Zimbabwere deporteres fra Sør-Afrika

De fleste av de mange tusen som har reist til Sør-Afrika det siste tiåret, kommer fra de tørre provinsene Sør- og Nord-Matabeleland.

Khumalo sukker tungt:

– Det regner svært lite i provinsen. Derfor blir det svært vanskelig å drive jordbruk uten kunstig vanning. Jeg vet det altfor godt – min familie er helt avhengig av min inntekt for å få mat på bordet. Men siden jeg ble deportert tilbake hit er det blitt vanskelig. Her er det ingen jobb å få, sier han.

Over 90 selskaper har stengt dørene i Bulawayo, den nest største byen i Matebeleland. Mer enn 20.000 arbeidere har mistet jobben det siste året.

Lerato Dube slutter seg til:

– I Zimbabwe er det ingen muligheter for folk som oss. Denne regionen er marginalisert og offentlige tilbud er få. Vi føler at vi ikke har vært en del av Zimbabwe helt siden tidlig på 1980-tallet, da regjeringen drepte 20.000 mennesker fra ndebelefolket. Ingenting er gjort for å skape utvikling her. Sør-Afrika burde forstå det.

Ronald Mamabolo (75) fra Ntepe i Gwanda har tre sønner som ble tvangssendt tilbake fra Sør-Afrika i fjor. Hjelpen han brukte å få fra sine sønner er blitt drastisk redusert.

Økt fattigdom

Deportasjonene har økt fattigdommen i Matabeleland, sier Mqondisi Moyo, som er nestleder i Arbeidsløses forening i Zimbabwe (Zupa).

– De fleste av disse folkene var svært avhengige av mat og penger sendt fra slektninger i Sør-Afrika. Deportasjonene vil gi en kraftig økning i fattigdom i de fleste områdene, sier Moyo. Zupa har 8000 medlemmer i hele Zimbabwe.

Også i byområdene er mange blitt avhengige av hjelp fra slektninger med jobb i Sør-Afrika. Mange selskaper sier de forlater Bulawayo fordi byen mangler vann.

– Zimbabwe må få slutt på den politiske ustabiliteten. Vi blir dårlig behandlet i Sør-Afrika, og når vi kommer tilbake får vi verken jobb, vann eller strøm, sier Taurai Dube fra byen Plumtree i Matabeleland.

Mange flyktet

Flere hundre tusen zimbabwere har flyktet til Sør-Afrika siden 2000. Mange av dem rømte på grunn av politisk undertrykkelse fra lojale tilhengere av president Robert Mugabes parti Zanu-PF. Andre reiste fordi det var uråd å overleve da økonomien kollapset.

Regjeringen i Sør-Afrika ga zimbabwere i landet en midlertidig utsettelse av deportasjoner mellom mai i 2009 og juli i 2011. Samtidig startet de en prosess for å legalisere oppholdet. Zimbabwere med pass ble oppfordret til å melde seg og søke om fireårig arbeids-, studie- og oppholdstillatelse. Ifølge det sørafrikanske innenriksdepartementet klarte de å behandle 275.000 arbeids- og oppholdstillatelser. Men det bor anslagsvis to millioner zimbabwere i Sør-Afrika.

Elizabeth Ndlovu oppsummerer katastrofen på denne måten:

– Vi ønsket bare å arbeide for å holde familiene våre i live. Nå er vi tilbake i Zimbabwe uten en sjanse til å klare oss. Jeg er nødt til å skrape sammen litt penger og prøve å snike meg tilbake til Mzansi, sier hun, og bruker et hverdagslig navn på nabolandet.