Et barn i Sør-Sudan gjør hjemmelekser. Foto: UN Photo

Løft for utdanning - kutt i antall land og FN-støtte

Regjeringen vil øke bistandsbudsjettet med en milliard kroner - til 32,5 milliarder neste år. Men det skal bli 32 færre mottakerland. Helse, utdanning og næringsliv er de store vinnerne, og FN er den store taperen. KrF ønsker ytterligere 600 millioner slik at bistanden utgjør en prosent av BNI.

Av Jan Speed, Asle Olav Rønning, Espen Røst, Tor Aksel Bolle og Anne Håskoll-Haugen Sist oppdatert: 19.04.2015 18.04.32

 Dette er finansminister og Frp-leder Siv Jensens første selvsnekrede forslag til statsbudsjet. Bistandsbudsjettet for 2015 utgjør 0,98 prosent av brutto nasjonalinntekt. Dette er en noen hundremillioner under det KrF og Venstre har krevd.

- Det er uaktuelt at at bistanden skal ligge under en prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI). Dette har vi snakket om så mange ganger, det burde være unødvendig å gjenta denne diskusjonen. Det er selvsagt at vi skal gi 1 krone av hver hundrelapp vi tjener til bistand. Jeg tar det for gitt at vi får dette gjennom i Stortinget, sier KrF´s utviklingspolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad til Bistandsaktuelt.

Ifølge beregninger gjort for Bistandsaktuelt vil bruttonasjonalinntekten (BNI) utgjøre 33 182 milliarder kroner. Det betyr at om bistanden var 1 prosent av BNI, ville den være på 33,2 milliarder. Den foreslåtte bistanden er 32,5 milliarder. Differansen er dermed 617 millioner kroner.

Forslaget fra regjeringen følger opp KrFs krav om økt satsing på utdanning og humanitær bistand.

- Det er bra, men bistandsrammen er for lav. Vi må fortsatt oppfylle 1-prosentmålet, sier Ropstad.

Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen er ikke så opptatt av om en prosent av BNI er oppnådd.

- Det viktige er kvaliteten og at det vi gjør skaper utvikling og positive resultater, sier Aadland. Han tror samtidig at det som mangler i budsjettet på å oppnå en prosent vil være et godt utgangspunkt for forhandlinger for støttepartiene når de nå skal til å forhandle om hele budsjettet.

- Vi ønsker oss et bredt politisk forlik om bistandsprosenten så raskt som mulig, slik at politikerne heller kan bruke tid på å diskutere innholdet i bistanden. Bistandsprosenten må ikke reduseres til en brikke i et politisk spill, sier Wenche Fone, leder i utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp.

Dette er noen av hovedforslagene i bistandsbudsjettet:

Humanitær

Regjeringen foreslår å øke det humanitære budsjettet med 424 millioner kroner, til over 3,3 milliarder kroner totalt. Verdens matvareprogram er en av organisasjonene som blir prioritert

Tidligere har flere organisasjoner bedt regjeringen komme med en milliardløft innen nødhjelp.

Global helse

Global helse får en økning på 150 millioner kroner, til over 2,9 milliarder kroner. Målet er å bidra til bedre oppnåelse av FNs tusenårsmål. Vinneren på dette feltet er Den globale vaksinealliansen Gavi der støtten foreslås økt med 100 millioner kroner til 1,3 milliarder kroner.

Kutt i land

I 2013 mottok 116 land norsk bistand. Regjeringen vil nå konsentrere innsatsen om 84 land. Regjeringen har valgt ut tolv fokusland der innsatsen skal styrkes ytterligere. Dette forenkler og forbedrer norsk bistand, mener regjeringen.

Mer til Norfund

Regjeringen fyller på med 1,5 milliarder kroner i Norfunds investeringskasse. Det er 250 millioner kroner mer enn i år. Norfund, som investerer i næringsvirksomhet i utviklingsland, blir et stadig viktigere verktøy i norsk bistandspolitikk.

Årets økning skal først og fremst gå til investeringer i fornybar energi. Landbruk skal også prioriteres. Geografisk skal Afrika sør for Sahara og generelt de minst utviklede landene prioriteres.

I tillegg til økningen for Norfund bevilger regjeringen i sitt forslag også 40 millioner kroner til styrking av næringsutvikling i land i sør. Deler av pengene skal gå til International Finance Corporation, som er en del av Verdensbankens arbeid med næringsutvikling og jobbskaping. Pengene skal gå tiltak for å bedre investeringsklima og rammebetingelser for næringslivet.

FN er taperen

FN er den store taperen i forslaget til statsbudsjett. Multilateral bistand som kanaliseres gjennom FN-organisasjoner kuttes med 900 millioner kroner. Finansinstitusjoner får 310 millioner kroner mindre regjeringen får budsjettet vedtatt.

Kjernestøtten til FNs utviklingsprogram  rammes av kutt. Mens penger til FNs barnefond flyttes fra FN-posten til utdanningsposten.

