Den kenyanske eliten, slik tegneren Gado framstiller den.

Slik stjeler utro tjenere fra fellesskapet

Spøkelseslærere, samfunnstopper som svindler en storbank og politifolk som putter penger i egen lomme. Norske og internasjonale eksperter beskriver i en ny bok hvordan korrupsjon og tyveri fra fellesskapet kan foregå.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 19.04.2015 18.06.52

I den nye boka «Corruption, Grabbing and Development: Real World Challenges» gir forskere og andre eksperter med bred praktisk erfaring sine historier fra en rekke land. Boka er blitt til på initiativ fra Christian Michelsens Institutt (CMI) og presenteres på et åpent møte på Litteraturhuset i Oslo seinere i måneden.

Samfunnsøkonom Tina Søreide ved Universitetet i Bergen og CMI og statsviter Aled Williams ved CMI er redaktører for boka.

De fleste eksemplene er hentet fra land i sør.

 

1. Toll-tull bremser økonomien

Havnene er knutepunkter i økonomien. Krav om betaling under bordet er et stort problem i mange havner. De som ikke betaler, kan oppleve at det tar dager og uker å få varene klarert, og varene blir liggende i havneterminalene.

Gaël Raballand og Jean François Marteau, begge tilknyttet Verdensbanken, skriver at synderne kan være mange. Både private operatører av containerhavner, agenter, meglere, fraktspeditører og ansatte i havnemyndighetene og hos tollvesenet kan være involvert.

Gjennom betaling under bordet til utro tjenere kan importører av varer få lavere toll enn man egentlig skulle ha betalt. Det innebærer at staten taper viktige tollinntekter.

Korrupsjon i havnene innebærer hindringer for nye selskaper som vil inn på et marked. Store, internasjonale selskaper rammes ikke så hardt – de kan gjøre avtaler på høyt nivå og unngå forsinkelser. Små, etablerte importører kan på sin side gjerne tåle å vente noen uker på varene sine uten å lide tap. De som taper på systemet kan ofte være de mellomstore og nykommere uten kontakter, mener Raballand og Marteau.

 

2. Spøkelses-lærere

Skolesystemet er en sektor der nasjonale myndigheter ofte har dårlig oversikt over hva som skjer lokalt. Det gir mulighet for å stjele penger som skulle gått til utdanning for barn og unge.

Muriel Poisson ved UNESCOs institutt for utdanningsplanlegging beskriver hvordan Sierra Leone på 2000-tallet gjennomførte en kartlegging av alle skoler i landet.

I 2008 ble det for første gang gjennomført en lærertelling.Tellingen viste at lønningslistene inneholdt mange lærere som aldri dukket opp bak noe kateter. Noen lærere sto dessuten på lønningslistene til mer enn én skole.

I 2011 opplyste myndighetene at det totalt var avdekket mer enn 5000 av disse såkalte «spøkelseslærerne».

Eksemplene på juks i undervisningssektoren er mange, påpeker Poisson. I Indonesia er det avdekket misbruk av midler til bygging av skoler i fattige områder, og på Filippinene juks med penger til skolebøker i den offentlige skolen.

 

3. Vilkårlig fengsling

Politiuniformen gir stor myndighet og kan også brukes til å innkassere bestikkelser. Organiseringen av politiet kan ha betydning for hvor stort omfanget blir. Politifolk med liten tilknytning til lokalbefolkningen på tjenestestedet kan lettere bli fristet til å misbruke sin makt.

Jens Chr. Andvig ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, og Tiberius Barasa ved Kenyas Institute of Policy Analysis and Research, beskriver hvordan politifolk i Kenya kan kreve bestikkelser i forbindelse med fabrikkerte anklager.

Ulike rapporter sier problemet er utbredt. I områder på landsbygda som Andvig og Barasa har besøkt, førte vilkårlig utpressing fra politiet til at det i praksis var innført portforbud etter klokka åtte på kvelden for fotgjengere og syklende. Risikoen for å bli truet med fengsling var for høy til at man kunne bevege seg utendørs.

