Etiopia knebler rettighetsforkjempere

Dagen før den etiopiske julefeiringen ble den nye loven, som regulerer frivillige organisasjoners virksomhet i Etiopia, vedtatt. Loven gjelder alle organisasjoner som mottar over 10 prosent av sine inntekter fra utlandet. Slike organisasjoner kan ikke jobbe med:

- menneskerettigheter
- barns rettigheter
- handikappedes rettigheter
- demokratiske rettigheter
- likestilling mellom kjønnene og etniske grupper
- konflikthåndtering og forsoning
- juridiske rettigheter

Konsekvensene kan bli store for både internasjonale og nasjonale organisasjoner, ettersom de færreste organisasjoner er drevet på egne eller nasjonale midler, men på penger fra internasjonale givere og den etiopiske diasporaen.

Knebling
- Dette er en strategi for at den sittende regjering skal beholde makten. Man vil knuse alle muligheter for bevisstgjøring som kan skape opposisjon i folket, sier professor Kjetil Tronvoll.

Ifølge Etiopia-eksperten ved Senter for Menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, er denne loven et ledd i å kneble sivilsamfunnet.

- Etiopia sier at det er deres nasjonale oppgave å drive rettighetsarbeid, men man skal være ganske naiv om man tror at dette dreier seg om såkalt mottakeransvar, sier han.

- Det har aldri sett så mørkt ut under dagens etiopiske regjering som nå når det gjelder menneskerettighetssituasjonen og den demokratiske utviklingen i Etiopia, og det må ikke norske myndigheter glemme når man nå utvider samarbeidet med Etiopia igjen, mener Tronvoll.

Skuffet
Mange organisasjoner vil kunne få problemer med å fortsette driften. Den etiopiske organisasjonen Ethiopian Womens Laywers Association, som jobber for kvinners rettigheter og gir rettshjelp til fattige kvinner, sier til BBC at de har så å si alle midler fra utenlandske partnere, og vil ikke kunne drive arbeidet kun på frivillig innsats. Også norske organisasjoner vil møte utfordringer med den nye loven.

Redd Barna sier til Bistandsaktuelt at de er skuffet.

- Ratifisering av denne loven er veldig skuffende og vil gjøre en del av arbeidet vårt vanskeligere i Etiopia, sier regionleder for Afrika i Redd Barna, Anne Pedersen.

- Vi vil avvente hvordan loven blir implementert. Vi håper at den ikke vil bli strengt håndhevet. Vi er ikke bekymret for at vi ikke får brukt pengene våre i Etiopia. Men vi er imidlertid bekymret for at vi ikke vil kunne jobbe den ideelle måten med barns rettigheter i Etiopia, og at organisasjoner ikke vil kunne være åpent kritiske. Dette vil kunne hemme demokratiutviklingen.

Ris bak speilet
Kjetil Tronvoll tror at loven først og fremst er et føre var-tiltak fra etiopiske myndigheters side.
- Jeg tror man vil gå for en pragmatisk implementering og bruke den når det er noen man opplever som en trussel. De to andre nye lovene, partiloven og medieloven, tror jeg vil bli mer prinsipielt håndhevet, mens sivilsamfunnsloven tror jeg at i større grad vil fungere som et ris bak speilet, sier Tronvoll.

Partiloven og medieloven ble ratifisert i 2008.

- Dette er oppløpet til valget i 2010, avslutter Tronvoll.