Terje Breivik (V) (til v.), Hans Olav Syversen (KrF), Hans Andreas Limi (Frp) (skjult) og Svein Flåtten (H) legger fram resultatet av budsjettavtalen for 2016 under en pressekonferanse på Stortinget mandag kveld. Foto: Jon Olav Nesvold /NTB

Berget langsiktig bistand

I budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti tilbakeføres 2,5 milliarder kroner til bistand i utlandet. Informasjonsstøtten beholdes. Kuttene til bistand som kanaliseres gjennom frivillige organisasjoner reverseres. Bevilgningene skal ligge på 1,9 milliarder kroner neste år.

Av Jan Speed, Asle Olav Rønning og Espen Røst Sist oppdatert: 23.11.2015 18:12:37

Etter tre uker med forhandlinger ble regjeringspartiene enige med Venstre og KrF om en avtale om statsbudsjettet for 2016.

– Jeg er glad for at vi har klart å få inn 2,5 milliarder kroner for verdens fattige. Dette er viktig på sikt for å kunne hindre migrasjon, sa Hans Olav Syversen, KrFs finanspolitiske talsperson under presentasjonen av budsjettavtalen.

Venstres leder Trine Skei Grande gleder seg over at partiene nå er enige om å reversere mesteparten av det foreslåtte kuttet i bistanden til sivilsamfunnet i fattige land.

– Vi vet at det viktigste for å unngå krig og konflikt er å utvikle demokratiske og velfungerende samfunn. Sivilsamfunnet spiller en helt avgjørende rolle i dette arbeidet, noe årets tildeling av Nobels fredspris også minner oss om. Norge er en stor bidragsyter til humanitære formål over hele verden, og med dette budsjettet vil vi fortsette å være det, sier Skei Grande.

– Bistand har vært veldig sentralt i dette. Det er ikke bare KrF som er opptatt av det. Vi hadde en gruppe med deltagere fra alle de fire partiene som gikk gjennom bistanden. Det var fint at vi hadde denne gruppen og at de ble enige, sier Høyres finanspolitiske talsmann Svein Flåtten.

Høyres medlem i bistandsutvalget, Sylvi Graham, sier til Vårt Land:

- Jeg synes vi har fått et godt bistandsbudsjett, med hovedvekt på utdanning til barne og unge, jenter og kvinner, og humanitær hjelp.

Reverserte omdisponeringer

Regjeringen foreslo i oktober et samlet bistandsbudsjett for 2016 på 34,8 milliarder kroner. Humanitær bistand skulle økes til 4,3 milliarder kroner. Samtidig ble kostnader til tiltak for flyktninger i Norge foreslått budsjettert til rekordhøye 7,3 milliarder kroner. For å få til dette skulle 4,2 milliarder kroner tas fra den vanlige, langsiktige bistanden. Men dette ville ikke regjeringens støttepartier gå med på.

Både Venstre og Kristelig Folkeparti var spesielt  kritisk til regjeringens forslag om å redusere bistanden som kanaliseres gjennom norske frivillige organisasjoner.

I forhandlingene har støttepartiene klart å reversere det dramatiske kuttet i bevilgninger til frivillige og ideelle organisasjoner (også kalt "sivilsamfunn"). Bevilgning til disse organisasjonene blir nå økt med hele 1,3 milliarder kroner fra 670 millioner kroner (i regjeringens tilleggsnummer til budsjettet) til totalt 1,9 milliarder kroner.

–  Dermed sikres det viktige arbeid som utføres av organisasjoner som Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Regnskogfondet, Plan, FOKUS, Digni, CARE og mange andre, sier Skei Grande.

Avtalepartnernes forslag til bistandsbudsjett blir på 37,3 milliarder kroner.

Andre endringer:

  • Forskningsinnsats og faglig bistand styrkes med til sammen 220 millioner kroner i forhold til regjeringens forslag.
  • UN Women  og "Kvinneprogrammet" får tilsammen 40 millioner kroner mer.
  • Klima- og skogprosjektet under klima- og miljødepartementet får tilbakeført 150 millioner kroner.
  • Fornybar energi får tilbake 200 millioner kroner av de 820 millionene som tidligere ble kuttet.
  • Regionbevilgningen for Afrika økes med 110 millioner i forhold til regjeringens forslag.
  • Regionbevilgningen til Latin-Amerika får tilbake 50 millioner kroner.
  • FNs utviklingsprogram får redusert kuttene med 130 millioner kroner.
  • Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling får 170 millioner kroner mer enn opprinnelig foreslått.
  • Internasjonal landbruksforskning styrkes med 80 millioner kroner i forhold til forslaget.
  • Den såkalte overgangsbistanden, som skal dekke behov for gjenoppbygging og fredsbygging i land som har vært i konflikt, er tilbake med 200 millioner kroner.

Forliket henter også inn tilsammen 370 millioner kroner ved å kutte i poster som regjeringen opprinnelig ville ha med i budsjettet.

  • 30 millioner kroner i støtte til tenketanker kuttes.
  • Land på Balkan som er berettiget til bistand mister 50 millioner kroner i støtte.
  • 100 millioner kroner til land i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) kuttes i forhold til regjeringens ønske.
  • 25 millioner kroner til FNs organisasjon for palestinske flyktninger UNRWA kuttes.

Bistandsaktuelt består

Forslaget fra regjeringen om å fjerne støtte til informasjonsarbeid som drives av norske organisasjoner blir reversert. Akkurat det samme skjedde ifjor. Det bevilges nå 91 millioner til dette formålet.