En av faktorene bak kan være en praksis som startet under det britiske kolonistyret: Polititjenestemenn ble rekruttert fra andre deler av landet enn der de skulle tjenestegjøre. Dessuten ble det brukt rotering av tjenestested. Dette ble videreført etter frigjøringen. Om den enkelte politimannen ikke har tilknytning til lokalsamfunnet, er de moralske omkostningene ved å presse fram bestikkelser mindre. Egne boområder for politiet forsterker dette.

 

4. Kjøper politiske verv

Politiske verv som kan kjøpes gir i neste omgang personlige fordeler. CMI-forsker Inge Amundsen beskriver hvordan forretningsfolk i Bangladesh sikrer seg nominasjon til plasser i nasjonalforsamlingen gjennom pengestøtte til et av de politiske partiene.

Direkte donasjoner er svært viktig for finansieringen av partienes valgkamp.

Velstående forretningsfolk kan skaffe seg nominasjon gjennom donasjoner. Mer enn halvparten av medlemmene i nasjonalforsamlingen er nå forretningsfolk eller næringslivsledere.

Siden mange av disse er nykommere med liten politisk ballast, svekkes nasjonalforsamlingens rolle. En undersøkelse viste ingen spor av at disse fremmet en politikk som var spesielt næringslivsvennlig.

«Det ser heller ut som om de sitter i nasjonalforsamlingen for å beskytte og styrke sine egne private interesser, og at de arbeider for tilgang til kontrakter med myndighetene og beskyttelse av deres private virksomheter», skriver Amundsen.

 

5 Venner på toppen

Det internasjonale samfunnet kan gjøre mye for å motarbeide korrupsjon og svindel med forgreininger mot toppen av samfunnet. Men når et land som har vært i krig og krise skal stables på beina igjen, ser giverlandene ofte en annen vei. I 2010 ble det avdekket svindel i stor skala i Kabul Bank. Initiativtagerne til banken hadde tidlig sikret seg støtte på høyest mulig nivå i staten. Mahmoud Karzai, forretningsmann og bror til president Hamid Karzai, fikk i 2007 en 7,5 prosent eierandel i banken og en plass i styret.

Også andre deler av Afghanistans elite ble nært knyttet til banken. Bankens drift har vært beskrevet som et pyramidespill. Én milliard amerikanske dollar lå i potten, og store summer forsvant i det blå.

CMI-forsker Arne Strand viser til hvordan vestlige land på kort sikt hadde stor interesse av å ikke stille for mange spørsmål ved det nye styresettet i Afghanistan etter Taliban-regimets fall. Skandalen med Kabul Bank svekket imidlertid tilliten til regimet i Kabul. Strand mener at lærdommen er at militære strategier ikke bør få overstyre prinsippene for statsbygging og godt styresett.

 

6. Reiseregninger som inntekt

Reiseregninger kan virke som bagateller i det store bildet. Men måten tjenestemenn får kompensert for reiser, kurs og seminarer kan påvirke hvordan statsforvaltningen fungerer, og føre til økte offentlige utgifter.

En Norad-finansiert undersøkelse fra flere afrikanske land viste at kompensasjon for reiseutgifter i mange tilfeller fungerer som ekstralønn, skriver Ingvild Aagedal Skage fra Universitetet i Bergen (UiB), Tina Søreide (UiB og CMI) og Arne Tostensen (CMI).

«Ekstralønnen» gjør det fristende å reise fra kontoret og delta på seminar oftere enn det egentlig er behov for. Det kan gi mindre effektiv statsforvaltning og overforbruk av opplæringsprogrammer finansiert av nasjonale og internasjonale organisasjoner. 

 

Tina Søreide og Aled Williams (red.): «Corruption, Grabbing and Development: Real World Challenges» (Edward Elgar Publishing 2014)


Publisert: 13.02.2014 03.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 18.06.52