Faksimile av en av folkefinansieringssidene.

Ny trend inntar Norge - PST er bekymret

Har du en god idé eller vil hjelpe noen som trenger det? Nå kan hvem som helst starte sin egen innsamlingsaksjon på nett. Folkefinansiering inntar Norge, men Innsamlingskontrollen og PST er bekymret for at pengene skal havne i feil lommer.

Av Anne Håskoll-Haugen Sist oppdatert: 12.08.2015 11.21.23

Godhet er i vinden og mange nordmenn vil gjerne hjelpe. Gründeren Jan Olav Ryfetten har startet nettstedet bidra.no, en plattform for alle som vil starte sin egen innsamlingsaksjon til et godt formål eller en forretningsidé.

 – Vi gjør det enklere å bry seg. På bidra.no kan alle bli sin egen innsamlingssjef. Har du en sak du brenner for er det bare å opprette din egen aksjon hos oss og samle inn pengene du trenger, forklarer Ryfetten.

Og på nettstedet er aksjonene allerede i gang. Fembarnsfaren Sigurd som ble lam etter en sykkelulykke samler inn penger for å klare den nye hverdagen. Flora videregående skole samler inn penger for å gi solceller til 1001 hus i Malawi. En filmskaper søker penger for ferdigstilling av en dokumentarfilm, mens Liberalistene vil ha penger til en valgkampanje.

Folkefinansiering

Det er dette som kalles crowdfunding, eller folkefinansiering på norsk. Har du en god idé som vekker entusiasme, kan du samle inn pengene du trenger på en folkefinansieringsplattform. Folkefinansiering brukes til å finansiere både kommersielle, kunstneriske og veldedige prosjekter. For å lykkes må du få oppmerksomhet på sosiale medier.

 – Folk vil engasjere seg. Men vår tids største sløseri er drømmer, gode gjerninger og prosjekter som aldri blir realisert fordi det ikke finnes en arena som fanger dem opp. Vi bygger en slik arena nå. Det er en plattform for gode gjerninger, forteller Ryfetten.

Ifølge en fersk kartlegging av markedet for fundraising i Norge økte de totale inntektene fra folkefinansiering fra 77 til 82 millioner kroner mellom 2012 og 2013. Rapporten er laget av Deloitte som skriver at mange av organisasjonene som har besvart undersøkelsen har planer om å starte med folkefinansiering som innsamlingsmetode.

I tillegg til bidra.no, finnes det i Norge plattformer som Min aksjon, New Jelly og Mums mean business. Internasjonalt finnes hundrevis av innsamlingssider; Kickstarter og Indiegogo er to av de største.

Frivillighet 3.0

Ryfetten har brukt seks år på å utvikle innsamlingssiden. Med seg som sponsorer har han blant andre DnB, PriceWaterHouseCoopers og OneCall. De har alle interesser i innsamlingsmarkedet fordi de håndterer mange av organisasjonenes kontoer, tar revisjonsoppdrag og leverer tjenester for overføringer av penger på mobil.

– Til nå er det bare de største organisasjonene som har hatt teknologi og økonomi til å kjøpe inn og drifte den innsamlingsteknologien vi nå tilbyr. Derfor er dette gull verdt for alle små foreninger som nå kan ha en innsamlingskampanje på lik linje med organisasjoner som Røde Kors eller Norsk Folkehjelp.

Ryfetten mener det både vil styrke og endre frivilligheten i Norge.

 Tilpasser seg staten

– I Norge startet frivilligheten med at private krefter slo seg sammen i foreninger som skulle løse samfunnsutfordringer. Så tok staten over mange av oppgavene og nå styrer de frivilligheten gjennom bevilgninger og tildelinger. Det betyr at organisasjoner løper etter pengene og tilpasser seg statens retningslinjer og behov.

Av den grunnen er det mange viktige tiltak som aldri får støtte, og at tiden igjen er inne for private initiativ i frivilligheten.

 – Tiden har løpt fra organisasjonene, de trenger nyorganisering og innovasjon for å nå de som trenger det mest. Folkefinansiering er fremtidens frivillighet, den snakker direkte til enkeltmennesker og fanger opp behov. Folkefinansiering dreier frivillighet fra et organisasjonsfokus til et formålsfokus, forklarer Ryfetten.