Bistandsaktuelt blir heller ikke «avviklet», slik regjeringen foreslo. Avtalen slår fast at budsjettposten "sivilt samfunn drift", der fagbladet henter sin støtte, skal økes med 12 millioner kroner.

Både på facebook, twitter og i et opprop fra sentrale forskere og pressefolk er det blitt mobilisert av folk utenom redaksjonen for at Bistandsaktuelt skal kunne leve videre. Flere stortingspolitikere reagerte også spontant mot kuttforslaget da det kom i oktober.

– Infostøtten er viktig for å øke bevisstheten om hvilke utfordringer mennesker møter i ulike deler av verden. Publikasjoner som Bistandsaktuelt og FN-sambandets arbeid i skolen er viktig for å sikre en opplyst og saklig debatt om både internasjonale problemstillinger, og innretningen og nivået på bistanden Norge yter, sier Skei Grande i en kommentar.

KrFs bistandspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad legger også vekt på dette punktet.

– Nå videreføres infostøtte på samme nivå. Nedleggelsen av Bistandsaktuelt og FN-sambandet hindres. Dette er viktig for en kunnskapsbasert utviklingspolitisk debatt og en mer samstemt norsk politikk overfor utviklingsland, sier han.

– Fortjener honnør

Generalsekretær i Digni, Jørn Lemvik, er veldig fornøyd med at hele bevilgningen til sivilt samfunn er tilbakeført.

– Jeg er ufattelig glad for at vår mobilisering førte fram. Politikerne fra Venstre og KrF har jobbet godt, sier Lemvik.

Kirkens Nødhjelp er glad for at satsingen på bistand gjennom frivillige organisasjoner er reddet. Organisasjonen mener KrF og Venstre fortjener stor honnør for at de har kjempet for dette i budsjettforhandlingene.

– Å satse på sivilsamfunnet er å satse på gode resultater og bistand direkte til de fattigste. I en tid med verdens største flyktningkatastrofe og en voksende sultkatastrofe på Afrikas horn, er det livsviktig å støtte de gode kreftene som arbeider for å bygge trygge, demokratiske samfunn, sier generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.

– Regjeringen har likevel laget et kutt i bistanden på 1,8 milliarder kroner samtidig som verden opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Det er kortsiktig politikk og svekker Norges bidrag i kampen mot fattigdom, sier Helland.

FN-sambandet fornøyd

– Avtalen betyr at vi kan opprettholde tilbudet vårt til skoler over hele landet, og at norsk offentlighet fremdeles får tilgang til god informasjon om FN og internasjonale spørsmål, sier assisterende generalsekretær i FN-sambandet, Rune Arctander.

I løpet av den siste uka har mer enn 2700 lærere og samarbeidspartnere signert et opprop til støtte for FN-sambandet.

– Vi takker for all støtte, og gleder oss til å fortsette arbeidet med å informere om FN og internasjonale spørsmål. I en tid der klimakrisen, flyktningsituasjonen, menneskerettighetsbrudd, krig og konflikt preger mediene og hverdagen her hjemme, er det viktigere enn noen gang at barn og unge får kunnskap om verden, sier Arctander i en pressemelding.

Norge setter standard

– Det er viktig at Norge setter en standard, og viser at ikke alle flyktningutgifter skal tas på bistandsbudsjettet, sier KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad.

Han viser til at stadig flere land henter penger fra bistandsbudsjettet for å takle økte utgifter til mottak av flytkninger, og mener at Norge med dette budsjettet gir et postivt signal til resten av Europa.

Ropstad varsler også omkamp om kuttene på årets budsjett som ble lagt fram sist fredag.

– Vi anser det som om vi hadde en avtale om bistandsnivået i 2015, sier han.

Aps finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen konstaterer at det ikke var flertall for den profilen på bistandsbudsjettet som H/FrP-regjeringen ønsket.

– Dette er et veldig tydelig signal fra Stortinget om at det ikke aksepterer så store kutt og heller ikke innretningen på kuttene, sier Marthinsen.

– Dårlig signal foran Paris

Miljøpartiet De Grønne (MDG) og SV er de mest kritiske til innholdet i budsjettforliket.

– Meg bekjent er dette det første statsbudsjettet noensinne der det kuttes kraftig i bistanden. Forslaget fra regjeringen var jo helt ekstremt, men selv om Venstre og KrF har klart å tette det største hullet, er det fortsatt et kutt på ett-tusen-åttehundre-millioner kroner. Det er jo et veldig stort kutt, sier MDGs Rasmus Hansson til Bistandsaktuelt.

Han mener at klima og miljø er taperne og at Norge sender et uheldig signal til klimaforhandlingene i Paris.

– At Norge nå skal reise til Paris med dette kuttet i bagasjen er oppsiktsvekkende, og et sterkt signal til de fattige landene. Alle var enige om at noe av det viktigste land som Norge kunne bidra med, var å bygge tillit mellom rike og fattige land. Når vi viser at vi ikke er mer interessert i en grønnere fremtid enn det dette budsjettet signaliserer, hvordan skal vi da forvente at de fattige landene skal være det, spør Hansson retorisk.

Heller ikke SVs finanspolitiske talsperson Snorre Valen vil finne fram godordene. Han mener budsjettet er for dårlig på bistand og på klima og miljø.

– De borgerlige har laget en runddans der Høyre og Frp foreslår ekstreme bistandskutt, så skal vi liksom applaudere når KrF og Venstre halverer kuttene. Det er et skuespill vi ikke ønsker å være med på, sier han.

Publisert: 23.11.2015 18:12:37 Sist oppdatert: 23.11.2015 18:12:37