjert forskere fra Fridtjof Nansens Institutt til å undersøke hvordan Statoil praktiserer sitt samfunnsansvar i Afrika sør for Sahara. Forskerne beskriver det norske oljeselskapet som «best i klassen» når det gjelder åpenhet og arbeid mot korrupsjon. Men spørsmålet om Statoil bidrar til økt korrupsjon blir likevel hengende i lufta.

– Selv om Statoil gjør alt riktig på sin side av bordet, så vil det være stor usikkerhet om hva pengene går til i et så korrupt land som Angola. Det er et kjempedilemma for Statoil, gitt selskapets nulltoleranse for korrupsjon. Måten Statoil følger opp denne på, er blant annet at de lærer opp sine egne ansatte og stiller krav om det samme til underleverandører. Men hvordan dette videre følges opp i praksis er mer usikkert, sier forskerne Pål Wilter Skedsmo og Heidi Bade ved Fridtjof Nansens Institutt.

Statoil offentliggjør pengestrømmene fra sin virksomhet i alle land selskapet er involvert. Dette til dels mot lokale myndigheters ønske. Men selskapet kan være enda åpnere, mener forskerne.

– I Aserbajdsjan, der Statoil også opererer, gikk de utenlandske oljeselskapene i sin tid sammen om å offentliggjøre produksjonsdelingsavtalene. Dette er avtaler som bestemmer hvordan produksjonen fra olje- og gassfelt deles mellom myndigheter og oljeselskap. Nå er slike kontrakter definert som lover, og dermed offentlig tilgjengelige. I Tanzania, Mosambik og Angola er disse avtalene derimot ikke kjent. Det skaper problemer for sivilsamfunnet med å følge med på hva som skjer i petroleumssektoren, og gir grobunn for spekulasjoner.

– Korrupsjonen i Angola er en styringsutfordring som omfatter mye mer enn petroleumssektoren. Statoil er tydelig på at deres formelle ansvar slutter med at de opptrer i henhold til lover og forskrifter, betaler skatt og har nulltoleranse for korrupsjon. Det er formelt sett riktig. Spørsmålet er om man frivillig kunne tatt mer samfunnsansvar? Vi ser det som et sentralt dilemma at man sier at man indirekte bidrar til utvikling, mens man i mindre grad ser seg i stand til å håndtere eller diskutere strukturelle utfordringer.

Mer av det samme

– Vi er opptatt av å ha en god dialog med lokalbefolningen og myndighetene der vi har virksomhet. Nansen-instituttets rapport gir oss anerkjennelse for å ta dette på alvor, samtidig peker på områder der de mener vi kan gjøre enda mer. Men jeg oppfatter at de stort sett anbefaler mer av det vi allerede gjør, snarere enn et totalt kursskifte, sier Statoils pressetalsmann Bård Glad Pedersen til Bistandsaktuelt.

Pedersen understreker at Statoil har en absolutt nulltoleranse mot korrupsjon.

– Å ha det er i seg selv viktig. Overhodet ikke inn i noen gråsoner, ikke tema som er åpent for diskusjon. At vi kommuniserer det så tydelig er i seg selv et bidrag til å redusere korrupsjonsrisiko. Det reduserer risikoen for å komme inn i situasjoner vi ikke vil begi oss inn på. Vår holdning er veldig kjent i landene vi er. I tillegg er det viktig at vi gode systemer og god opplæring av medarbeidere for å unngå korrupsjonsrisiko.

Samtidig mener han åpenhet ikke er noen noen ulempe for Statoil, men snarere kan virke positivt.

– Derfor støtter vi initiativer for økt åpenhet i vår industri og har også valgt å rapportere detaljert land-til-land om vår virksomhet, sier han.

Samtidig ser Pedersen at Statoil investerer i prosjekter de mener kan skape verdier for Statoil og deres aksjonærer. Det er dette som er Statoils hovedoppgave. Samfunnsutviklingen er myndighetenes ansvar:

– Vårt mål er at prosjektene skal være verdiskapende både for landene og samfunnene de er, og for Statoil. Mange land får store og viktige inntekter fra olje og gass. Det som er vårt ansvar er å sikre at aktiviteten vår gjennomføres på en ansvarlig måte. Det er viktig å være åpen om kontantstrømmer. Vi er åpne for å dele kunnskap og erfaring, men til syvende og sist er det myndighetenes ansvar å forvalte deres del av verdiskapningen vi bidrar til.

Last ned rapporten fra Fridtjof Nansen-instituttets nettsider

Publisert: 13.05.2013

Bistandsaktuelt ønsker å fremme saklig debatt. Alle innlegg må være under fullt navn. Anonyme innlegg vil bli fjernet.

comments powered by Disqus