Andre kutt i bistandsbudsjettet:

  • Forsknings, kompetanseheving og evaluering vil få 270 millioner kroner mindre enn i år.
  • Fredskorpset får 100 000 kroner mindre enn saldert budsjett i 2014
  • Utgiftene til UDs administrasjon av utviklingshjelpen reduseres

Bilateral bistand kuttes i 2015:

Afrika får 69 millioner mindre

Asia får 90 millioner mindre

Latin-Amerika får 40 millioner mindre i forhold til saldert budsjett for 2014, men 21 prosent mindre enn opprinnelig.

Fisk for utvikling starter forsiktig

Regjeringen starter et nytt program kalt Fisk for utvikling. Målet er å samle og øke bruken av norsk kompetanse for å utvikle fiskeri og havbruk i utviklingsland.

Allerede i dag deltar Norge i mange prosjekter å dette feltet. Fiskerinasjonen Norge har imidlertid manglet et samlet program knyttet til fisk og marin verdiskapning.

I forslaget til statsbudsjett sier regjeringen at Fisk for utvikling skal starte opp neste år, men det er ikke satt av øremerkede midler til formålet.

Navnet på programmet er inspirert av programmet Olje for utvikling, der Norge gir bistand til oppbygging av kompetansen innen olje og gass til nye oljeland.

I 2015 og 2016 vil en stor del av midlene til fiskerisamarbeid gå til bygging av et nytt forskningsfartøy til erstatning for dagens «Dr. Fridtjof Nansen», som brukes til hjelp til kartlegging av marine ressurser i utviklingsland. Det nye skipet bygges i Spania til en kostnad av 527 millioner kroner og skal stå ferdig i 2016.

Regnskog

I neste års budsjett fra Klima- og miljødepartementet får klima- og skogprosjektet tre milliarder kroner, og når dermed for første gang det nivå som første gang ble lovet gjennom klimaforliket i 2008.

- Norsk satsing på regnskog er et klimatiltak vi vet virker. Vi styrker nå denne satsingen med 134 millioner kroner og øker dermed våre internasjonale ambisjoner, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft i en pressemelding.

Ingen økning til flyktninger

Regjeringen legger ikke opp til å øke pengebruken på bistandsbudsjett til integrering av flyktninger i Norge. Under OECDs retningslinjer kan deler av utgiften knyttet til flyktninger i Norge regnes inn under bistandsbudsjettet.

For 2015 setter regjeringen av 1,6 milliarder kroner til tiltak i Norge og til flyktninger som drar hjem etter opphold i Norge. Dette er samme beløp som det som ble brukt i 2013. Det er imidlertid en halv milliard lavere enn det som er satt av i revidert budsjett for 2014.

Andre områder

  • Arbeidet for menneskerettigheter får 378,3 millioner kroner å rutte med i 2015. Det er en økning på 30 millioner kroner fra 2014. Om noen uker kommer regjeringens stortingsmelding om menneskerettigheter.

  • Regjeringen øker støtten til Ukraina med 160 millioner kroner, til totalt 200 millioner kroner.

  • 200 millioner fra UD-budsjettet foreslås til Det grønne klimafondet.

Kritikk av kvinneprofilen

I Statsbudsjettet 2015 økes utviklingsbudsjettet med 3,3 prosent, sammenlignet med budsjettet i 2014. Budsjettet for kvinner og likestilling forblir uendret. I praksis betyr det mindre penger til kvinner og likestilling, påpeker FOKUS.

– Statsbudsjettet viser at regjeringen har intensjoner om å følge opp det de skriver i Sundvollen-plattformen, om å prioritere kvinner og likestilling i utviklingspolitikken. Problemet er at hverken penger eller konkrete tiltak som kan bidra til helhetlige endringer for kvinner, følger med. For eksempel blir fokuset på utdanning alene for stort, sier FOKUS-leder Gro Lindstad. Sammenlignet med i fjor økes støtten til utdanning for jenter med 550 millioner.

– Utdanning for jenter er en viktig start, men satsingen på dette må handle om mer enn enkel tellepolitikk. Bevilgninger til næringsutvikling er tilnærmet kjønnsblind. Hva skal jentene gjøre når de er ferdige med skolegangen hvis det ikke også satses på arbeidsplasser? sier Lindstad. 

CARE er særlig bekymret over at regjeringen ikke prioriterer Kvinnebevilgningen, som skal være støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for kvinners rettigheter.

-Regjeringen lover å satse på kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingssamarbeidet, men i budsjettet som ble fremlagt i dag, er det verken økning av øremerkede midler eller spor av styrket integrert kjønnsperspektiv. Kvinnebevilgningen har i flere år står tilnærmet på stedet hvil, til tross for at regjeringens egen strategi for kvinners rettigheter og likestilling sier at øremerkede midler til kvinneorganisasjoner skal økes over tid, påpeker fungerende generalsekretær i CARE, Kjell Stokvik.

Berør bildet og hent opp informasjon om utdanning i kriser: