Slik ser tegneren Gado på forholdene for pressen i Uganda.

Rettigheter står svakt i samarbeidsland

Menneskerettigheter står ikke særlig høyt i mange av Norges viktigste samarbeidsland og stormottakere av norsk bistand, ifølge Human Rights Watch.

Av Anne Håskoll-Haugen Sist oppdatert: 19.04.2015 16:07:09

Human Rights Watch lanserte denne uken sin årlige rapport om hvordan det står til med menneskerettighetene i verden. Gjennom 650 sider oppsummerer organisasjonen situasjonen i 90 utvalgte land.

For Høyre har menneskerettigheter vært helt sentralt i utviklingspolitikken de ønsker å føre. « Norge skal være tydelige i sin kritikk av menneskerettighetsbrudd, også i land hvor det kan påvirke norske økonomiske interesser, » skriver partiet i sitt program for utvikling. 

Så hvordan står det til i noen av Norges viktigste bistandsland?

Dette skriver HRW i sin rapport:
 

Etiopia:  Håpet om at menneskerettighetssituasjonen skulle bedre seg etter at statsminister Meles Zenawi døde i 2012, er knust. I stedet har landets nye ledere fortsatt å kneble ytringsfriheten, og opprettholder strenge lover for å nekte organisasjonsrett og uavhengige medier. Enkeltindivider blir forfulgt. Urfolk har blitt forflyttet ved bruk av vold. Rettsaker har blitt stengt for allmennheten.

Sør-Sudan:  Landets andre år som uavhengig stat har ikke gått som mange håpte. Volden har blomstret opp, de nye myndighetene undertrykker sivile og politiske rettigheter. Drap, arrestasjoner og vold fra egne sikkerhetsstyrker mot sivilbefolkningen fortsetter. Dårlig opplæring av politi, dommere og etterforskere gir liten rettssikkerhet. Det er talløse brudd på menneskerettighetene. Journalister trakasseres og arresteres.

Afghanistan:  Sikkerhetssituasjonen er fortsatt ustabil og afghanske sikkerhetsstyrker klarer ikke å hindre vold mot befolkningen. 23 prosent økning i sivile dødsfall første halvår av 2013 i forhold til fjoråret bekymrer. Forverret tilstand for kvinners rettigheter, flere internt fordrevne og Afghanistan Independent Human Rights Commission har blitt mindre effektiv. Straffefrihet for overgrep er normen. Synkende internasjonal interesse for Afghanistan gjør befolkningen bekymret for fremtiden.

Somalia:  Sivilbefolkningen utsettes fortsatt for store menneskerettighetsbrudd og regjeringen klarer ikke å kontrollere områdene utenfor hovedstaden Mogadishu. Begge sider i den langvarige konflikten, både myndigheter og terrorgruppen Al- Shabaab, har gjort seg skyldige i overgrep, seksuell vold og vilkårlige arrestasjoner. Til tross for de nye myndighetenes lovnader om å innføre lover for å beskytte folket, har implementasjonen av disse vært begrenset.

Myanmar:  Landet havnet i en menneskerettighetskrise etter parlamentsvalget i 2013. Store folkemengder protesterte mot det de mente var valgfusk. Myndighetene slo hardt ned på demonstrantene, mange ble skadet og to personer døde. Mediene er stort sett frie, men alle er likevel lojale til regjeringspartiet. Retten til å organisere seg finnes, men streiker og protester blir ofte brutalt slått ned på. Flere menneskerettighetsaktivister sitter fengslet. Myndighetspersoner som har begått overgrep slipper ustraffet fra det.

Uganda:  Etter 27 år i presidentstolen forsterker president Yoweri Musevenis regjering undertrykkelsen av eget folk. Ytringsfriheten, frihet til å organisere seg er under press, og truslene mot sivilsamfunnet øker. To mediehus er midlertidig stengt for å ha skrevet om at presidenten forbereder sønnen sin til å overta etter seg. Journalister har blitt anmeldt. Opposisjonspolitikere blir forhindret fra å holde offentlige møter.

Resten av rapporten finner du her .

 

 

 

Høyre og MR

Høyre har været tydelig på at tiden er inne for å stille strengene krav til mottagerlandene, og ønsker ikke å gi budsjettstøtte eller annen direkte støtte til offentlige myndigheter i land hvor utviklingen av menneskerettigheter går klart i feil retning.

«Klare tegn på demokratisering og respekt for grunnleggende menneskerettigheter skal være et forutsetning for å være en sentral mottaker av norsk bistand», skriver Høyre.

Dette er fulgt opp i regjeringsplattformen med at regjeringen vil prioritere menneskerettigheter, og at de i større grad vil stille krav til mottakerne av norsk bistand om fremgang innen områdene demokrati, rettsstatsutvikling og menneskerettigheter.

Publisert: 24.01.2014 02:00:00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16:07:09