Mangel på investeringer i jordbrukssektoren i Øst-Afrika er en stor bidragsyter til sultkatastrofen, mener lederen for øst-afrikansk bondeorganisasjon.
Varslingssystemer hadde advart oss om manglende regnfall denne sesongen allerede ved utgangen av fjoråret. Regjeringene i Øst-Afrika visste at tørken ville komme, og burde satt i gang tiltak. Men de gjorde ingen ting. Effekten av dette ser vi i dag, sier Stephen Muchiri. Foto: FN
Stephen Muchiri tror landbruket i Øst-Afrika har stort potensial. Men pr. i dag er regjeringene i regionen i ferd med å grave sin egen grav. Foto: Ingvild Sahl
Regjeringene i Øst-Afrika visste at tørke ville ramme regionen allerede ved årsskifte. Likevel gjorde de ingen ting for å minske skadevirkningene. Det hevder Stephen Muchiri, lederen for Eastern Africa Farmers Federation (EAFF).
– Våre varslingssystemer hadde advart oss om manglende regnfall denne sesongen allerede ved utgangen av fjoråret. Regjeringene i Øst-Afrika visste at tørken ville komme, og burde satt i gang tiltak. Men de gjorde ingen ting. Effekten av dette ser vi i dag, sier Stephen Muchiri, til Bistandsaktuelt.
Tidligere artikler om katastrofen på Afrikas Horn:
Så langt har tørken ført til at kvegdrift verdt over 4 milliarder kroner har gått tapt. Bøndene, som har mistet sitt levebrød, står helt uten sikkerhetsnett, og vil trolig aldri klare å gjenopprette driften. Over 12 millioner mennesker er direkte rammet av tørke- og matvarekrisen på Afrikas Horn, og mer enn 29.000 somaliske barn skal hittil ha dødd som følge av katastrofen
Muchiri, som denne uken besøkte Norge for å delta på Norfunds sommerkonferanse, leder en organisasjon med 20 millioner bønder fra 9 land i Øst-Afrika.
Han mener et av hovedproblemene med jordbrukssektoren i regionen er årtier med manglende investeringer.
– I enkelte land i vår region brukes under én prosent av nasjonalbudsjettet på investeringer i jordbruket. Dette er en stor bidragsyter til tørken vi nå opplever, sier han.
Underinvesteringene har ifølge Muchiri ført til at produksjonen i jordbruket ikke har økt på årtier. Mens Malawi i dag produserer 5-6 tonn mais pr. hektar, produserer Kenya fortsatt bare ett tonn pr. hektar.
Landene har i tillegg liten kjennskap til hvor mye mat som produseres og hvor denne maten befinner seg. Mens folk sultet i hjel i enkelte regioner av Kenya, dumpet bønder i andre deler av landet mat de ikke fikk solgt.
Mangel på veier gjør det vanskelig å transportere mat fra et område til et annet, og underkapasitet på lagersiden fører til at mye mat går tapt. Dårlige lagerforhold har også skapt grobunn for store utbrudd av soppinfeksjonen afladoxin som har ført til at store deler av innhøstningen har endt på søppeldyngen.
Et annet stort problem i jordbrukssektoren er korrupsjon, ifølge Muchiri.
– De nasjonale kornlagrene i Kenya er styrt av politikere som ser på dem som sin egen forretningsvirksomhet. I fjor var det store diskusjoner om det var nok korn i lagrene til å stå imot en varslet tørke. Regjeringen påsto at det var nok, andre kilder mente det motsatte. Da tørken kom, og lagrene ble åpnet, viste de seg å være nesten tomme, forteller Muchiri.
Regjeringen unnskyldte seg da med at nesten alt kornet var solgt til Sør-Sudan.
Regionen som nå er rammet av den verste sultkatastrofen verden har sett på 60 år har vært avhengig av matvarehjelp i lang tid. Hvert år mottar den hjelp verdt om lag 17 milliarder dollar, en sum som er doblet siden 2000.
Muchiri arbeider for å mobilisere bøndene til kamp for deres rettigheter. Oppgaven er langt fra enkel.
– Afrikas bønder er svært fragmenterte. Selv om 70 prosent av afrikanerne er bønder, er kun 10 prosent av dem organisert i en bondeorganisasjon, sier han.
Å være organisert gir imidlertid en rekke fordeler, som tilgang til kreditt, forsikringer og værtjenester, samt en stemme i forhandlingene.
EAFF har siden 2005 bygd seg opp til å bli en aktør som blir lyttet til, både av nasjonale regjeringer og av regionale forum som COMESA og East African Comunity.
Til tross for enorme utfordringer, er Muchiri optimistisk med tanke på jordbrukets fremtid i regionen. Fremdeles tas bare 25 prosent av den dyrkbare jorden i bruk. Kun 4 prosent av jordbruksarealet har i dag tilgang til kunstige vanningssystemer, og befolkningsveksten i regionen skaper et større indre marked for jordbruksprodukter.
– Jeg tror det er mulig å skape et levedyktig landbruk i regionen. Kanskje er det vi opplever nå et vendepunkt. Potensialet er stort, men hvis vi fortsetter slik vi gjør i dag, graver vi vår egen grav, sier han.
Ifølge Muchiri kan Norfund og andre investeringsfond bidra til å øke jordbruksproduksjonen i regionen ved å blant annet investere i irrigasjonssystemer, i videreforedling av jordbruksvarer og i forsikringstjenester for bønder.
Publisert: 18.08.2011
Sist endret: 17.08.2011
Skriv en kommentar
Vær den første til å kommentere artikkelen! Benytt skjemaet over for å si din mening.