En internasjonal ekspertgruppe vil ha internasjonal skatt på valutaoverføringer for å skaffe nye bistandsmidler. Gruppen har hatt støtte fra 60 land i sitt arbeid.
I Singapore, verdens fjerde største sentrum for valutahandel, kjøpes og selges valuta for for 1,6 billioner kroner om dagen. En liten skatt på disse overføringene kunne skaffe betydelige summer til bistand og miljø, mener en internasjonal ekspertgruppe. Foto: Even Tømte
En internasjonal skatt på valutaoverføringer vil være den beste måten å sikre finansiering til utviklings- og klimaformål. Det er konklusjonen i en rapport fra Leading group on innovative financing for development , en sammenslutning av 60 land, samt en rekke organisasjoner og internasjonale institusjoner som arbeider med å finne nye finansieringsmekanismer for utviklingsarbeid. Gruppen var ledet av Norge i 2006-2007.
Ifølge rapporten vil det være et årlig finansieringsgap på 324-336 milliarder dollar hvert år for å møte verdens klima- og bistandsforpliktelser i årene 2012-2017. Finanssektoren er står i en unik stilling for å bidra til denne finansieringen, argumenterer rapporten. Den merker seg av sektoren er blant dem som har tjent mest på globaliseringen, og også har spilt en nøkkelrolle i å utvikle den globale økonomien.
Ekspertene har vurdert ulike former for skattemekanismer som kan sikre noe av denne finansieringen:
Det siste alternativet, En internasjonal valutaskatt, både er teknisk og juridisk gjennomførbart, konkluderer rapporten. Ved å skattlegge internasjonale valutaoverføringer med 0,005 prosent håper gruppen å skaffe 35 milliarder dollar i året til bistand.
- For hver tusende euro vil skatten vi foreslår hente inn fem cent. Det er ikke mye, men nok til å få ting til å skje, sier Kouchner til nyhetstjenesten Reuters, uttalte Frankrikes utenriksminister Bernhard Kouchner til nyhetstjenesten Reuters etter et møte i en arbeidsgruppe i tolv av landene i Leading Group i Paris onsdag.
Ifølge Reuters har de 60 landene gått sammen om et felles forslag om valutaskatt til FN-toppmøtet i New York senere denne måneden. Dette er basert på en feilsitering, og er ikke riktig, ifølge kilder i det norske Utenriksdepartementet som var til stede på møtet.
Positiv statssekretær
- Det er kjempepositivt at vi har fått en ekspertrapport som sier at en internasjonal valutaavgift vil være enkel å drive inn og kan gi store inntekter, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Ingrid Fiskaa (SV). Samtidig understreker hun at regjeringen ikke har tatt stilling til rapportens konklusjoner.
Regjeringen har programfestet å jobbe for «globale skatter som begrenser de negative virkningene av globaliseringen» og «nye globale finansieringskilder som kan medvirke til omfordeling og styrking av globale fellesgoder». Valutaskatt nevnes som et eksempel, men skal være omstridt. I sommer skrev Klassekampen at regjeringen møtte en«vegg av motstand» i embetsverket mot sine planer, særlig i Finansdepartementet.
- Det regjeringen så langt har tatt stilling til, er at man er positiv til en rekke former for globale skatter. På egne vegne får jeg si at dette er et veldig positivt steg i retning av å få realisert en inntektskilde til et område som er veldig underfinansiert, sier statssekretæren.
Et forslag om skatt på valutatransaksjoner ble opprinnelig foreslått av den nobelprisvinnende økonomen James Tobin tidlig på 70-tallet. Hensikten var å demme opp for kortsiktig spekulasjon.
Ideen har langsomt vunnet politisk oppslutning, etter å ha blitt frontet av Attac-bevegelsen og andre aktivister siden midten av 1990-tallet.
- Dette er veldig gledelig. Internasjonal valutaskatt er saken Attac ble stiftet på, så vi er er kjempeglade for at den får momentum, sier Attac-leder Benedikte Pryneid Hansen til Bistandsaktuelt.
Attac-lederen sier hun jobber for skatt på alle typer finanstransaksjoner, og at skatt på valutaoverføringer er en god start.
- I tillegg til å skaffe inntekter, vil det bremse opp for kortsiktig spekulasjon, sier Pryneid Hansen.
En internasjonal valutaskatt blir derimot møtt med skepsis eller fiendtlighet fra finansnæringen. USAs president Barack Obama har heller ikke vist tegn tegn til å være interessert. En vanlig innvending har vært at en slik skatt må gjennomføres internasjonalt for å være effektiv. Bernhard Kouchner mener derimot at de 60 landene, eller EU, kan gjennomføre skatten på egenhånd.
- Amerikanerne er ekstremt viktige i dette, men vi er ikke alene, sa den franske utenriksministeren.
Publisert: 07.09.2010
Sist endret: 06.09.2010
Skriv en kommentar
Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.