Både Olav Kjørven (t.h.) og Amitabh Behar er enig om at folkelig press er avgjørende for at den nye utviklingsagendaen etter 2015 skal bli best mulig. Foto: Jan Speed

Tøff kamp om demokrati som nytt utviklingsmål

Mye fotarbeid og diplomati må til for å skaffe alliansepartnere i alle verdensdeler dersom Norge vil at demokrati skal stå sentralt i de nye globale utviklingsmålene etter 2015. Det mener UNDPs Olav Kjørven. Den indiske aktivisten Amitabh Behar mener de store ulikhetene i verden heller ikke må glemmes når statene begynner å forhandle om nye mål.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 19.04.2015 18.06.02

Et seminar i Oslo torsdag stilte spørsmålet " Får verden utviklingsmålene den trenger?"   Ingen kunne gi et klart svar, ettersom forhandlingene mellom statene først begynner for fullt etter nyttår.

– Den viktigste prøven blir de kommende forhandlingene, når den faktiske agendaene blir formulert. Det blir sikkert tøffe forhandlinger, sa Olav Kjørven, spesialrådgiver for FNs utviklingsfond (UNDP) på utviklingsagendaen etter 2015.

Bærekraftig

FNs tusenårsmål som gjelder fram til 2015 er blitt kritisert fordi de ikke i særlig grad var rettet mot de underliggende årsakene til fattigdom, ulikhetene i verden og miljøødeleggelsene. Utviklingsmålene som nå er i ferd med å bli utformet skal ta høyde for en økonomisk, sosial og miljømessig bærekraftig utvikling. De nye målene skal omfatte alle land og alle mennesker.

FN-organisasjoner har mobilisert til møter og internettinnlegg over hele verden for å få innspill om utviklingsagendaen etter 2015.

– Vi har hatt en global samtale der to millioner mennesker har deltatt. Dette påvirker prosessen. Når jeg snakker med eksperter og forskere blir listen over saker som bør prioriteres veldig lang. Men de to millioner vanlige mennesker som har bidratt gjennom internett har åtte eller ti prioriterte områder felles. I tillegg til saker som helse og utdanning, er godt styresett, sysselsetting, miljø og frihet fra frykt det  som er viktigst for de fleste mennesker i verden, påpekte Kjørven.

Det er først neste år at statene skal begynne å forhandle om de nye målene.

Forslaget til nye utviklingsmål skal legges fram på et FN-toppnivåmøte i løpet av 2015.

Mens det var åtte tusenårsmål, kommer det til å være nærmere 15 nye mål etter 2015.

Norges ambisjoner

Norges regjering har signalisert at de i utgangspunktet prioriterer:

  • godt styresett og menneskerettigheter
  • utdanning
  • global helse
  • likestilling og kvinners rettigheter
  • bærekraftig energi

Bård Glad Pedersen, statssekretær i Utenriksdepartementet, påpeker at en av grunnene til at tusenårsmålene har klart å mobilisere verdenssamfunnet er at de har vært målbare.

– Vi må nå mobilisere for å nå disse målene fram mot deadlinen i 2015, og samtidig sette nye ambisiøse utviklingsmål. Vi må bygge på de gamle målene og ta med nye, sa Glad Pedersen.

– Godt styresett og demokrati er øverst på vår prioriteringsliste, sa statssekretæren.

- Kj ørven, hvor realistisk er det at Norge vil f å demokrati inn som et sentralt punkt?

– Det er ikke enkelt. Det krever en skikkelig innsats for å få på plass et mål om demokratisk styresett. Noen mindre demokratiske land vil helst ikke snakke om det, men de fleste land er enige om at behovet for en rettsstat, og velfungerende institusjoner er viktig for utvikling. Det er ikke der konflikten ligger, men en del land føler at dette hører inn under landets suverenitet og man skal ikke ha innblanding fra andre. Det er en spenning mellom de som mener demokrati og styresett er fryktelig viktig for utvikling, og andre som mener det er viktig, men vil ikke ha det med i denne sammenhengen.

Kjørven påpeker at på dette spørsmålet er det ingen klar nord-sør skille.

– Derfor tror jeg Norge har gode muligheter til å bygge allianser og unngå nord-sør-polarisering rundt disse spørsmålene. Det krever en god del fotarbeid, og aktiv diplomati for å få på plass Men det er tunge, viktige land som presser imot. Det gjelder inntil videre Brasil, India, Kina, Russland og Iran. Her har vi en utfordring. Den nye agendaen skal helst komme fram gjennom en tilnærmet konsensusprosess, sier Kjørven.

Men han tror mye kan gjøres fordi det er en rekke afrikanske land, mellominntekts land og asiatiske land som er opptatt av disse spørsmålene og ønsker ikke en situasjon der landets fattige land stå mot de rike OECD-landene.

– Dere har klart å f å til en global samtale der 2 millioner stemmer er blitt h ørt. Risikerer disse r østene å ikke bli  h ørt n år statene begynner å forhandle om punktene og om sluttdokumentets ordlyd?

– Det er en fare for det. Prosessen vil bli mer og mer rettet mot mellomstatlige forhandlinger. Utfordringen blir å arbeide for at døren ikke blir helt stengt, at medlemslandene blir minnet om hva folk faktisk har sagt. Vi har nettopp startet en ny runde med nasjonale konsultasjoner om hvordan agendaen skal gjennomføres, hvordan skal det skje på lokalt plan, og i næringslivet. 50 nasjonale dialoger om dette er på gang og skal føres inn i den mellomstatlige prosessen.

– Vi skal minne medlemsstatene i FN om hva folk har å si, hva sivilt samfunn har å si og hva næringsliv har å si og på den måten legge press på beslutningstagerne. Vi må gjøre det så smertefullt, så vondt som mulig for FNs medlemsland og beslutningstagere å vende seg vekk fra denne avtalen.

Folkelig mobilisering

Amitabh Behar, leder den internasjonale alliansen Global Call to Action Against Poverty og National Foundation for India, var også opptatt av at samtalen om de nye utviklingsmålene er nå på vei inn i forhandlingsfasen.

– Jeg har store håp, men også noen bekymringer, sa Behar.

Han påpekte at det er et stort folkelig opprør og sinne mot de enorme ulikhetene i verden, spesielt i mellominntektsland som India.

– De økonomiske ulikhetene er blitt kritiske og groteske. De nye utviklingsmålene ta dette opp i seg, og ikke kun fokusere på ekstrem fattigdom, sier han.

– Alt vil falle sammen om man ikke prioriterer finansiering av de nye målene, både gjennom penger til utvikling og endring av økonomiske strukturer som gjeld og kapitalflukt. Her har Norge et særlig ansvar, sa Behar, som er glad at Norge presser på for å få menneskerettigheter fram.

– Vi må snakke om rettferdighet - innen kvinnerettigheter, forandring av forbruksmønstre, minoritetsgrupper, retten til et livsgrunnlag og rettferdig styresett, sa Behar.

Publisert: 25.04.2014 08.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 18.06.02