Han mener det vil bli større kamp om folks giverglede i fremtiden.

Mange forsøker å snyte

Bidra.no tar tre prosent av donasjonene som går til veldedige prosjekter. Det dekker bare bankens transaksjonskostnader, ifølge Ryfetten, som sier han ikke ønsker å tjene penger på innsamlingsaksjonene. De kommersielle prosjektene må betale fem prosent ekstra for å benytte seg av plattformen.

– Men hvordan kan de som gir være sikre på at pengene går til formålet, og ikke havner i ”innsamlingssjefens” lomme?

– Det er en utfordring vi har jobbet hardt med. Revisjonsselskapet PriceWaterHouseCooper  har utviklet et dokument på ti sider med kvalitetsrutiner, alle prosjektforslag som kommer inn blir vurdert utfra disse rutinene. Vi har hatt møter med Økokrim og PST. Tilbakemeldingen fra begge var at sjekkrutinene våre er gode.

Så mange som 30 prosent av prosjektene har blitt avvist på mistanke om svindel eller fordi prosjektene ikke er realistiske å få gjennomført.

 – Men når pengene fra innsamlingen er utbetalt, er det likevel opp til hver enkelt å forvalte dem i tråd med det de har lovet?

– Man kan aldri være hundre prosent sikker. Hvis det var kravet, måtte vi lagt ned hele plattformen. Men vi kan tilbakeføre pengene til giverne med et tastetrykk dersom prosjekteieren melder om at det ikke blir noe av, sier Ryfetten. 

Gründeren Jan Olav Ryfetten har startet nettstedet bidra.no.

Folkefinansiering

 

  • Folkefinansiering (engelsk: crowdfunding) er når enkeltpersoner går sammen om å støtte et prosjekt med penger eller andre ressurser. Enkeltpersoner, bedrifter eller organisasjoner kan ta initiativ til prosjektet eller aksjonen som så publiseres og deles via sosiale medier.
  • Man kan søke støtte til alle typer saker og formål; alt fra katastrofehjelp ved flom og jordskjelv, fans som finansierer favorittartister og kunstnere, politiske kampanjer, turer for det lokale skolekorpset, oppstart av små bedrifter osv.

Kilde: Wikipedia

Bedrageri

  • Ifølge norsk lov regnes det som bedrageri og dermed straffbart å bruke innsamlede penger til noe annet enn det man har informert giveren om.
  • Bedrageri er en formuesforbrytelse som går ut på å skaffe seg selv eller andre en uberettiget vinning ved å lure eller forlede noen til å foreta en handling slik at de påføres et tap, eller det oppstår fare for at et tap vil oppstå.
  • Den alminnelige strafferammen for bedrageri er bøter eller fengsel inntil tre år, Ved grovt bedrageri er 6 år maksimumsstraffen. Er utbyttet 100.000 kroner eller mer er dette tilstrekkelig for å anse bedrageriet som grovt.

Kilde: Wikipedia

Med folkefinansiering står vi på terskelen til en økonomisk revolusjon; nå kan mennesker svare på andres økonomiske behov på en måte vi aldri har kunnet tidligere.

Rotem Shneor, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder

Fire om folkefinansiering

Røde Kors: 

– Ingen konkurrent

– Jeg synes det er flott og viktig at folk har mulighet til å bidra der de selv ønsker. Folkefinansieringhar kommet for å bli, og gir også nye impulser til oss som har drevet med mer tradisjonell innsamling, sier Kristine Lund, markedssjef i Norges Røde Kors.

Hun forteller at Røde Kors allerede benytter seg av en lignende plattform som heter minaksjon.rodekors.no, hvor privatpersoner allerede har samlet inn over 15 millioner kroner.

– Vi anser ikke folkefinansiering for å være konkurrenter til de store humanitære organisasjonene. De aller fleste innsamlingene som startes på disse sidene har helt andre formål enn de vi kan tilby, og handler ofte om private hjertesaker og drømmer som kan realiseres ved hjelp av støtte fra andre. Men det Røde Kors kan tilby givere, som ikke alltid folkefinansiering kan, er tillit til at penger som samles inn faktisk går dit de trengs mest.

