Vil ha Norge ut av Monsanto

Oljefondet har 2,8 milliarder norske kroner investert i verdens største leverandør av genmodifisert mat. Det internasjonale såfrø- og sprøytemiddelselskapet Monsanto møter sterk kritikk over hele verden for sin anvendelse av patenter på genmodifiserte planter og såkorn. Gjennom eierskap til patenter på bomull og soya forbyr de bønder å bruke egne såkorn, og bøndene må akseptere å betale lisens for å bruke Monsantos frø.

– Dette ødelegger biomangfoldet i jordbruket. Monsanto står bak et system som skaper sult, forteller Vandana Shiva til Bistandsaktuelt. Hun fronter en kampanje mot Monsanto, og var i Oslo i forbindelse med Globaliseringskonferansen. Gjennom patenter på sine genmodifiserte kornsorter tvinges bønder til å gjenta bruken av eksklusivt en type frø, noe som reduserer den naturlige floraen av korn og såkorn.

Under sitt foredrag på konferansen fortalte hun om sitt mangeårige arbeide mot det multinasjonale konsernet Monsanto – og for matsikkerhet i India. Monsanto patenterer og selger genmodifisert soya-, mais- og bomullsfrø i land over hele verden. Shiva har siden 1987 kjempet mot genmodifisert mat, og jobber for et økologisk og etisk forsvarlig landbruk.

Ekspertmiljø i Norge

Senter for biomangfold, Genøk i Tromsø, regnes som et av verdens ledende fagmiljøer knyttet til kunnskapen om bruk av genmodifiserte organismer (GMO) i landbruket. Vandana Shiva trekker fram Terje Traavik, og arbeidet som gjøres ved Genøk for å heve kunnskapen om GMO, som et viktig bidrag fra Norge.

– Det ser ut til at denne kunnskapen ikke har nådd Oslo. Norske myndigheter må trekke oljefondets investeringer ut av Monsanto. Vi har all kunnskapen om hvordan denne genteknologien ødelegger landbruk verden over, sier Shiva.

Etikkrådet for oljefondet har hatt Monsanto til vurdering siden 2005. Den gangen hadde NBIM plassert 657 millioner kroner i selskapet. 20. november 2006 publiserte Etikkrådet sin tilråding om at Monsanto ikke lenger bør være blant Oljefondets investeringer.

I 2006, mens Kristin Halvorsen var finansminister, ønsket regjeringen å prioritere dialog og aktivt eierskap fremfor å selge seg ut.

– Monsanto vet ikke hvordan man fører dialog. Å forsøke å ha dialog med Monsanto er å ikke anerkjenne fakta. Norske myndigheter må trekke investeringene ut av selskapet, sier Shiva.

Begrunnelsen fra etikkrådet var at selskapet lot mellom 20 000 og 50 000 barn, helt ned i åtteårsalderen, jobbe i opptil 14 timer om dagen med å produsere plantefrø i India. Under arbeidet ble de utsatt for farlige kjemikalier gjennom sprøytemidler. Oljefondet eier i dag 1,09 prosent av den globale frøgiganten Monsanto.

– Etikkrådet fokuserte kun på barnearbeid i sin rapport, forteller Andrew McMillion til Bistandsaktuelt. Han jobber for tenketanken Socrith, og var en av initiativtakerne til å få Vandana Shiva til Globaliseringskonferansen,

Monopol på bomull

90 % av bomull produsert i India kommer nå fra genmodifiserte bomullsplanter, såkalt BT Bomull, en plante modifisert til selv å avgi et stoff som fjerner skadedyr som larver, bier og fluer. Monsanto eier patentet på BT Bomull, og kontrollerer dermed en stor andel av Indias bomullsproduksjon.

– Dette har vært en katastrofe for mange indiske bomullsbønder som har inngått avtale med Monsato om bruk av BT bomull. Bøndene må nå gå til Monsanto for å kjøpe såkorn, det er de som eier patentet, og bøndene havner i gjeld om de ikke klarer å betale, forteller Vandana Shiva.

I 2002 ble det dyrket 50,000 hektar BT bomull i India. I 2009 var tallet 8,4 millioner hektar med BT bomull, av totalt 9,6 millioner hektar.

– India har på få år gått fra å produsere bomull fra mange ulike typer bomullsfrø, såkorn produsert fra egne avlinger, til å benytte kun Monsanto-eide bomullsfrø, forteller Shiva.

Populært sprøytemiddel

I 30 år har RoundUp vært verdens mestselgende sprøytemiddel. RoundUp er laget av Monsanto for å drepe ugress og andre uønskede planter i avlingene. I 1996 introduserte Monsanto den første genmodifiserte soyaen, skapt for å være ekstra motstandsdyktig mot nettopp sprøytemiddelet RoundUp. Denne GMO-soyaen ble solgt som RoundUp Ready-soya.

I 1998 kom RoundUp Ready mais, og i dag finnes en rekke genmodifiserte planter som er motstandsdyktige mot Monsantos eget sprøytemiddel. Det er genene i disse modifiserte plantene som selskapet har patentert.

– Jordbruket i Argentina er ødelagt av Monsanto, det finnes ikke noe land i verden som har opplevd lignende ødeleggelser etter RoundUp Ready soya som Argentina. Og i Brasil hogges nå deler av Amazonas for å gjøre plass til Monsantos soya, forteller Shiva.

Brasil og Argentina er de to største soyaprodusentene i verden etter USA. Da genmodifisert soya ble introdusert i Argentina mot slutten av 90-tallet eksploderte bruken, og etter 10 år var 98 prosent av Argentinas soyaproduksjon fra Monsantos GMO-frø. De senere årene har Monsanto skrudd opp prisen på frøene, og mange argentinske soyabønder har ikke klart å betale konsernets krav.

Monsanto var i 1982 først i verden med å eksperimentere med genmodifiserte planter. Fem år senere sådde de genmodifiserte avlinger. I dag leverer selskapet 90 % av alle genmodifiserte frø til korn- og maisbønder i USA. Monsanto er pådriver for deregulering av landbruket i USA, og selskapet har gått i bresjen for å gjøre det ulovlig å merke genmodifisert mat i USA.

– USA har en massiv bruk av genmodifiserte frø, men bønder der er i ferd med å våkne, sier Shiva.