Utenriksminister Børge Brende la i dag fram en stortingsmelding om menneskerettigheter i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Han roste de frivillige organisasjonene for deres bidrag, og får ros tilbake. Foto: Asle Olav Rønning

Vil styrke det globale rettighetsarbeidet

- Det er et gap mellom de forpliktelser statene har påtatt seg og etterlevelsen av menneskerettighetene i praksis, sier utenriksminister Børge Brende. I dag la han fram en ny stortingsmelding om menneskerettigheter.

Av Jan Speed og Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 19.04.2015 18.03.42

Kampen for menneskerettigheter skal heretter gjennomsyre norsk utenrikspolitikk.

For første gang på 15 år ble det i dag lagt frem en stortingsmelding om menneskerettigheter i Norges utenriks- og utviklingspolitikk. Ifølge regjeringen skal meldingen "Muligheter for alle - menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken" vise hvordan menneskerettighetene skal ligge til grunn for utformingen av norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

- Jeg er bekymret fordi vi mange steder ser et økt press på menneskerettighetene, spesielt sivile og politiske rettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Manglende respekt for menneskerettighetene er en krenkelse av enkeltindividet. Det hindrer samfunnsutviklingen og har negative konsekvenser lokalt, nasjonalt og internasjonalt, sa Brende i forbindelse med at meldingen ble presentert.

Det internasjonale systemet for å fremme og beskytte menneskerettighetene er i dag ikke sterkt nok, mener regjeringen. Derfor vil regjeringen ta initiativ for å:

  • vesentlig styrke menneskerettighetsarbeidets andel av FNs budsjetter
  • fremme klare kriterier for land som søker medlemskap i FNs menneskerettighetsråd
  • styrke lands evne og kapasitet til å følge opp sine menneskerettighetsforpliktelser og anbefalinger fra FNs landhøring (UPR)

Smigret organisasjonene

Nesten 40 organisasjoner har spilt inn nærmere 400 forslag til stortingsmeldingen.

I stedet for å arrangere en vanlig pressekonferanse valgte Brende å invitere de frivillige organisasjonene som arbeider med menneskerettigheter til UD og presentere den ferske melding for dem. Brende var nøye med å understreke hvor viktige organisasjonenes innspill har vært for meldingen.

- Deres innspill har vært utrolig viktige for utformingen av meldingen, sa Brende.

Han smigret organisasjonene så godt han kunne. Samtidig pekte han på sammenhengen i politikken - i bistandspolitikken er målet at også mottagerlandene utvikler sterke organisasjoner og velfungerende sivilsamfunn.

Advarte mot bremseklosser

Brende advarte mot tendenser til at land som ikke ønsker menneskerettigheter høyt på den internasjonale dagsordenen finner sammen og blokkerer vedtak. Han hevdet, uten å peke på bestemte land, at mange stater aktivt undergraver initiativer på området.

Fra norsk UD vises det blant annet til stemmegivning i FNs menneskerettighetsråd. Som svar på dette vil Norge ha brede allianser av land som ønsker styrking av menneskerettighetene internasjonalt.

Slike allianser bør etableres på tvers av verdensdeler og kulturelle skiller, mener Brende.

- Menneskerettigheter er ikke vestlige ideer som påtvinges andre, understreket utenriksministeren. 

- Veldig bra

Flere av organisasjonene som har bidratt med innspill til meldingen er positive til det Brende nå legger fram.

- Dette er veldig bra. Når det gjelder organisasjonsrett og forsamlingsrett, som vi er særlig opptatt av, er dette satt høyt på dagsordenen på en måte som det er lenge siden vi har sett at en norsk regjering har gjort, sier generalsekretær Liv Tørres i Norsk Folkehjelp.

Hun sier at organisasjonsfrihet er svært viktig i en verden med økende ulikhet. 

- Det blir spennende å se hvordan regjeringen vil følge opp dette både i forhold til bistandspolitikken og tusenårsmålene, sier Tørres til Bistandsaktuelt.

Positiv

Også Amnesty International er positiv til mange deler av meldingen.

- Vi ser mye bra. Det er mange gode sider ved denne meldingen som vi kan jobbe videre med når det kommer til handlingsplaner, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International.

Han er fornøyd med signalene om at det vil få konsekvenser for stat-til-stat-bistand til hovedsamarbeidsland dersom de over tid ikke har en positiv utvikling når det gjelder menneskerettigheter. Amnesty International tar til orde for klare mål og tidsfrister på dette området.

Investeringer

Meldingen sier lite nytt om selskaper med statlig eierandel som investerer i land med brudd på menneskerettighetene. Det gis heller ingen signaler om endret praksis i forhold til investeringer fra Statens pensjonsfond Utland (Oljefondet) i verdipapirer fra land med dårlig menneskerettighetspraksis.

Det heter imidlertid at det skal utarbeides en nasjonal handlingsplan for å bidra til helhetlig oppfølging av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Blant andre tiltak i meldingen, er at regjeringen vil:

  • aktivt bruke norske EØS-midler til å støtte opp under demokrati, rettsstatsbygging og menneskerettigheter i Norges nærområder, samt styrke Europarådet og OSSEs arbeid på disse områdene
  • styrke innsatsen mot barnearbeid, barneekteskap og kjønnslemlestelse av jenter
  • jobbe målrettet for å sikre at norskstøttede programmer i FN og Verdensbanken har en tydelig forankring i menneskerettighetene
  • kjempe for at rettighetsperspektivet tydelig integreres i FNs nye bærekraftsmål
  • forsterke innsatsen for å beskytte menneskerettighetsforkjempere og styrke et uavhengig sivilsamfunn
  • lage en egen strategi for arbeidet med å fremme ytringsfrihet og uavhengige medier i utenriks- og utviklingspolitikken
Publisert: 12.12.2014 12.41.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 18.03.42

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.