 

Forsker: 

– Ikke blitt stort i Norge

– Med folkefinansiering står vi på terskelen til en økonomisk revolusjon; nå kan mennesker svare på andres økonomiske behov på en måte vi aldri har kunnet tidligere. Vi kan kalle det  human economics, forklarer Rotem Shneor, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Han har bidratt til en stor undersøkelse om folkefinansiering fra Cambridge University i England og har engasjert seg som leder av den nordiske crowdfundingsalliansen.

– Det finnes rundt 500 aktive nettsider hvor privatpersoner kan samle inn penger. Og markedet for innsamling dobler seg hvert år. Rundt 5.1 milliarder dollar ble samlet inn på verdensbasis bare i 2013. Verdensbanken har anslått at markedet vil være på rundt 93 milliarder innen 2025, sier Shneor.

Desidert mest samles inn i USA, på andre plass ligger Europa, og i bunnen av statistikken ligger Afrika. Men Norge henger også etter:

– Norge står for bare 0,8 promille av det innsamlede beløpet i Europa, og det plasserer oss på bunnen blant landene som er kartlagt i rapporten.

– Hvor mye av dette går til veldedige prosjekter?

– Det er ikke spesifisert i undersøkelsen. Men sosiale saker representerer en stor del av de vellykkede folkefinansieringskampanjene som har blitt kjørt i Norge så langt. Folkefinansiering er fortsatt lite kjent i Norge, og oppfattes som nytt og skummelt. Det er heller ikke mange norske plattformer. Men vi forventer vekst fremover, sier Shneor.

 

Innsamlingskontrollen: 

– Fundraising er ikke for amatører

Børre Hagen er daglig leder i Innsamlingskontrollen;

– Generelt advarer vi mot å gi penger til innsamlinger hvor man ikke har innsyn i hva pengene går til. Folk bør være svært bevisste når de velger hvilke prosjekter de skal støtte. De fleste som bruker folkefinansiering til innsamling er private personer uten en registrert organisasjon. De er derfor heller ikke godkjent av Innsamlingskontrollen.

– Hvordan ser du for deg at markedet skal kontrolleres i fremtiden?

– Det finnes per i dag ingen minstekrav eller felles retningslinjer. Bidra.no tilbyr noe større sikkerhet enn private innsamlinger som drives på facebook eller lignende fordi de evaluerer i det minste prosjektene på forhånd. Men det er behov for bedre kontroll av hvor pengene havner.

– Har Innsamlingskontrollen mottatt klager på folkefinansieringsprosjekter?

– Vi har mottatt fire-fem klager fra publikum. De går blant annet ut på at innsamlede midler settes rett inn på private kontoer. Vi har vurdert å sette noen av innsamlingsaksjonene på OBS-listen, men lot være fordi de innsamlingsansvarlige gikk med på å endre rutiner.

Hagen mener folkefinansiering kan endre innsamlingsmarkedet:

–Størrelsen på summen hver enkelt av oss gir til gode formål er nokså stabil. Det er ikke slik at folk både gir 1000 kroner til Røde Kors, og i tillegg en tusenlapp til et folkefinansieringsprosjekt. Derfor kan organisasjonene bli taperne hvis folk foretrekker å gi direkte til små prosjekter Men det er ikke nødvendigvis best å gi til den mest tårevåte historien, fundraising og prosjektvirksomhet er ikke for amatører, sier Hagen.

 

PST:

– Fare for terrorfinansiering

– Det er mulighet for at slike private innsamlinger kan misbrukes og at pengene kan ende opp som terrorfinansiering. Folkefinansiering er nytt i Norge, så foreløpig har vi ikke sett noe til dette. Men PST vil følge godt med fremover, sier seniorrådgiver Martin Berntsen i Politiets Sikkerhetstjeneste.

Han forteller at PST for syv-åtte år siden hadde en sak oppe i retten, hvor innsamlede penger havnet hos Al Shabab. Men det ble ingen dom den gang.

– PST advarer alle mot å gi penger hvis du ikke er helt sikker på hva de går til. Når pengene først er gitt, er det ofte umulig for oss å finne ut hvor de havner. For PST er tips fra publikum vår viktigste kilde til å etterforske saker, det gjelder hele innsamlingsfeltet, ikke bare folkefinansiering, sier Berntsen. 

Publisert: 12.08.2015 09.07.22 Sist oppdatert: 12.08.2015 11.21.23