Regjeringspartiene og KrF og Venstre har kommet til enighet om budsjettet. - Før vi gikk inn i disse forhandlingene ga vi et løfte om å gjøre en innsats for verdens fattige, sa KrF-leder Knut Arild Hareide da han delte nyheten om at bistanden fremdeles vil være på 1% av BNI. Foto: Scanpix

Bistandsseier for mellompartiene

En prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) skal brukes på bistand neste år, ifølge KrF. Den varslede landkonsentrasjonen skal ikke omfatte sivilt samfunn og humanitær hjelp. - I Digni jubler vi over at regjeringen snur på landkonsentrasjonspolitikken, sier generalsekretær i Digni, Jørn Lemvik.

Av Jan Speed og Hege Opseth Vandapuye Sist oppdatert: 19.04.2015 18.03.59

De fire borgerlige partiene på Stortinget ble klokken halv fem tiden i natt enige om statsbudsjettet for neste år.

 De mellom 450 og 500 ekstra millioner kroner på bistandsbudsjettet skal gå til følgende tiltak:

  • 177 millioner  kroner til sivilt samfunn. KrF betegner dette som et betydelig løft for sivilsamfunnsorganisasjoner. Inkludert i summen er infostøtten som opprettholdes på dagens nivå - som er 90 millioner kroner
  • 200 millioner kroner ekstra til det grønne klimafondet
  • Norge tar imot 500 ekstra kvoteflyktninger. Det opprinnelige forslaget fra regjeringen var på 1500 personer. Dette er en seier for mellompartiene. Det er satt av rundt 55 millioner kroner til dette.

  – Vi er godt fornøyd med resultatet. Før vi gikk inn i disse forhandlingene ga vi et løfte om å gjøre en innsats for verdens fattige. En prosent av vår BNI skal gå til verdens fattige. At vi nå prioriterer bistand og tar imot flere flyktninger er et viktig og godt signal fra disse fire partiene, uttalte KrF-leder Knut Arild Hareide etter at budsjett-enigheten var et faktum.

Regjeringen har lenge sagt de ønsker en sterkere konsentrasjon av norsk bistand. Det inkluderer støtte til færre land. Humanitær innsats var tidligere ikke omfattet av dette. Nå har mellompartiene fått gjennom at sivilt samfunn også skal være et unntak fra dette.

- Vi har sagt ja til prinsippet om konsentrasjon, men det skal ikke gjelde for frivillige organisasjoner og humanitær nødhjelp, bekrefter Kjell Ingolf Ropstad  (KrF)

Jubel

– I Digni jubler vi over at regjeringen nå snur på landkonsentrasjonspolitikken, sier generalsekretær i Digni, Jørn Lemvik.

– Dette er en stor lettelse både for oss og for partnere ute. For Dignis medlemmer er det helt grunnleggende at vi kan hjelpe der behovet er størst, og ikke være begrenset til lister fra regjeringen, sier Lemvik.

 At sivilsamfunnsorganisasjonene skulle omfattes av landkonsentrasjonen var ren symbolpolitikk, ifølge Lemvik.

– At bistanden skulle bli så mye mer effektiv av å tvinge aktører med gode resultater i et land til å trekke seg som følge av et prinsipp, ga liten mening. Merarbeidet fra Norads og UDs side er minimalt.  

Dignis medlemsorganisasjoner jobber i fem land som stod på regjeringens kuttliste: Mongolia, Swaziland, Senegal, Kongo-Brazzaville og Sierra Leone.

1 prosent?

Regjeringens forslag til bistandsbudsjett for 2015 var rekordstore 32,5 ­milliarder kroner. Nå er det altså  plusset på ytterligere 450 millioner kroner.

- Vi har opplevd stor forståelse hos FrP og Høyre for at dette er et prinsipp  som er viktig. Vel så viktig er også de prinsippene det var lagt opp til endring på; geografisk konsentrasjon, infostøtten og Norfund, sier Ropstad.

KrF mener at de ekstrapengene i budsjettforliket gjør at Norge gir en prosent av BNI i bistand.

Ifølge beregninger gjort for Bistandsaktuelt  da statsbudsjettet ble presentert i oktober vil bruttonasjonalinntekten (BNI) utgjøre 33 182 milliarder kroner. Det betyr at om bistanden var 1 prosent av BNI, ville den være på 33,2 milliarder kroner. Den foreslåtte bistanden var 32,5 milliarder. Differansen var dermed på 617 millioner kroner. Hvis disse beregningene stemmer er fortsatt ikke 1-prosentmålet nådd.

Når det gjelder info-støtten vil den opprettholdes på dagens nivå.

- Er den fredet i fremtiden?

- Ikke noe tyder på at den blir tatt. Men vi må hele tiden se på om vi kan forbedre den, den sier Ropstad.

Han betegner det som en seier at bistanden opprettholdes på en prosent av BNI.

- Etter to runder på dette med regjeringspartiene, forventer vi at det vil være slik også i fremtiden, kommenterer han.

Ingen ekstra bevilgning

Flyktninghjelpens og Norsk Folkehjelps krav til regjeringen og Stortinget for det nye budsjettåret var : "En helt ekstraordinær humanitær situasjon krever en ekstraordinær humanitær innsats". Budskapet fra Liv Tørres og Jan Egeland kom etter en stadig forverret humanitær situasjon - bestialske drap og voldsomme krigshandlinger som har sendt millioner på flukt i Midtøsten, og alvorlige sultkriser i Afrika. Kravet fra de to generalsekretærene var en ekstrabevilgning på én milliard kroner for å møte de enorme humanitære behovene.

Det fikk de ikke.

I det opprinnelige budsjettforslaget fra regejringen for 2015 er det foreslått en økning på over 400 millioner til humanitær bistand. Etter budsjett-seieren til mellompartiene er det ikke satt av noe ekstra til humanitær bistand.

- Det kommer en økning på en halv milliard på humanitær bistand neste år. Bruker vi opp pengene, forventer vi at regjeringen går til Stortinget og ber om mer, sier Kjell Ingolf Ropstad  (KrF) til Bistandsaktuelt.

Publisert: 21.11.2014 12.51.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 18.03.59

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.