Ei jente står med en kampanjeplakat mot malaria under fotballturneringen African Cup of Nations.  Foto: Scanpix

Siste stikk mot malaria?

Det er dårlige tider for malariamyggen. Siden årtusenskiftet har antallet dødsfall som følge av malaria blitt nesten halvert.

Av Even Tømte Sist oppdatert: 19.04.2015 16:06:55

Er det deprimerende å lese om krig, fattigdom og sykdom? Her er en gladnyhet: De siste årene har millioner av menneskeliv blitt reddet fra malaria. Det har skjedd som følge av en storstilt internasjonal dugnad for å få bukt med sykdommen.

Mellom 2000 og 2012 har utbredelsen av malaria blitt redusert med 29 prosent. Antallet dødsfall har gått ned med 45 prosent, ifølge en rapport fra Verdens Helseorganisasjon som ble offentliggjort i desember. 

Tjuedoblet

I kroner og øre har den internasjonale innsatsen mot malaria blitt tjuedoblet. Innsatsen har ført til at 3,3 millioner menneskeliv har blitt reddet, anslår organisasjonen.

– Dette er en av bistandens suksesshistorier. Den koordinerte internasjonale satsingen har vært helt avgjørende for å få disse resultatene. Hele det internasjonale samfunnet har satset på en bred front. Man finner pasienter, diagnostiserer, behandler, forebygger malaria med myggnett og ved å sprøyte hus med insektsmidler. Dette har man gjort på en massiv skala i alle land, og det har gitt fantastiske resultater, sier malariaforsker og professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, Bernt Lindtjørn.

FNs tusenårsmål nummer seks handler om å bekjempe hiv, aids og malaria.

– Dette er en politisk ukontroversiell sykdom. Alle vet hva malaria er, og det er ikke noe problem å prioritere dette. Å få redusert malariabyrden vil dessuten bety mye for et land rent økonomisk. Men det er en vanskelig sykdom. Det er ikke for ingenting at man har brukt så lang tid og så store ressurser på å komme dit man er i dag, sier Lindtjørn.

Vaksine

– Det siste tiåret er det satt inn en enorm innsats av forebyggende tiltak fra Det globale fondet, Verdensbanken og andre aktører. Det har reddet millioner av liv, og bidratt til å bygge en grunnstamme av menneskelige ressurser i den fattige delen av verden. Til sammen er dette et kraftig løft for fattige land, sier tidligere KrF-leder Dagfinn Høybråten, nå styreleder for den internasjonale vaksinealliansen Gavi.

Alliansen, som ble lansert i 2000, har stått svært sentralt i kampen mot malaria. Den inkluderer både utviklingsland, internasjonale organisasjoner, giverland, private legemiddelselskaper og andre aktører.

Høybråten sier at forskningen for å utvikle en effektiv vaksine mot malaria er noe av det mest spennende som skjer i arbeidet mot malaria for tiden. Flere av de store legemiddelprodusentene har kappes om å bli den første til å utvikle en vaksine. 

I fjor annonserte selskapet Glaxosmithkline at de hadde klart det. Samtidig uttrykte organisasjoner som Leger uten grenser bekymring for at de fattigste, som trenger vaksinen mest, ikke vil ha råd til den.

– En vaksine vil ikke erstatte behovet for andre tiltak, men kan være et viktig tillegg. Det vil vise seg i løpet av et par år. Vi håper det vil bidra ytterligere til å få bukt med den svøpen malaria er i den fattige delen av verden, sier Høybråten.

Trøtthet

Den koordinerte internasjonale satsingen har vært helt avgjørende for å oppnå så gode resultater, sier Bernt Lindtjørn. 

Samtidig understreker han at det er viktig at innsatsen opprettholdes. Hvis ikke, kan sykdommen spre seg igjen, og framskrittene som har blitt gjort kan bli slått tilbake.

– Man begynner å se en tretthet i systemet. Det er en stor utfordring, sier malariaforskeren.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) advarer om at framskrittene de siste årene har gått langsommere, i takt med at finansieringen har dabbet av. Selv om den internasjonale innsatsen mot malaria er tjueedoblet siden årtusenskiftet, er det likevel ikke tilstrekkelig for å gi universell innsats mot sykdommen. For å få til det, må finansieringen dobles igjen. 

600 000 døde

Tross alle framskrittene ble over 200 millioner mennesker smittet av malaria i 2012, og over 600 000 mistet livet, formaner WHO.

– Skal man bekjempe malaria effektivt, krever det kontinuitet og målrettet innsats over mange år. Det finnes ingen rask vei til suksess. På 1950-60-tallet ble det gjort et kolossalt arbeid mot malaria, med kanskje enda bedre resultater enn vi ser i dag. Den suksesshistorien gikk rett i grøfta fordi man ikke opprettholdt innsatsen, og fordi myggen ble resistent mot DDT og klorokin. Hvis man slutter å drive forebyggende arbeid, tar det bare noen få år før man er tilbake der man var. Derfor finnes det ikke rom for å slappe av, selv om statistikkene peker i riktig retning, advarer Lindtjørn.

Effektiv bistand

– Det er nok en betimelig advarsel, nikker Dagfinn Høybråten.

Gavi-styrelederen mener det beste argumentet for å fortsette innsatsen mot malaria er at det virker. – I en tid der mange av de tradsjonelle bistandsgiverne ser kritisk på budsjettene sine, er dette en form for bistand som gir håndfaste og kostnadseffektive resultater for pengene. Den typen dokumentasjon som Verdens Helseorganisasjon legger fram gir et godt grunnlag for å fortsette investeringene i malaria. Det er penger som er meget effektivt brukt og som har oppnådd ypperlige resultater, fastslår Høybråten. 

 

 


Malaria

  • Mellom 2000 og 2012 har utbredelsen av malaria blitt redusert med 29 prosent.
  • Antallet dødsfall har gått ned med 45 prosent.

  • Anslagsvis 3,3 millioner menneskeliv er reddet som følge av innsatsen mot malaria siden årtusenskiftet. 

  • 90prosent av dødsfallene skjer i Afrika sør for Sahara.

  • Mer enn 80 prosent av tilfeller av malaria finner sted i 18 land. 

  • 40 prosent av tilfellene forekommer i to land — DR Kongo og Nigeria. 

  • I 2012 ble anslagsvis 207 millioner mennesker smittet av malaria. 627.000 mistet livet. 

  • 77 prosent av dødsfallene er barn under fem år.

  • Det er anslått at 3,4 milliarder mennesker er utsatt for malaria. 

  • 1,2 milliarder lever i høyrisikområder, mer enn én per tusen blir smittet.
  • Finansieringen av internasjonale anti-malariaprogrammer har steget fra 100 millioner dollar i 2000 til 1,97 milliarder i 2012 - en tyvedobling. I samme periode har den nasjonale innsatsen mot malaria økt til 522 millioner dollar.

  • Likevel er det behov for anslagsvis det dobbelte dersom man skal oppnå full dekning av innsatsen — over fem milliarder dollar i året.

  • FNs tusenårsmål: Stoppe spredningen av malaria og andre sykdommer, og reversere trenden fra en økning til en reduksjon i antall nye tilfeller innen år 2015.

  • 59 land ligger an til å oppnå FNs tusenårsmål om å snu spredningen av malaria.

Publisert: 11.02.2014 02:00:00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16:06:55

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.