Vidar Helgesen varslet færre avtaler om informasjonsstøtte på spørsmål fra Bård Vegar Solhjell.

Varsler færre infoavtaler

Regjeringen varsler færre avtaler om informasjonsstøtte til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid om globale utviklingsspørsmål. SVs Bård Vegar Solhjells tolkning er at utenriksministeren «vil redusere, eller fjerne eller gjøre betydelige innhogg i denne ordningen.»

Av Jan Speed Sist oppdatert: 19.04.2015 18.05.57

Stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell (SV) mener informasjonsstøtten er viktig for å sikre en bred og kritisk debatt om utviklingspolitikken. I Stortingets spørretime onsdag påpekte han at Utenriksdepartementet har signalisert til Norad at de ikke skal lyse ut nye langsiktige avtaler om informasjonsstøtten.  RORG-samarbeidet, som samordner organisasjoner med slike avtaler, har i et brev spurt regjeringen om de planlegger å kutte denne støtten. Solhjell ba utenriksministeren om en avklaring.

– Færre avtaler

Statsråd Vidar Helgesen svarte på vegne av utenriksministeren.

– Den forrige regjeringen satte i gang en uavhengig gjennomgang av informasjonsstøtten i 2013. Den viste at midlene spres på svært mange organisasjoner, men at de likevel i liten grad når ut til en bredere lag av befolkningen. Gjennomgangen viser også at en stor del av aktivitetene skjer innom de etablerte NGO-miljøene og når de som til en stor grad allerede er engasjert i utviklingsspørsmål. Dette har ikke vært formålet med ordningen. Mange av organisasjonene som får informasjonsstøtte får også betydelige midler gjennom andre ordninger administrert av UD, sa Helgesen.

– Færre avtaler vil gir mindre byråkrati, mer helhetlig oversikt og en forenklet forvaltning.

– Større bistandseffekt

Han mente at informasjonsarbeid for å skape kunnskap og engasjement om bistand og utvikling kan kanskje gjøres i tilknytning til andre tilskuddordninger. Han varslet at endringer i dagens informasjonsstøtte vil legges fram i forbindelse med budsjettet for 2015. Han understreket at det skal vurderes om «en alternativ anvendelse av midlene kan gi større bistandseffekt».

– Frykter kutt

I replikkvekslingen sa Solhjell at:

– Det er naturlig at evalueringer følges opp og at man ser på hvordan midler kan brukes på en best mulig måte. Tonene i svaret, ut fra min erfaring fra å høre på toner i svar, går svært langt i retning av å varsle at man vi redusere, eller fjerne eller gjøre betydelige innhogg i denne ordningen. Det er problematisk fordi denne støtten er en viktig bidrag til den offentlige samtalen om disse spørsmålene.

Solhjell etterlyste en større offentlig debatt om eventuelle endringer og at overgangen blir mer forutsigbar for organisasjonene som i dag mottar støtte.

Helgesen mente at utenriksministerens intensjoner om å gjøre endringer i støtten var velkjent, blant annet gjennom oppslag i Bistandsaktuelt.

– Det har ansporet til en begynnende debatt allerede. Vi er åpne for en diskusjon og i Norge har vi et talefør sivilt samfunn som ofte møter med UD og vi vil selvsagt lytte til deres synspunkter.

– Norad anslår at det er 75 til 90 personer som jobber med informasjon ved hjelp av denne bevilgningen. Det er vår plikt å finne mest mulig effektiv bruk av disse midlene samtidig som vi gir organisasjonene et horisont for endringer, sa Helgesen.

Overfor Bistandsaktuelt sier Solhjell at han frykter at regjeringen forbereder en større kutt eller omlegging av informasjonsstøtten.

Mer diskusjon

– Det er gode grunner til å forbedre informasjonsstøtten, men forbedre, ikke kutte eller legge den ned. Det er viktig å ha et levende sivilt samfunn i land som mottar norsk bistand, og det er viktig at giverlandene også har et levende diskusjon, sier Solhjell.

– Kritikerne påpeker at organisasjonene som mottar informasjonsstøtten taler til de «frelste»?

– De fleste debatter i Norge er ikke for alle i dette landet. Det er ikke alle i Norge som er opptatt av rovdyrforvaltning eller diskusjonene ført av Folk & Forsvar. Men vi støtter debatter som er viktige i også i disse miljøene. Det samme gjelder innen bistand og utvikling.

– Når Høyre og Fremskrittspartiet går løs på infostøtten tror jeg det er fordi de ikke liker budskapet. Organisasjonene sier ofte ting vi som myndigheter ikke liker. Jeg mener at vi må tåle den kjeften som kommer, sier Solhjell.

Han oppfordrer utenriksministeren om å føre en åpen og bred prosess om eventuelle endringer før saken legges fram for Stortinget, slik at flest mulig stemmer fra organisasjoner og forskningsmiljøer blir hørt.

 

RORG er en forkortelse for Rammeavtaleorganisasjoner. Det er et samarbeid blant norske, frivillige organisasjoner som gjennom rammeavtaler og flerårige avtaler med Norad mottar offentlig støtte til å drive folkeopplysning i Norge om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål.

I år utgjør informasjonsstøtten til blant annet RORG og FN-sambandet tilsammen 91 millioner kroner.

 

 

 

Publisert: 07.05.2014 15.24.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 18.05.57

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.