- Jeg har overfor Myanmars myndigheter uttrykt dyp bekymring over situasjonen i Rakhine-staten etter voldsbølgene i juni og oktober i fjor, sier utenriksminister Espen Barth Eide. Her er han i samtale med Myanmars Thein Sein under presidentens offisielle norgesbesøk i februar i år. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Barth Eide bekymret etter voldsbølgene

Human Rights Watch hevder Rohingya-befolkningen i Myanmar fortsatt utsettes for overgrep. Utenriksminister Espen Barth Eide sier hans inntrykk er at president Thein Sein tar problemene på alvor.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 19.04.2015 18.10.18

Burmesiske myndigheter og etniske rakhinere har begått forbrytelser mot menneskeheten og drevet etnisk rensing mot Rohingya-muslimer, hevder Human Rights Watch (HRW) i en fersk rapport som Bistandsaktuelt omtalte i forrige uke.

- HRW-rapporten kommer med alvorlige anklager både mot myndighetene i Myanmar og mot befolkningsgrupper i landet, sier utenriksminister Espen Barth Eide til Bistandsaktuelt.

- Tatt opp på høyeste nivå

Konflikten i Rakhine-staten står i grell kontrast til demokratiseringsprosessen i det tidligere militærdiktaturet. Asia-underdirektør i Human Rights Watch hevdet under fremleggelsen av rapporten i Bangkok sist mandag, at den burmesiske regjeringen har ført en kampanje for etnisk rensing mot rohingyaene og at kampanjen fortsatt pågår.

Utenriksministeren er ikke nødvendigvis enig: Han sier til Bistandsaktuelt at rapporten peker på veldig alvorlige hendelser, men fremholder at de konkrete voldssepisodene som trekkes fram ligger tilbake i tid. Men:

- Jeg har overfor Myanmars myndigheter uttrykt dyp bekymring over situasjonen i Rakhine etter voldsbølgene i juni og oktober i fjor, sier Barth Eide.

Les også: En ny vår etter 50 års ensomhet

Utenriksministeren forteller at problemene også har blitt tatt opp på høyeste nivå, blant annet under Statsministerens besøk til Myanmar i november, og under president Thein Seins besøk til Norge i februar i år.

- Meget alvorlig

Etter sekterisk vold mellom rakhinere og rohingyaer i juni 2012, skal offentlige myndigheter ha vært stilltiende vitner til ødeleggelser av moskeer, de skal ha gjennomført voldelige massearrestasjoner, og blokkert hjelp til fordrevne muslimer, ifølge HRW-rapporten.

23. oktober i fjor, etter flere måneder med hatretorikk og vold, angrep en gruppe etniske rakhinere muslimske samfunn i delstaten; raserte landsbyer og drepte beboere mens Myanmars sikkerhetsstyrker sto på sidelinjen og overvåket opptrinnet, hevder organisasjonen:

"Alle de statlige sikkerhetsstyrkene som opererer i Rakhine State er innblandet i overgrepene, enten ved å unnlate å hindre overgrep eller ved direkte deltagelse; dette inkluderer lokal-politi, opprørspoliti og hæren", hevder HRW.

Prio-forsker Marte Nilsen har tidligere sagt til Bistandsaktuelt at Norge nå må kreve borgerrettigheter for den forfulgte folkegruppa.

- Rapporten peker på myndighetene som passive tilskuere til overgrepene; om Human Rights Watch kan dokumentere dette, er det meget alvorlig, sa Nilsen, i forrige uke.

- Har nedsatt en kommisjon

- I de samtalene jeg har hatt med Thein Sein, er mitt inntrykk at han tar problemene meget alvorlig. Vårt viktigste budskap har vært at menneskerettighetene til alle som bor i landet må respekteres og at det er myndighetenes ansvar å beskytte befolkningen. De skyldige for volden må identifiseres og stilles for retten, og det må gis tilgang til humanitær bistand til de mange internt fordrevne etter voldshandlingene, hvor flertallet er rohingya-muslimer, sier Barth Eide. 

- Det er også viktig at det legges til rette for  varige løsninger for rohingyane og den øvrige befolkningen i Rakhine.

Utenriksministeren peker på at Thein Sein allerede har nedsatt en kommisjon som skal analysere situasonen.

Sentralt i forfølgelsen av Rohingya-gruppen er Citizenship Law fra 1982, som effektivt avviser burmesisk statsborgerskap til rohingyaene.

Fordi loven ikke anser gruppen å være en av de anerkjente "nasjonale rasene", som har rett til fullt statsborgerskap, må rohingyaene føre "bevis" på at deres forfedre bosatte seg i Burma før uavhengigheten i 1948. En vanskelig, om ikke umulig oppgave for de fleste Rohingya-familier, poengteres det i HRW-rapporten.

- Vi ser frem til rapporten, og å lese anbefalingene for hvordan Myanmars myndigheter skal håndtere situasjonen i Rakhine fremover. Det var lovende at president Thein Sein, under president Obamas besøk til Myanmar i november i fjor, uttalte seg om statsborgerskapsproblematikken, og signaliserte vilje til å se på statsborgerskapsspørsmålet som del av en løsning på rohingyaenes vanskelige situasjon i Myanmar.

- Må ivareta menneskerettighetene

Samtidig er det viktigste her menneskerettigheter, mener utenriksministeren:

- Selv om ikke alle innbyggere i et land har statsborgerrettigheter, så har de menneskerettigheter. Og det er det myndighetenes ansvar å ivareta, sier Barth Eide.

Norge gir humanitær bistand til Rakhine først og fremst gjennom FN, men også gjennom bl.a. Leger uten grenser.

- Vi støtter også FNs arbeid på andre nivåer for å bidra til løsninger på Rakhine-konflikten. Etter at forhåndssensuren av media i Myanmar ble opphevet i fjor har dessverre hatefulle ytringer fått større plass både i tradisjonelle og sosiale medier. Hatefulle ytringer må bekjempes samtidig som ytringsfriheten skal respekteres. Norge støtter blant annet International Media Supports arbeid på dette området, og Ethical Journalism Networks arbeid mot hatefulle ytringer i Myanmar, sier utenriksministeren.

Barth Eide er tydelig på at konflikten i Rakhine ikke må ses på gjennom de samme brillene man har sett på "de gamle" konfliktene i Myanmar, der regjeringen har undertykt store deler av befolkningen.

- Jeg opplever at Myanmars øverste myndigheter tar dette på alvor, de er opptatt av å få til forsoning, og av å få militære og politi til å gjøre den jobben de er satt til. Jeg tror også at de erkjenner at de ikke gjorde nok da volden preget delstaden som verst i fjor. Men jeg er overbevist om at en varig løsning på Rakhine-konflikten er avhengig av kompromiss- og handlingsvilje fra alle partier representert i parlamentet, posisjon så vel som opposisjon.

- Jeg håper de klarer å løse denne betente problematikken før valget i 2015, sier utenriksministeren.

Fordrevne rohingyaer har fortalt menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch hvordan burmesiske sikkerhetsstyrker sto og så på, eller sluttet seg til store grupper med etniske rakhinere som skal ha angrepet Rohingya-landsbyer. Her forlater en gruppe etniske rakhinere en rohingya-landsby satt i brann i juni 2012. Foto: Privat / Human Rights Watch
Publisert: 29.04.2013 07.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 18.10.18